Unge om ungdomskriminaliteten: – Bruker liksom ikke pengene på Rolex

Sania Aliza Saddique og Maryam Boukaddour er begge 18 år og elever på Stovner videregående skole.

Begge kjenner til at flere jevnaldrende medelever driver med kriminalitet, men grunnen er sammensatt, erfarer de.

– De har foreldre som ikke har råd til skolebøker, notatbøker og barnehageplass. De får ikke jobber fordi de har utenlandske navn, så de må være kreative, sier Maryam.

– De bruker liksom ikke pengene på en Rolex, legger Sania til.

INGEN BILDER, TAKK: Maryam Boukaddour ønsker ikke å bli avbildet forfra. Foto: Xueqi Pang / VG

Jentene kjenner til disse ungdommene veldig godt. Begge kjenner minst fem til ti personer som selger rusmidler, som hasj eller e-sigaretter i sentrum. Særlig på Grønland.

De er typisk gutter mellom 14 og 18 år, og fra alle hjørner av verden.

Noen av dem er også etnisk norske, og noen er med fordi de tror det er kult å være «gangster», sier jentene. Mens de som faktisk selger, synes egentlig ikke det er noe kult.

Sania har hørt historier om at barn så unge som ni år selger ulovlige e-sigaretter for å tjene penger til familien.

– Jeg har venner som importerte og solgte masse ulovlig e-sigaretter for å hjelpe foreldrene sine med regningene, sier hun.

Mens andre kjøper hasj.

Privat og nedhysjet

VG har snakket med flere unge gutter på Stovner om de kjenner noen som sliter med økonomi hjemme, og kunne tenke seg å fortelle om utfordringene.

Alle vi snakket med pekte oss til nestemann, som henviste oss videre til noen andre.

FRESH FIT: En elev fra videregående sier til VG at kompisen vet mer om dette enn ham. Det sier kompisen også. Foto: Xueqi Pang / VG

18-åringene erfarer at selv om «alle» vet at det selges dop, er temaet svært tabubelagt.

– De lever i sin egen boble og de vil ikke åpne seg. De er sperret av for storsamfunnet, og de fleste er flaue over at de har en sånn situasjon, sier Maryam.

SENTRUM: Sania Shaddique forteller at hasjsalg er en del av hverdagen. Hun har opplevd å bli tilbudt. – Hvis du går forbi Grønland, er det noen som kan spørre om du skal ha et gram. Foto: Xueqi Pang / VG

Hun tror også at det handler om en følelse av verdighet.

– Det er en følelse av at de kan være med å bidra med penger til familien. I disse miljøene får de en følelse av tilhørighet, at de er noen, at de får en viss makt. De tenker at de kan gjøre noe for seg selv. Det er trist at de ikke fant det et annet sted, sier Sania.

Østkanten sliter med fattigdom, og derfor foregår også kriminaliteten her, mener jentene. Det handler kun om miljø, ifølge dem.

– De dealer ikke der de bor, for her er jo også alle slektningene deres. Foreldrene deres vet ikke hva de holder på med, sier Sania.

– Hvor sier de pengene er fra, da?

– De sier at de har jobb, eller er lærling på skolen. Foreldrene har ikke akkurat tid til å dobbeltsjekke om det stemmer. De stoler jo på kiden sin, sier Sania.

IKKE VERST: Jentene føler tilhørighet på Stovner, og mener østkanten er misforstått og stigmatisert. Foto: Xueqi Pang / VG

– Kom og snakk med oss, Sylvi!

Begge jentene mener at Sylvi Listhaug (Frp) er på villspor hvis hun tror at dette handler om kultur, religion eller etnisitet.

Sania blir provosert av at Listhaug ber innvandrere stemme på Frp.

Foto: Xueqi Pang / VG

– Folk skiller ikke så lett mellom partier og politikere. Når man hører norske politikere gå ut og snakke drøyt om oss, som Listhaug ofte gjør, så tenker man at «alle politiker hater oss». Man får veldig mistillit til systemet, og da vil man ikke bidra til det, sier hun.

<-Sylvi Listhaug

Partileder for Fremskrittspartiet

– Hvis du skulle gitt et råd til Listhaug, hva ville det vært?

– Snakk med oss! Vi er rett her! Hvis du virkelig vil ha god politikk for å bekjempe ungdomskriminalitet, så må du snakke med de av oss som lever i miljøer som er utsatt. Du kan ikke sitte på kontoret ditt og synse deg fram til en løsning. Tusen takk for meg, sier Sania.

Listhaug svarer:

– Jeg har kontakt med ulike innvandrermiljøer og personer med innvandrerbakgrunn, og synes det er viktig å få ulike perspektiver. Det er selvsagt ulike meninger blant personer med innvandrerbakgrunn og det er viktig at dette kommer frem. Jeg vil gjerne invitere Sania til et møte dersom hun er interessert i det.

Listhaug utdyper

– Frp ønsker at alle innbyggere i Norge skal kunne ha frihet og trygghet til å leve livet slik de vil, helt uavhengig av hvilken bakgrunn, etnisitet eller religion man har. Derfor er det så viktig at vi politikere tør å diskutere de store integreringsutfordringene vi har i samfunnet vårt. Altfor mange med innvandrerbakgrunn lever i ufrihet og i områder med høy kriminalitet, og etter det siste besøket mitt på Grønland har jeg fått flere henvendelser fra personer med innvandrerbakgrunn som mener det er viktig og riktig at Fremskrittspartiet setter fokus på dette.

– De aller fleste er lovlydige borgere som ønsker gode liv i Norge, men dessverre er personer med innvandrerbakgrunn overrepresentert i kriminalstatistikken. Vi må være ærlige på at noen miljøer er mer utsatt enn andre, og det ser det faktisk ut som vi er enige om. I noen innvandrermiljøer finner man æreskultur, mer oppdragervold og en mer mannssjåvinistisk voldskultur. Dette er problemer vi må snakke åpent om dersom vi skal finne de rette løsningene. I Sverige forsøkte de å ikke snakke om sånt fordi mange syntes det ble ubehagelig, og det gikk fryktelig galt. Jeg forstår at det kan være ubehagelig for noen at dette adresseres, men det er helt nødvendig å gjøre det.