Aldri opplevd så tidlig vår: – Hva skjer hvis ikke vi tilpasser oss?

– Vi her kan ikke huske at våren har kommet så tidlig noen gang, sier solbærbonde Stine Mølstad (54).

På Nes på Hedmarken har hun drevet solbærgården hun selv vokste opp på i 20 år.

Nå har buskene grønne blader og blomsterknopper, én måned tidligere enn hun hadde regnet med.

At hun opplever tidlig vår stemmer godt overens med meteorologenes målinger:

Så langt i april er snittemperaturen 7,9 grader på den nærmeste målestasjonen, 4,5 grader over normalen.

– Dette er spesielt. Sist vi hadde en så varm april i dette området, var i 2011, da snittemperaturen var oppe på 8,3 grader, sier statsmeteorolog Leonidas Tsopouridis.

– Nå mangler vi ennå noen dager av april, men dette kan ende med å bli den varmeste april måned på hele Østlandet siden da.

<-Leonidas Tsopouridis

Statsmeteorolog

En skyet værtype gjør at de laveste temperaturene uteblir på Østlandet, forklarer han. Slik ser det ut til å fortsette litt til.

– De neste fire-fem dagene skal det være mildt, sier han.

Rankene på Mølstad Vestre står tett med Mjøsa i bakgrunnen, 380 dekar til sammen. Det er over 125.000 busker, grovt regnet.

Alt er for lengst gjødslet, et arbeid de vanligvis gjør i mai.

Gleden over varmen og alt som spirer, kommer med et stort men når det skjer så tidlig på våren.

– Utfordringen kan være at insektene ikke er klare. Kanskje er det ikke humler og bier ute, sier hun.

At humler og bier pollinerer plantene, er avgjørende for å produsere mat.

– Nå må vi passe på at løvetannen, som tiltrekker seg humler og bier, får stå. Når løvetannen kommer, kan vi kun klippe gresset mellom radene veldig tidlig eller sent om kvelden. Derfor er det også viktig at gresset i veikanter får stå, at vi har villbringebær og seljetrær.

I kantsonene planter hun eng. Denne våren anlegger gartner Benedicte Angel Mæhle også en snittblomsthage på gården som vil by på et enda større utvalg for insektene.

Alt for å ha gode forhold for pollinatorene, forklarer Mølstad.

Et annet tiltak, i møte med mer uforutsigbare værtyper, er flere bein å stå på:

– Det har vært en politikk som tilsier at man bør ha mest mulig homogen drift. Men nå ser jeg at det er viktigere og viktigere at vi har ulike sorter som trives i ulikt vær.

Ulike sorter kan ha ulikt blomstringstidspunkt og ulikt høstetidspunkt.

– Blir noe bra ett år, blir kanskje noe annet dårlig. Istedenfor å legge all risikoen på en sort, forklarer hun.

De 35.000 solbærstiklingene som ble klippet i vinter og har stått kaldt og tildekket med snø, begynte også brått å spire.

– Jeg hadde planlagt for at en gjeng som er russ neste år skulle komme hit og få dem i jorden i begynnelsen av mai, forklarer Mølstad.

Isteden ble det hastverk.

Når stiklingene begynner å få blader, er risikoen at de heller bruker energien sin på det, enn å slå rot når de kommer i bakken.

Dugnadsungdommen ble derfor kalt inn i påskeferien.

– Jeg var ufattelig lettet da de kunne komme tidligere. Det var litt flaks, at ikke de var borte hele gjengen.

Mølstad går mellom radene og trykker stiklingene ekstra godt ned i jorden.

På nabojordet er det jevn dur fra mannen hennes som er ute med traktor og økovennlig sprøyteÅ sprøyte med plantevernmidler er vanlig for å forebygge og bekjempe sopp og andre sykdommer på plantene. I dette tilfellet brukes et plantevernmiddel som er godkjent i både konvensjonell og økologisk drift. .

Det er langfredag, men på ingen måte helligdagsfred for bønder som har fått våronn flere uker før de ventet det.

Til høsten har stiklingene forhåpentligvis slått nok rot og er klare til å plantes på et nytt felt. Også det i forsøk på å tilpasse seg et klima som stadig byr på nye utfordringer.

– I fjor plantet vi buskene om våren, men da ble det så bråvarmt. Når vi først tar dem opp av jorden, må de raskt i vann. Med 20–25 grader, som det var i fjor, er det for varmt.

Buskene, som ennå er spede, tørker om varmen blir for høy. Derfor vil Mølstad forsøke i høst isteden.

Først om fire år begynner de å gi bær, forhåpentligvis.

Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Nå sjekker hun værmeldingen – hele tiden.

Den tidlige varmen byr på flere potensielle utfordringer enn at humler og bier ikke er vekket fra vinterdvalen sin.

– Hvis det blir frost i blomst, som vi kaller det, kan avlingen bli ødelagt. Da dør blomsten.

Jo tidligere den varme våren kommer, desto større sjanse er det for at det også kommer netter med frost.

Utfordringen med tidlig vår og risikoen for kulde er ikke unik for Norge.

Kanskje har du sett fakler mellom vinrankene i Bordeaux, nettopp for å unngå at frost for mange netter på rad ødelegger drueplantene?

– Det har vi hverken utstyr eller kapasitet til å drive med her, forklarer Mølstad.

Gården Mølstad Vestre

• Gården ligger ytterst på Neshalvøya i Ringsaker i Innlandet.
• Stine Mølstad (54) er femte generasjon som driver gården sammen med mannen Øisten Reppe. Her bor de med to barn, Mons og Petra.
• Har to ansatte, og flere i sesong eller etter behov.
• Driver økologisk og konvensjonelt på totalt 400 dekar, der 380 er med solbær.
• Produserer også økologiske epler, samt rips og plommer.
• Gartner Benedicte Angel Mæhle anlegger også blant annet snittblomsthage på gården denne våren.
• I tillegg til bær- og fruktproduksjon har gården 16 overnattingsplasser.
• Det planlegges også nå for ulike arrangementer på gården.

I rekken av «flere bein å stå på» kommer også 16 nye overnattingsplasser på gården, der både den gamle husmannsplassen, Heggelund, og den gamle føderådsbygningenBygget der den gamle gårdbrukeren flyttet inn når en ny eier tok over., Korsbygningen, nettopp er pusset opp.

Fremover håper Mølstad også at ulike arrangementer og kurs på gården skal bli suksess.

I tillegg til tidlig varme, er barfrost Når det fortsatt er tele i jorden, men varmt i luften. Da kan busken dø fordi den ikke får sugd opp næring fra bakken.og store nedbørsmengder eksempler på vær som har utfordret driften de siste årene. Plutselig kjempevarme er et fjerde eksempel.

– Vi bønder er gode på å omstille oss. Vi kaster oss rundt, forklarer hun.

For bærekraftig matproduksjon er hun overbevist om at bare blir viktigere og viktigere i et selvbergingsperspektiv i Norge.

Særlig fordi utfordringene er de samme sørover på kontinentet. Vi kan ikke «bare importere», dersom norske avlinger går dunken, forklarer hun, og spør retorisk:

– Hva skjer hvis vi ikke nå tilpasser oss været?

Når bærbuskene på Nes er fulle av de svarte, saftige superbærene gjenstår å se. Før i tiden var det vanlig å høste 8–10. august, ifølge solbærbonden.

– Nå høster vi nesten alltid i slutten av juli. Som regel jevner det seg ut i løpet av sesongen, selv om det er tidlig i gang nå. Men fortsetter varmen og været som nå, blir det spennende å se hvor tidlig vi kommer til å høste.

Et par dager etter besøket tikker en melding inn fra Mølstad.

«Det er humler som surrer i lønna nå. Det virker lovende.»