Undrer meg over valget av artist til denne barne­festi­valen

Hvert år samles tusenvis av glade mennesker på Bystranda i Kristiansand for å nyte sol, sommer og en enestående stemning. Palmesus Junior er markedsført som Norges største strandfest for barn og unge – et rusfritt arrangement hvor både små og store kan kjenne på festivalfølelsen i trygge omgivelser.

Kontrasten er stor fra artistene Bjørnis og Paw Patrol til Marcus Mosele – bedre kjent som Kamelen. Jeg som far til tre deltakende barn i alderen 9-13 år undrer over valget av artist til denne barnefestivalen. Dette er ikke et innlegg fra en bitter forelder, men en far som oppriktig vil barn og unge vel.

Kamelen er en av landets mest populære artister. Men han er også kontroversiell. Min 13 årige sønn reagerte på at nyhetsanker startet opptreden med å lese opp tiltaler fra Bergen tingrett, akkompagnert av sceneeffekter som lys, lyd og sirener. Ifølge media har Kamelen en bakgrunn som inkluderer dommer for vold, trusler, heleri og forulemping av politiet.

Musikken hans – kjent og spilt blant tusenvis – inneholder gjentatte referanser til kriminalitet, kvinnenedverdigende språk, politihat og glorifisering av en rå og destruktiv livsstil. Sett i lys av dette fremstår opptreden hans særdeles «umusikalsk». I boken «Til Alla dør» av Diamant Salihu beskrives virkeligheten hos svenske kriminelle gjenger. Her brukes kjente rap-musikere til å forsterke voldskultur, rekruttere barn til kriminelle nettverk, romantisere gjenglivet og gi barn en følelse av tilhørighet hos kriminelle.

Under konserten på Palmesus ble blant annet låten «Si Ingenting» spilt til dansende barn og voksne – med tekstlinjer som oppfordrer til taushet i kriminelle miljøer og viser tydelig forakt for politi og autoriteter.

Fra lydanlegget kunne man høre:

«Om tøsen din sin blowjob, den strykar»

«Holder opp din kone, får din datter til å suge pikk»

«Hon er søt, kroppen lokker meg / Inni klubben der hon rister og bare blotter seg»

Jeg undres. Hva slags signaler sender vi til barna og ungdommene, ja - til og med voksne, som står foran scenen og roper med på dette?

La det være sagt: Kamelen har i enkelte låter vist sårbarhet og advart mot livet på kanten – men det var ikke denne siden som ble presentert fra scenen i Kristiansand. Det var ikke refleksjon eller kunstnerisk frihet – men opphøyelse.

Min 13 årige sønn oppfattet budskapet fra scenen som forherligelse av det kriminelle livet. Barn trenger gode forbilder som formidler trygghet.

I et samfunn der vi kjemper for å bedre ungdoms psykiske helse, forebygge kriminalitet og styrke gode rollemodeller, er det uforståelig at en barnevennlig festival velger å promotere artister som står i skarp kontrast til dette. Dette handler ikke om sensur – det handler om bevissthet og samfunnsansvar.

Festivalarrangører må ta på alvor hvilken makt musikk og scenekunst har – spesielt på unge sinn. De kan ikke både selge billetter til barnefamilier og samtidig ignorere hvilket innhold de serverer dem.

Musikk er makt. Musikk former holdninger hos barn og unge. Det gjør festivaler også.