Ukrainerne ekspress-integreres i Norge. Det har ikke gått særlig bra.

Det går for raskt i svingene når over 75.000 ukrainere nå sklir igjennom det norske integreringssystemet.

Det har strømmet tusenvis av ukrainske flyktninger til Nasjonalt mottakssenter i Råde. De har fått midlertidig beskyttelse i Norge. Men nå har mange vært så lenge at de må klare seg selv i det norske samfunnet. Mange har fått et redusert integreringstilbud og sliter med å få jobb. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Da flyktningstrømmen traff Norge, måtte myndighetene ta grep. En rekke midlertidige unntak og snarveier kom på plass for at norske kommuner skulle kunne ta imot tusenvis av krigsflyktninger på kort tid. Men nå slår dette tilbake på de ukrainske flyktningene.

De får et dårligere integreringstilbud, færre norsktimer og sliter med å få jobb, viser ferske rapporter.

– Ukrainerne har bare midlertidig beskyttelse. Myndighetene ønsker at de reiser tilbake når det blir mulig. Derfor er det lettere å være litt mindre ambisiøs for denne gruppen, forteller Fafo-forsker Guri Tyldum.

Dermed legger man kanskje ikke ned det ekstra arbeidet og ressursene som må til for å sikre varig tilknytning.

Nøkkelen er her det norske arbeidsmarkedet. Og det krever mye innsats å få plass i.

Hurtigspor med dårlige resultater

Denne uken la Fafo frem to rapporter om norsk integrering. De kommer med klare advarsler: 75.000 ukrainere sklir nå gjennom det norske integreringssystemet. Men det går for raskt i svingene. Kun halvparten av kommunene gir ukrainere samme introtilbud som andre flyktninger.

Den ene rapporten avdekker at 9 av 10 ukrainere får et forkortet introduksjonsprogram, som egentlig er ment for flyktninger med mye utdannelse og kompetanse fra før.

Resultatet ser man her:

– Man avslutter programmet før de har lært nok til å få en OK jobb og mulighet for stabil tilknytning til arbeid, antyder Guri Tyldum.

For det har ikke gått særlig bra:

• Kun 46 prosent fikk arbeid etter kortprogrammet. Kun 1 av 100 fortsatte med utdanning.
• Det normale for alle flyktninggrupper er at 65 prosent ender i arbeid etter ett år etter avsluttet introkurs.
• Blant ukrainerne med bare et halvt års introkurs endte kun 22 prosent i arbeid.

Andre funn i rapportene er dette:

• Ukrainere får i snitt 637 timer med tiltak. Flyktninger fra andre land med samme utdanningsnivå får 880 timer.
• Kun 40 prosent av kommunene tilbyr samfunnskunnskap eller livsmestring for ukrainske flyktninger.
• Ukrainere får dårligere norskopplæring. Kun 1 av 3 kommuner tilbyr norskkurs på kveld og i helger.
• Mindre av halvparten av kommunene har undervisning som kreves for samordnet opptak.
• Foreldreveiledning er obligatorisk i introkurs. Men ukrainere får et kortere kurs. 2 av 10 kommuner tilbyr ikke slike kurs.
• Det er stor mangel på lærere og karriereveiledere i kommunene.
• Få ukrainere får et tilpasset tilbud, særlig personer med helseutfordringer.

Hvilke konsekvenser kan dette få?

Dette sier forskeren om situasjonen

– Faren er at vi får en betydelig gruppe ukrainere som ikke lærer seg norsk. De klarer da enten ikke å finne seg arbeid i det hele tatt. Eller så ender de i delene av arbeidsmarkedet hvor kontraktene er korte og uformelle, alt uforutsigbart og lønnen er lav, advarer Tyldum.

Forskningen viser samtidig at det lønner seg å investere i integrering:

• Kommuner som tilbyr flere timer i introkurs, får flere ukrainere i arbeid.
• Mest betydning har antall timer med norsk.

For selv om kommunene har anledning til å strippe ned tilbudet for å klare å bosette rekordmange ukrainere, kan det bli dyrt i lengden.

– Hvis vi tror at de skal hjem igjen om to år, er det kanskje ikke så farlig. Men hvis de ikke returnerer, har vi potensielt et ganske stort problem om noe år.

Fafo-forskeren tror nemlig at mange ukrainere vil bli i Norge selv om det blir fred i hjemlandet. I 2023 svarte 1 av 3 ukrainere at de ser for seg en fremtid i Norge.

– Jeg har jobbet med migrasjon og retur av flyktninger i over 15 år. Og jeg kommer til å bli overrasket hvis det blir noen betydelige retur til Ukraina når det en gang blir mulig.

At halvparten returnerer, er det optimistiske scenario, mener Tyldum.