Ungdomskriminalitet: Vi må forstå hvor stor påvirkning sosiale medier har

Sosiale mediers påvirkning er kanskje en av de største endringene de siste ti årene, og det er med på å bidra til utvikling av «svenske tilstander» i Norge, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Emilie Holtet, NTB

Vi i politiet er bekymret for påvirkning gjennom det vi kan kalle «gangsterkultur».

Det har vært mye fokus på svenske kriminelle nettverk og kobling mot ungdomskriminalitet i Norge. Vi i politiet ser at ungdomskriminaliteten endrer seg. Det er flere grunner til det, men noe av det vi er bekymret for, er påvirkning gjennom det vi kan kalle «gangsterkultur».

Her har man en tydelig strategi på å bruke sosiale medier til å fremme en spesiell kultur og æreskodeks. Man forherliger hvor bra det er å være en del av et kriminelt nettverk gjennom å vise frem penger, våpen, statussymboler og raske biler.

Musikken er en viktig del av denne merkevarebyggingen, og flere kjente rapartister, med stor påvirkningskraft, er formidlere av en slik kultur og adferd gjennom «gangster-rap».

Straff når kodeksen brytes

Frykt er også et viktig element i gangsterkulturen.

I Sverige ser man at kriminelle gjenger kan bruke ydmykelser, vold eller sågar drap som straff når kodeksen brytes. Det har også skjedd med svært unge mennesker. Det blir filmet og publisert på sosiale medier.

Slik fremmer man et verdisett og en egen kultur som viser hvordan man sanksjonerer de som ikke følger æreskodeksen. Man statuerer brutale eksempler på straff. Det skaper stor frykt.

Digitalt til stede

Sosiale mediers påvirkning er kanskje en av de største endringene de siste ti årene, og det er med på å bidra til utvikling av «svenske tilstander» i Norge. Det skjer fort, det spres til mange, og det spres over landegrensene.

Derfor er det viktig at politiet også er digitalt til stede. Vi må forstå hvor stor påvirkning sosiale medier, rappere og influensere har, og hvor effektivt dette er som kommunikasjonsmiddel.

Ungdom adopterer æreskodeks

I Vest politidistrikt ser vi inspirasjon fra gangsterkulturen. Ungdom kan bli banket opp og ydmyket for så å oppleve at dette blir filmet og spredt på sosiale medier.

En annen virkning i norske ungdomsmiljøer er det man kaller «snitche-kultur». Det vil si at man ikke skal si fra om noe man har observert eller selv blitt utsatt for, av frykt for negative konsekvenser som mobbing, vold og utestenging fra sosialt fellesskap.

Også foreldre vegrer seg i større grad for å fortelle hva ungdommen har vært utsatt for, av frykt for konsekvensene.

Dette er en form for æreskodeks i gangsterkulturen som er adoptert av ungdom, uavhengig av hvem de er, og det kan gjøre det lettere for de kriminelle å slippe unna.

Disse fenomenene er med på å tilrettelegge for kriminelle nettverk og utnyttelse av ungdom.

Motivasjon i profitt

Den viktigste motivasjonen for kriminalitet er profitt. Noe av det som fortsatt gir stor profitt, er narkotika, og noen ganger benytter man seg av de yngste til å frakte eller selge narkotika.

Mange av de ungdommene politiet treffer, tror at narkotika er ufarlig og lovlig. Det lokkes med raske penger og statussymboler. Den farlige baksiden er at man risikerer å havne i gjeld. Da strammes det til, og man blir tvunget til å gjøre oppgaver man egentlig ikke vil.

Hvilket samfunn skal barna vokse opp i?

Vi må våkne og bestemme oss for hvilket samfunn vi vil at barna våre skal vokse opp i. Vi har vært utydelige i forhold til narkotika de siste fem til ti årene. Ungdom blir påvirket av det, og bagatelliserer farene.

Nå ser vi kanskje noen av konsekvensene. Vi vet at narkotikabruk øker. Et økt narkotikamarked betyr større profitt. Det vet kriminelle nettverk å utnytte, enten de er svenske, østeuropeiske eller norske. De vil selge narkotika i Norge.

Det er et bedrag å tro at konsekvensene av å drive med narkotika ikke er farlige. Vi som voksne må tørre å gi beskjed om det.