Tvangsflyttes etter å ha bodd her i 50 år: – Som et slag i ansiktet

På Hønen gård bo- og mestringssenter i Hønefoss har Halfrid Olsen laget mat, tatt oppvasken og levd hele livet sitt. Helt siden 1970-tallet.

For her er alt tilrettelagt for at blinde og svaksynte skal klare mest mulig selv, det er nemlig drevet av Norges Blindeforbund.

– Jeg må ha hjelp til å vaske gulv og støvsuge, og så må jeg ha litt hjelp til stryking av tøy, forteller Halfrid.

Ellers holder 71-åringen leiligheten i orden helt selv.

Men for en uke siden fikk hun og de to andre beboerne en sjokkbeskjed fra kommunen. De sier opp plassene deres. Halfrid må altså flytte fra det som har vært hennes hjem de siste 50 årene. Uten noen forvarsel.

– Det var som et slag i ansiktet. Jeg fikk sjokk! Og jeg ble så nedbrutt, forteller hun.

Ringerikes Blad omtalte saken først.

Rister på hodet

I brevet står det at de tre beboerne må flytte til Hov gård, det kommunale omsorgssenteret, 31. mars.

Men beboerne fortviler og vil kjempe imot flyttingen.

– Jeg syns ikke noe om det der. Jeg mener det er brudd på menneskerettighetene. Det burde ikke være lov, sier Åge Andersen, som også har bodd her siden 70-tallet.

Kommunen har forklart det med at de ønsker en bedre helhet i eget tjenestetilbud, at de vil samle fagmiljøene og tilby likeverdige tjenester innenfor den kommunal driften.

Saken har vakt stort lokalt engasjement, deriblant hos Roger Larsen fra Industri- og næringspartiet.

– Dette er mennesker som har levd et helt voksenliv på et sted, og så får de et brev i postkassa om at om en måned så skal dere nærmest flytte herfra og bli plassert et annet sted, for «det passer oss bedre».

Han tok straks til sosiale medier og varslet at han vil ta opp saken i formannskapet.

Ber om unnskyldning

Da ordføreren i Ringerike, Runar Johansen, kom for å snakke med NRK om saken, fikk han også snakket med Halfrid og de andre beboerne.

Han legger seg flat for måten kommunen har håndtert saken.

– Jeg kan bare beklage på vegne av kommunen. Dette kunne vært gjort bedre – for å si det litt forsiktig, sier Johansen.

– Absolutt, legger beboerne til.

En ukjent fremtid i vente

Ordføreren tar på alvor hvordan beboerne opplevde å ikke ha en dialog med kommunen, og at de fikk lite informasjon om bosituasjonen sin.

– Det har vært for dårlig. Og da får vi i kommunen bare legge oss flate og si at vi burde gjort det på en bedre måte, sier Johansen.

Halfrid og de andre beboerne vet fortsatt ikke hva som kommer til å skje videre. Men de føler seg bedre etter samtalen, og beklagelsen, fra ordføreren.

– Jeg er veldig beroliget, og jeg syns han var veldig positiv til at vi skulle få den tryggheten vi har her, sier Hilfrid som ikke er like redd for hva fremtiden vil bringe.