Ukrainas røde linje: – Vi gir ikke bort mer land til Putin

1 month ago 20

Ukraina har trukket opp flere røde linjer i forhandlingene om en mulig våpenhvile med Russland, og den viktigste er klar: Ingen nye territorielle innrømmelser til Moskva.

– Vi er virkelig villige til å skape fred, men vi trenger en langvarig fred, ikke en kort våpenhvile. Vi ønsker ikke at våre barn skal kjempe denne kampen, sier en høytstående ukrainsk kilde til The Independent.

Kilden, som avisen sier anonymiseres for egen sikkerhet, legger til:

– Putin spiller spill. Vi har gjort et sterkt trekk – nå er det hans tur.

Mandag bekrefter presidentene Donald Trump og Vladimir Putin at de vil snakke sammen over telefon førstkommende tirsdag.

Realisme og røde linjer

Ukraina har denne uken godtatt et amerikansk forslag om en 30-dagers våpenhvile, men president Vladimir Putin har foreløpig ikke gitt et klart svar.

I stedet har han kommet med flere betingelser og «nyanser» som ukrainerne oppfatter som forsøk på å trenere prosessen.

Michael Reynolds / EPA & Alexander Kazakov, Kreml Pool via AP

Ukrainske myndigheter har innsett at de nåværende frontlinjene kan fryses, med Russland som holder på noe territorium inntil videre for at en våpenhvile skal fungere.

Å gi fra seg ytterligere territorium er en rød linje, sier den ukrainske tjenestemannen til The Telegraph:

– Det er ikke rimelig å kreve at for eksempel Zaporizjzja eller Kherson skal overgis fullstendig – det høres ut som et «fuck off» til oss.

Det samme har en annen høytstående ukrainsk tjenestemann sagt til Politico tidligere i uken.

– Hvis du spør om Ukraina vil akseptere at noe av landets territorium tilhører Russland, så nei, Ukraina vil ikke akseptere dette, sa kilden til Politico.

Uttalelsen kom etter at USAs utenriksminister Marco Rubio uttalte at Kyiv må forvente å gi fra seg land for å oppnå fred.

Marco Rubio

USAs utenriksminister

Bortførte barn og sivile fanger

En annen rød linje for Ukraina er kravet om at tusenvis av ukrainske barn som er bortført til Russland, må returneres.

Den ukrainske regjeringen har dokumentert at minst 20.000 barn er tatt til Russland eller russisk-okkuperte områder uten samtykke fra familie eller verger siden krigen begynte.

De kaller bortføringene en krigsforbrytelse som oppfyller FNs traktatdefinisjon av folkemord.

– Mens Ukraina kjemper for overlevelse, bygger Russland sin hær ikke bare med soldater, men med stjålne barn, sier Mykola Kuleba fra organisasjonen Save Ukraine.

Les også: Musks budsjettkutt stanser redning av ukrainske barn

Organisasjonen har klart å lokalisere og hente tilbake over 600 barn siden den fullskala invasjonen startet. I tillegg har initiativet Bring Kids Back så langt sett 1243 barn returnert fra deportasjon, tvangsoverføringer eller midlertidig okkuperte territorier.

Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre mot president Vladimir Putin og hans barneombud Maria Lvova-Belova. Arrestordren ble utstedt i mars 2023 for krigsforbrytelser.

Ukraina krever også at tusenvis av sivile som holdes i russiske interneringsleirer, må løslates. Ifølge Senteret for sivile friheter, som vant Nobels fredspris i 2022, er minst 8.000 ukrainske sivile holdt i 70 forskjellige russiske interneringssentre i okkuperte områder og i Russland.

– Løslatelsen av sivile bør være uten betingelser som en del av avtalen, sier Vyacheslav Likhachev fra senteret til The Independent.

Vyacheslav Likhachev

Trump og Putin skal snakke sammen

Donald Trumps spesialutsending Steve Witkoff sier at den amerikanske presidenten vil ha en telefonsamtale med Vladimir Putin i løpet av denne uken.

– Jeg forventer at det vil bli en samtale mellom begge presidentene denne uken, sa Witkoff.

Steve Witkoff

USAs spesialutsending

Witkoff, som hadde et møte med Putin på torsdag, beskrev samtalen som «positiv» og sa at USA er «i diskusjoner» med både europeiske land og Russland om de fire regionene i Ukraina som Russland gjør krav på.

Samtidig advarer Finlands president Alexander Stubb om at sjansene for at Putin vil delta i fredsforhandlinger er «elendige».

– Han ønsker ikke våpenhvile, han ønsker ikke fred. Hans opprinnelige mål var i hovedsak å ødelegge Ukrainas uavhengige suverenitet og territorielle integritet. I hovedsak at Ukraina skulle opphøre å eksistere, sier Stubb til BBC søndag.

"I don't think Putin wants a ceasefire, Putin doesn't want peace" Finland President Alexander Stubb says the Russia's President Putin still wants Ukraine to "cease to exist" #BBCLauraK bbc.in/4ktIwJQ

Europeisk fredsstyrke planlegges

Mens USA forsøker å megle fram en våpenhvile, jobber Storbritannia og Frankrike med planer om en internasjonal fredsstyrke som kan utplasseres i Ukraina for å håndheve en eventuell fredsavtale.

Ifølge Sunday Times ble det under et virtuelt møte i går diskutert planer om en fredsstyrke på over 10.000 soldater.

Frankrikes president Emmanuel Macron understreker at det er Kyiv, ikke Moskva, som skal bestemme om fredsstyrker skal utplasseres i Ukraina.

– Ukraina er suverent. Hvis de ber om allierte styrker på sitt territorium, er det ikke noe Russland skal akseptere eller ikke, sa Macron til franske medier sent lørdag kveld.

Emmanuel Macron

Frankrikes president

En eventuell fredsstyrke, ifølge presidenten, vil bestå av «noen tusen soldater per land» som skulle utplasseres på nøkkelsteder, og la til at flere europeiske og ikke-europeiske land var interessert i å delta.

Et stort spørsmål er hvorvidt USA vil kunne overtales til å bidra militært, noe Trump-administrasjonen lenge har avvist. Tidligere britisk diplomat Lord Peter Ricketts advarer om at en europeisk fredsstyrke i Ukraina ville kunne fremprovosere en «betydelig risiko» uten amerikansk støtte.

– Jeg tror ikke Trump kommer til å gi den typen forpliktelse. Jeg beundrer arbeidet som legges ned i det, men jeg tror en kampstyrke er en betydelig risiko uten en klar amerikansk garanti, sa Ricketts til Sky News.

Read Entire Article