TV-aksjonen bør hjelpe barn utenfor Norge

Er det virkelig en pasientgruppe i Norge, verdens beste velferdsstat, som trenger NRKs drahjelp aller mest? spør Kari Kjørholt. Foto: Elise Ruud Andresen

NRKs samfunnsoppdrag burde være å gi oppmerksomhet og støtte der det trengs mest.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mediekritiker og redaktør Anki Gerhardsen spør i et innlegg i Aftenposten om det virkelig er Barnekreftforeningen som trenger ekstra drahjelp fra NRK og TV-aksjonen. Hun løfter frem at mange andre pasientgrupper får mindre oppmerksomhet og støtte enn kreftpasientene og kunne hatt enda større nytte av å få hjelp.

Dette er et godt poeng. Men man kan også løfte blikket enda et hakk: Er det virkelig en pasientgruppe i Norge, verdens beste velferdsstat, som trenger NRKs drahjelp aller mest?

I 2023 døde 290 personer under 20 år i Norge. Bak hvert dødsfall ligger det en tragisk historie. Likevel, i internasjonal sammenheng er dette svært lavt. Både behandling og oppfølging av syke barn i Norge er i verdensklasse.

Fem millioner tragedier hvert år

I Nigeria, Afrikas mest folkerike land, døde i fjor hvert tiende barn, og én av tre mødre har opplevd å miste et barn. Det er grusomt i seg selv. Enda mer fortvilende er det at de fleste barnedødsfallene i lav- og mellominntektsland globalt – nesten fem millioner totalt hvert år – enkelt kunne ha vært forhindret.

Blant de 4,7 millioner barna som døde i verden i 2021, døde 500.000 av luftveisinfeksjoner, 430.000 av malaria og 340.000 av diarésykdommer. Vi vet hvordan vi forebygger og behandler disse sykdommene, og det er ofte billig.

Det koster rundt 70 kroner å gi et barn medisin mot malaria som beskytter dem i én sesong. Diaré kan behandles for rundt 30 kroner. Alt som trengs, er en blanding av salt, sukker og vann. Det er solid evidens for at begge tiltakene redder liv, og at de gjør det på en kostnadseffektiv måte. Likevel er finansieringsgapet stort.

Søkelys på glemte kriser

TV-aksjonen er kanskje den fineste dugnadstradisjonen vi har i Norge. Etter at borettslagene har raket løv om høsten, går vi til den lokale skolen, henter innsamlingsbøsser og vester og banker på dører i nabolaget for å samle inn bidrag til gode formål. År etter år viser tusenvis av nordmenn at de bryr seg, gjennom å gå med bøsse eller gi.

Aksjonen er ikke bare viktig for å skaffe økonomisk støtte til gode saker, men spiller også en viktig rolle i å sette søkelys på de glemte krisene i verden, slik den ofte gjør. Krisene vi ikke ser i hverdagen, som skjer i land der behovene er enda større enn her hjemme, og hvor bidragene våre vil hjelpe enda flere.

De siste årene har innsamlingen blant annet gått til barn rammet av krig og konflikt, helsehjelp til verdens fattigste og bekjempelse av barneekteskap.

NRK forvalter en viktig tradisjon for det norske folk og bør åpent diskutere hva formålet med TV-aksjonen er og hvilke avveininger som burde ligge bak når vi velger mottagere.

Anki Gerhardsen gjør rett i å spørre: Er kreftpasienter de som trenger NRKs drahjelp mest? Jeg spør videre: Er det overhodet vi i Norge som bør få den? I en verden full av konflikt og lidelse har vi godt av å løfte blikket minst én dag i året.