Ulverettssaken: Mener «jegerprat» og dialekt er feiltolket

Økokrim har brukt mye tid i retten på å vise fram meldinger og avlytting av mennene. De mener dette beviser at jakten var planlagt.

Forsvarerne mener derimot at politiet ikke forstår hvordan folk på bygda snakker sammen og hvordan de bruker naturen til både jakt, hobby og rekreasjon.

Ingen av de ti mennene erkjenner straffskyld for organisert ulovlig ulvejakt i januar 2025.

Én av de tiltalte har likevel innrømmet at han skjøt et dyr, men han nekter for å ha deltatt i ulovlig ulvejakt.

Etter at Økokrim mandag brukte hele dagen på å legge frem sine bevis, var det i dag forsvarernes tur i Romerike og Glåmdal tingrett.

Mener Økokrim tolker meldinger feil

Et sentralt punkt i saken er de mange tekstmeldingene mellom mennene.

Økokrim mener disse viser planer om ulovlig jakt, men forsvarerne mener de har presentert et helt feil bilde for retten.

Anne Marie Sundby som er forsvarer for mannen som har innrømmet å ha skutt et dyr, sa i retten i dag at det er viktig å forstå hvordan jegere snakker sammen.

– Mye av det som er skrevet er bare «jegerprat», tøys, skryt og overdrivelser. Man må også skjønne dialekten for å forstå hva de egentlig mener.

Forsvarerne mener det er helt naturlig at folk på bygda følger med på ulven og varsler hverandre hvis de ser rovdyr i området.

De mener at det ikke er uvanlig at det da blir brukt viltkameraer og sporing i dette.

Sundby mener dette handler om å vite hva slags dyr som er i skogområdene, og at det påvirker om barnet skal leke på tunet eller om man kan slippe ut hunden.

– Det er ikke ulovlig å ikke like ulv, sa Helge Hartz, som også er en av forsvarerne.

Han sier at hans klient kontaktet Statens naturoppsyn (SNO) for å varsle at det var ulv i området for å få dem til å undersøke saken.

Forsvareren mener det er unaturlig å varsle myndighetene hvis man planlegger å bryte loven.

Avviser anklager om «mafiagruppe»

Økokrim mener mennene fungerte som en profesjonell kriminell gruppe, og har tiltalt de ti mennene etter mafiaparagrafen, §79c i straffeloven.

Mandag la Økokrim frem flere såkalte «heatsmaps» for retten som viser flere av de tiltaltes bevegelser 6. og 7. januar 2025 da det ifølge tiltalen ble felt en hannulv og en tispe.

Advokat Petar Sekulic mener bevisene fra skogen viser det motsatte.

– Hvis dette var en profesjonell gruppe, ville de gitt hverandre beskjed med en gang en ulv var skutt.

Bevisene viser at flere fortsatt lette etter ulven i mange timer etter at den allerede var død. Det tyder på at de ikke samarbeidet slik Økokrim påstår, sa Sekulic.

Han forklarte at mennene var i skogen av lovlige grunner, som å trene hunder og jakte rev.

Jørn Mejdell Jakobsen forsvarer en mann i 50-årene.

– Det er viktig å merke seg at min klient er tiltalt for medvirkning til og ikke samhandling og samvirke i aktiv jakt. Min klient har bare hatt kontakt med en av de andre tiltalte i denne saken, sier Mejdell Jakobsen.

Han sier også at han er bekymret for at det har gått prestisje i denne saken for å få dem dømt for å statuere et eksempel i slike saker en gang for alle.

Tvil om ulvene var ekte

Forsvaret trakk i dag også frem stor usikkerhet om dyrenes opphav.

De har bedt om nye DNA-analyser fordi de mener det kan være snakk om «hybrider» – altså en blanding mellom hund og ulv.

Universitetet i København jobber nå under saken med å utarbeide en fullstendig DNA-profil av prøvene som er tatt av ulvetispa som er funnet, og av prøvene som er tatt av hannulven. Resultatene av disse er ventet i slutten av mai.

Flere av forsvarerne pekte på at man må vite nøyaktig hva slags dyr som er felt, og at hybridulver ikke inngår i vern av fredet rovvilt. De argumenterte derfor for retten ikke kan dømme dem for ulovlig ulvejakt.

Økokrim mener på sin side at ulven er fredet uansett om den har hund i genene eller ikke – fram til at myndighetene bestemmer noe annet. Og mener også at prøvesvar allerede viser at det er ulv.

• Er ulvene «ekte» er det store spørsmålet under rettssaken. Les mer om ulvenes DNA i denne saken: