Ungdomskriminalitet: Vi må snakke om det som faktisk virker

Strengere straffer og lavere kriminell lavalder kan gi en følelse av handlekraft, men det løser ikke de underliggende problemene, skriver politimester Cecilie Lilaas-Skari. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB

Det er forståelig at folk reagerer på alvorlige lovbrudd, men enkeltsaker må ikke definere hele bildet.

Debatten om ungdomskriminalitet preges av følelser og fokus på enkeltsaker. Det ropes om lavere kriminell lavalder og strengere straffer. Som politimester i Øst politidistrikt deler jeg bekymringen for alvorlige lovbrudd blant ungdom, men jeg frykter at jakten på raske løsninger overskygger det som faktisk virker.

Kriminalitet rammer, også når tallene er lave

Det bor 75.500 barn og unge mellom 10 og 17 år i vårt distrikt. Kun rundt 2 prosent har vært involvert i kriminalitet, og de fleste ungdommer er lovlydige. I 2025 har vi pr. 30. juni registrert 903 unike gjerningspersoner under 18 år som har begått ett eller flere lovbrudd. Av disse er ni personer registrert med ti eller flere forhold.

Selv om få ungdommer begår kriminalitet, er konsekvensene for ofrene store. Ett ran, én voldshendelse eller én trussel kan skape utrygghet for enkeltpersoner og lokalsamfunn. Derfor er det alvorlig hver gang et barn eller en ungdom utsettes for kriminalitet.

Jeg forstår behovet for tydelige reaksjoner. Ved de groveste lovbruddene er tøffe tiltak nødvendige, noen ganger må det mer enn dialog til. Det nye ungdomsfengselet på Evje viser at det er mulig å kombinere straff med rehabilitering, innenfor rammer som tar høyde for ungdommens alder og utviklingsbehov. Tilsvarende er rask reaksjon sentralt når vi tyr til denne type reaksjon overfor barn og unge.

Når vi løfter frem tall og fakta, er det ikke for å bagatellisere, men for å forstå og sette inn riktige tiltak. Vi må hjelpe ofre, og vi må få ungdom som trenger hjelp, tilbake på rett spor med riktig innsats.

Vi må skille mellom grupper

De fleste ungdommer som begår lovbrudd, gjør det én eller få ganger. Mange slutter med kriminell adferd når de får utdanning, jobb og stabile rammer. Her har vi gode virkemidler i samarbeid med skole, barnevern, kommune og politi.

Men vi har også en liten gruppe som begår gjentatt og grov kriminalitet før fylte 15 år. Disse ungdommene er ofte kjent for politi og barnevern og påvirker miljøene rundt seg negativt.

Flere tiltak for ungdom under 15 år er samtykkebaserte. Hvis ungdom og foreldre sier nei, er handlingsrommet begrenset. God dialog og samarbeid med foreldrene er avgjørende for å lykkes.

Forebygging virker – men må komme tidlig nok

Forebyggende enheter i politiet kjenner miljøene godt og samarbeider tett med skole, barnevern og andre. Når ungdom under 15 begår kriminalitet, vurderer vi alvorlighetsgrad og setter inn tiltak. I mindre alvorlige saker kan en samtale med foreldrene være nok. I mer alvorlige saker kobles barnevernet inn, og tiltak som oppholdsforbud med fotlenke kan benyttes.

Vi har gode erfaringer med ungdomsplaner i konfliktrådet, hvor skole, politi, barnevern og foreldre lager en plan med konkrete krav og oppfølging som innetider, møteplikt, rusprøver og tilbud om sinnemestringskurs.

Et annet eksempel er sommerjobbprosjekter, som gir ungdom mestring og har god forebyggende effekt.

Som Storberget-rapporten understreker, er tidlig innsats avgjørende for å hjelpe ungdom ut av kriminalitetsspiraler.

Når ungdom bikker 15 år

Fra fylte 15 år kan ungdom straffeforfølges. Da har vi flere virkemidler som ungdomsstraff, eget hurtigspor i rettssystemet og tettere oppfølging av jurister og etterforskere spesialisert på ungdomskriminalitet. Men også her er hovedmålet forebygging, ikke bare straff.

Noen ungdommer trekkes inn i kriminalitet etter selv å ha vært utsatt for vold eller trusler. For å bryte voldsspiraler tilbyr vi gjennom politiets trygghetsprogram tett oppfølging til ungdom i fare for å gå fra offer til gjerningsperson. Programmet er etablert i Oslo. Et lignende tiltak i Øst politidistrikt vil styrke beskyttelsen av utsatte ungdommer.

Sinnemestringskurs i regi av Konfliktrådet og Friomsorgen er også et tiltak vi gjerne skulle sett mer av i vårt distrikt. Både fagfolk og ungdommer gir gode tilbakemeldinger – det øker forståelsen for egen adferd og kan bidra til varig endring. Når forutsetningene er til stede, ser vi at kurset kan være med på å snu negative mønstre.

Vi må handle kunnskapsbasert

Tross tilgang til flere virkemidler og tett samhandling med skole, helse, kommune og barnevern, må vi erkjenne at vi ikke alltid lykkes så godt som vi skulle ønske med det forebyggende arbeidet.

Det er forståelig at folk reagerer på alvorlige lovbrudd, men enkeltsaker må ikke definere hele bildet. Vi må spørre: Hva virker? Hvordan hjelpe ungdom tilbake på rett spor? Og hvordan ta felles samfunnsansvar?

Strengere straffer og lavere kriminell lavalder kan gi en følelse av handlekraft, men det løser ikke de underliggende problemene. For å bekjempe ungdomskriminalitet må vi gjøre mer av det som virker – og aldri glemme at bak hver sak finnes et ungt menneske med mulighet for endring.