Trygge veier til barna våre

Jeg vil ha en kommune som nøysomt går gjennom hver skole, en etter en, skaper hjertesoner, som sikrer gode «droppe av og påstigningssoner», kartlegger områdene og hva som er utfordringene. En koordinator som styrer dialogen og bindeleddet som er mellom foreldre, skoleledelse, FAU, fylkeskommune, veivesenet, kommunen, velforeninger, utbyggere m.m. Listen er lang og jobben for omfattende til å tilfalle en eller flere tilfeldige foreldres engasjement på fritiden.

Kommunens kommunale foreldreutvalg (KOMFUG) har også saken på agendaen, men igjen, de er drevet på frivillig engasjement. Og kommunikasjon er utfordrende. De når ikke alltid ut til alle skolens FAU heller. Det blir, igjen, for tilfeldig.

I leserinnlegget til Kenneth Mørk og Neda Blakstad sier de at «Vi må ha tiltak som treffer, og vi må ha tiltak som trygger. I Arbeiderpartiets program står det tydelig og klart, vi må legge til rette for hjertesoner og trygge skoleveier. Trygge skoleveier er ikke forbeholdt et politisk flertall, det bør alle være opptatt av.»

Jeg er helt enig med dere at dette er en sak som alle må kjempe for, men Arbeiderpartiet kan ikke fraskrive seg alt ansvar, dere hadde muligheten til å rydde opp, og få fortgang i dette da dere satt med makt i forrige bystyre. Høyre har allerede invitert inn fylkeskommunen og Statens vegvesen til areal- og miljøutvalget for å ta tak i disse utfordringene.

Jeg vet at ordfører Mathias Bernander ønsker å se på hva som kreves av kommunens ressurser for å få hjertesoner i alle skolene i Kristiansand. I tillegg har ordførere blitt enige om å legge inn økt trafikksikkerhet som et ekstra mål i byvekstavtalen.

Når vi vet at 7 av 10 ulykker i trafikken skyldes trafikanters atferd, må holdningsskapende arbeidet være enda mer offensivt enn kun hjertesoner, men du verden for et viktig tiltak det er å få på plass. For er det noe vi trenger, så er det konkrete og effektive tiltak som setter trafikksikkerheten til barna våre i system og ikke er overlatt tilfeldigheter, ressurssterke nabolag eller enkeltindividers engasjement.

Jeg har selv tre barn på barneskolen og en i barnehage og kjenner selv på kroppen hver dag på hvor viktig dette med trafikksikkerhet er og hvor vanskelig det har vært å holde i trådene når det bygges og utvikles, fart som må senkes, utfordrende kryss og lys og fartsdumper som ønskes. Vi har til og med gangfelt og fartsdump utenfor huset vårt, og allikevel stopper ikke bilistene når barna strekker hånden ut for å gå over. Så det er svært viktig å få frem at vi absolutt alle er ansvarlige for at barna våre har trygge skoleveier. Systematisk og strukturert arbeid for trafikksikkerhet i kommunen? Ja takk.

Nullvisjonen gjør også en særdeles viktig jobb i forhold til trafikanters atferd og holdinger. De besøker skoler og barnehager, bidrar med kurs, veiledning og informasjon. De sier at trafikkoppdragelse er en livslang læringsprosess. Så parallelt med at Trygg Trafikk og Nullvisjonen fortsetter sin livsviktige jobb, må vår jobb som politikere være å sette en plan ut i handling, ikke bare lage flotte planer og partiprogram.

Og vi må tørre å peke med kritisk blikk på oss selv også. Hvor mye holdningsskapende arbeid i trafikken har du gjennomført etter videregående? Er dette satt i system? Kan vi sammen reflektere litt over om det burde det?

Så et meget viktig tiltak med umiddelbar effekt for å skape tryggere skole og barnehageveier er hjertesoner. Alt av materiell ligger klart. Men, det skal ikke være slik at trafikksikkerhet i ditt lokalmiljø skal være basert på hvor høyt FAU roper på handling. At noen skoler får på plass egne trafikkutvalg på grunn av foreldrenes engasjement, mens andre ikke er i nærheten av å få noe slikt opp å gå.

Jeg var også på folkemøtet på Lund og berømmer virkelig alt av arbeid som er lagt ned, som å gjennomføre noe slikt. Men når vi vet hvor ulikt sammensatt FAU er rundt omkring, hvor de går inn og ut med medlemmer hvert år, i takt og utakt med foreldres engasjement for saken, da er det noe som skurrer. Som leder av Samarbeidsutvalget på Langenes skole ser jeg selv fra innsiden hvor utfordrende dette er.

Dette skulle vært satt i system for lenge siden, men bedre sent enn aldri.

Ingen områder i kommunen som tilfeldigvis ikke har de ressurser eller engasjement som skal til for å nå frem, bli sett og hørt, skal bli oversett. For barna er de aller viktigste og mest dyrebare vi har.