Tybring-Gjedde mener regjeringen bremser grønn utvikling

– Vi står i en ganske prekær situasjon, hvor det knapt bygges ut ny strømproduksjon. Det lille som kommer, er ingenting målt mot det man trenger for å omstille industrien og kutte utslipp fra transport.

Foto: Parker Seibold, AP/NTB

Det sier Mathilde Tybring-Gjedde (H). Hun sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og er fortvilet over det hun mener er en regjering som sleper føttene etter seg for ny kraft. Og spesielt på solkraft somles det, ifølge Tybring-Gjedde.

For selv om det blir stadig mer vanlig å se solceller på norske hustak, må du bruke promillene når solkraftens andel av strømproduksjonen skal summeres opp. Dette har Stortinget bedt regjeringen fikse.

Men hva har skjedd? Lite som peker på dertil store konsekvenser, ifølge politikeren.

Bruker mer enn vi lager

Bakgrunnen for frustrasjonen er enkelt forklart følgende: Alle er enige i at vi skal over til et samfunn med lave utslipp. For å klare det, kreves det enormt med fornybar energi. I energimeldingen fra 2023 skriver utvalget at «skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft».

Så å si alle store utslippskutt innenfor industrien og transporten bruker veldig mye strøm. Karbonfangst? Hydrogen og ammoniakk?

Jada, alt trenger store mengder strøm.

Norge må ha kraftfulle tiltak, og det må handles raskt, ifølge meldingen. Konsekvensen av ikke å gjøre det, er at vi ikke har nok grønn energi til å skape et lavutslippssamfunn. Flere beregninger er klare på at Norge vil måtte importere strøm for å dekke eget forbruk i løpet av få år.

Her kan solkraft være en del av løsningen. På steder man kan bygge store solcelleanlegg, for eksempel på taket av industribygg og annet nedbygd areal, støter man på regulatoriske hindre.

Ifølge en studie gjort for Solenergiklyngen, en bransjeforening innenfor solenergi, kan man teoretisk sett hente ut 23 terawattimer ved hjelp av solceller på taket til næringsbygg alene. Totalt produserer Norge rundt 150 terawattimer i året.

– Ikke fulgt opp

Tybring-Gjedde er klar på tidsvinduet er i ferd med å lukkes.

– Industrien rundt omkring i Norge roper jo allerede nå på at det er kraftmangel og nettutfordringer. Dette er en kjempeutfordring for omstillingen i Norge, sier Tybring-Gjedde.

Hun trekker frem at Stortinget har bedt regjeringen om et moderne regelverk for solkraft på allerede nedbygde områder som industriområdet og næringsarealer. De vil blant annet fjerne konsesjonsplikten på solcelleanlegg opptil 10 megawatt, som grovt regnet tilsvarer 1000 vanlige hustak. Et slikt anlegg vil være omtrent halvannen fotballbane stor.

Målet er at man kan produsere store mengder grønn energi uten nye naturinngrep. Departementet har svart med en høring hvor de foreslår en maksgrense på 5 megawatt og ber om innspill på Stortingets ønske. I statsbudsjettet ble Stortingets forespørsel kvittert ut som fulgt opp. Dette omtaler Tybring-Gjedde som en frekk finte.

– Det er ikke frivillig for regjeringens del å følge opp Stortingets vedtak eller ikke. Tempoet betyr noe, og det går veldig sakte, sier Tybring-Gjedde.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet er uenig i Tybring-Gjeddes fremstilling og sier de nå behandler høringsinnspillene for bakkemontert solkraft «opp mot 10 megawatt».

Hun trekker også frem regjeringens videre satsing på havvind og at myndighetene har inne flere konsesjonssøknader om solkraft enn noen gang.