Underforbruk av BPA i Kristiansand

NRK og Fædrelandsvennen har nok en gang tatt opp ordningen med BPA (brukerstyrt personlig assistent) i Kristiansand. Saken omhandler en gutt på 16 år. Moren mener at sønnen ikke kan flytte til bemannet bolig slik Kristiansand kommune ønsker.

Familien har hatt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) hjemme hele døgnet for å hjelpe Maximilian som er lettere psykisk utviklingshemmet og har cerebral parese.

Dette tilbudet vil ikke kommunen gi lengre.

«Helsedirektør i Kristiansand Brede Skaalerud sier han har forståelse for familien, men at kommunen må gjøre tøffe prioriteringer,» skrev NRK blant annet.

Å ha «forståelse for» utløser ingen rettigheter og medfører ingen endring for dem som ikke får mulighet til å leve et mest mulig likestilt og verdig liv. Munnhell hjelper ingen!

Det kan synes som om embetsverket i Kristiansand ønsker å samle mennesker med nedsatt funksjonsevne i boligkompleks for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kanskje slik at det blir enklere for ansatte i kommunen å utføre sitt arbeid? De slipper å reise rundt til sine brukere. Kanskje det handler om besparelser i stramme kommunale budsjetter?

Men, aller mest handler det kanskje om manglende likeverd, menneskesyn og holdninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne?

Man går uansett baklengs inn i fremtiden i Kristiansand.

I denne sammenheng er det verdt å nevne at det er gått mer enn 30 år siden Stortinget vedtok å avvikle institusjonene for utviklingshemmede, i den såkalte HVPU-reformen. Intensjonen bak reformen var blant annet at mennesker med utviklingshemming skulle få samme levekår og ha samme krav til boligstandard som andre mennesker i samfunnet vårt. Ansvaret ble overført fra fylkeskommunene til kommunene. Institusjoner ble nedlagt. De som hadde bodd på disse ble flyttet over til alminnelige boliger i sine hjemstedskommuner.

Det kan synes som om Kristiansand kommune er i ferd med å reversere denne reformen i sin praksis. Ofte synliggjort i forvaltningen av BPA-ordningen. Og kutt i hjemmetjenester, som Praktisk bistand. Det kan synes som om mennesker med nedsatt funksjonsevne er blitt salderingspost i de kommunale budsjettforhandlingene, uten alt for høylytte protester fra politikerne.

Det kan også synes som overnevnte ikke tar regjeringen sine løfter om å inkorporere CRPD i norsk lov på alvor.

Regjeringen har i sin tiltredelsesplattform fra 2021 slått fast at den vil inkorporere Convention on the rights of persons with disabilities (CRPD) i norsk lov. Både AP og SP har programfestet dette. Regjeringen nedsatte et juridisk ekspertutvalg, de begynte sitt arbeid i desember 2022. I januar 2024 mottok kultur- og likestillingsminister Jaffery (Ap) rapporten fra utvalget. Et flertall anbefalte at konvensjonen inkorporeres i menneskerettsloven, slik at funksjonshemmedes rettigheter skal få samme styrke som kvinne- og barnekonvensjonene.

En slik reform vil kunne fremme konvensjonens lov om at alle funksjonshemmede skal nyte godt av alle menneskerettighetene, sa utvalgsleder og høyesterettsdommer Indreberg under overleveringen av rapporten.

En åpen høring ble avsluttet i juni 2024. Tilbakemeldingene fra brukerorganisasjonene, og FN, var veldig ensrettet og klare på at konvensjonen må inkorporeres. Stortinget har også bedt regjeringen legge saken frem innen utgangen av 2024. Det «rekker ikke» regjeringen, ifølge helseminister Vestre (Ap).

Slagord som: «Regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkludert i samfunnet», synes for hver dag som går å bli stadig mer tomme ord.

Om regjeringen ikke holder sitt løfte er CRPD den eneste ratifiserte FN-konvensjonen om ikke diskriminering av minoritetsgrupper som ikke er tatt inn i norsk lov. Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen er tatt inn i menneskerettsloven med forrang.

Dette kan ikke oppfattes som annet enn diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og en klar melding om at funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke er like viktige som andres.

Det er et faktum at 15 prosent av befolkningen i Norge lever med en funksjonsnedsettelse. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er Norges største minoritet.

Det er viktig med denne form for rettsbeskyttelse, den ville kunne sikre at kommuner må ta hensyn til konvensjonens bestemmelser i sin utøvelse av tjenester.

Eksempelvis i forhold til bruk av BPA-ordningen i Kristiansand.

Embetsverket sine kutt overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne signaliserer med all tydelighet at mennesker med nedsatt funksjonsevne har mindre verdi enn funksjonsfriske for embetsverket, og mange politikere i Kristiansand.

At man inkorporerer CRPD i norsk lov er avgjørende. Munnhell som har «forståelse for» vil ikke være gangbar retorikk. Man får ikke lenger mulighet til å innskrenke menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og samtidig klare å komme seg unna med dette. Om konvensjonen er juridisk bindende, kan man i større grad påse at mennesker med nedsatt funksjonsevne sine menneskerettigheter blir håndhevet, ikke som i Kristiansand at menneskerettigheter blir en stor salderingspost i et stramt budsjett.

Å innlemme CRPD i norsk lov handler om å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne samme rettigheter som alle andre. Det handler ikke om å gi dem flere og andre rettigheter enn funksjonsfriske. Slik noen kanskje synes å tro?

Til syvende og sist handler dette om hvert eneste menneske sitt iboende menneskeverd. Det handler om menneskerettigheter, rett og slett.

Alt for mange mennesker i Kristiansand får ikke mulighet til å leve sine liv på en verdig og mest mulig likestilt måte med funksjonsfriske veldig ofte.

Det handler om prioriteringer.

Det handler menneskeverd.

Det handler om likestilling i et såkalt «demokratisk» samfunn.