Trumps ni løfter: «Ikke en snøballs sjanse i helvete»

3 hours ago 5

Kortversjonen

Donald Trump har delt mange ambisiøse løfter før han blir president om to uker.
NTNU-professor Jennifer Leigh Bailey og andre eksperter er skeptiske til om Trump vil klare å gjennomføre løftene.
Noen av Trumps løfter inkluderer å deportere papirløse innvandrere, kjøpe Grønland, avslutte Ukraina-krigen og pålegge toll på varer inn til USA.

Det er bare noen dager til Trump flytter inn i Det hvite hus og tar over etter Joe Biden, som har innehatt presidentembetet i fire år.

Mandag 6. januar ble valgmannsstemmene opptalt og Trump ble offisielt erklært som vinner av valget. Det gikk, for å si det pent, mer smertefritt for seg, enn forrige gang – i 2021.

Les også: Dramaet i Washington: Minst fire døde etter stormingen av Kongressen

Det er altså fortsatt noen dager igjen til Trump overtar styringen av verdens viktigste og mektigste land. Men allerede har den påtroppende presidenten gått ut med en del saftige løfter og planer han akter å gjennomføre.

Og, siden han har skapt seg et ry(kte) som en som holder det han lover, er det allerede nå interessant å notere seg hva vi kan vente oss. Eller ikke. Eller kanskje.

Dette er ni av de mest oppsiktsvekkende – og kuriøse løftene han har kommet med siden valgkampen startet i år. Og dette mener USA-ekspertene er sannsynligheten for at de blir oppfylt:

HELT PÅ GRENSEN? Trump er svært opptatt av å stoppe den ulovlige migrasjonen fra sør inn til USA. Foto: CARLOS BARRIA / Reuters

1. Deportere alle papirløse migranter

Under valgkampen lovet Trump å utføre de største massedeportasjonene av papirløse migranter i USAs historie. Etter valget utvidet han kampanjeløftet og sa at han planlegger å erklære en nasjonal nødssituasjon og bruke det amerikanske militæret til å gjennomføre planen.
Tall fra Department of Homeland Security viser at det bor rundt 11 millioner udokumenterte innvandrere i USA, et tall som har holdt seg relativt stabilt siden 2005. Nesten fire femtedeler har vært i landet i mer enn et tiår.
Det blir ufattelig dyrt og omfattende fordi alle det gjelder har rett til rettferdig saksbehandling. Kostnadene er estimert til ca. 11–12.000 milliarder kroner de neste ti årene.
«Det er ikke et spørsmål om en prislapp. Det er det ikke – egentlig har vi ikke noe valg», sa han til NBC News i november 2024.
Som en forløper til dette løftet vedtok Representantenes hus tirsdag 7. januar en lov som tar sikte på å deportere udokumenterte migranter som er siktet for ikkevoldelige forbrytelser. 48 demokrater stemte for det republikanske forslaget.

Ekspertenes vurdering: – Høyst usannsynlig

NTNU-professor Jennifer Leigh Bailey: –⁠ Nøyaktig hva Trump har lovet om dette, er uklart. Dersom det skal gjelde alle papirløse, er det høyst usannsynlig.

Hun grunngir det med at det er svært mange av dem, og det kan være vanskelig å finne et sted å sende dem. Dessuten er det økonomiske interesser som er avhengige av disse arbeiderne.

Jennifer Leigh Bailey

Professor

Eirik Løkke, rådgiver i Civita: –⁠ Han kommer ikke til å gjennomføre dette fordi det er en enorm logistikk operasjon som kommer til å ta massive politiressurser, som går på bekostning av å bekjempe kriminalitet. Dessuten, det vil føre til et økonomisk ragnarok fordi millioner av papirløse migranter bidrar i økonomien, og det vil føre til stor mangel på arbeidskraft.

Eirik Løkke

Rådgiver i Civita

Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap HVL: –⁠ Jeg vil tro han kan klare å deportere noen millioner innvandrere, gitt det fokuset dette nå vil få. Han deporterte i overkant av en million i sin første periode

Hilmar Mjelde

Professor

2. Kontroll over Grønland og Panamakanalen

Trump sa tirsdag 7. januar at han ikke vil utelukke bruk av militær makt for å ta kontroll over Panamakanalen og Grønland, da han erklærte at amerikansk kontroll over begge er avgjørende for amerikanske borgeres sikkerhet.
Grønland har siden 1979 hatt selvstyre, men er fremdeles en del av Danmark. Donald Trump mener at Grønland vil ha et enormt utbytte av å bli en del av USA.
«Vi vil beskytte dem og verne dem fra en veldig ond verden», sa Trump som også truet Danmark med straffetoll i forbindelse med Grønland.
– Vi vil fra vår side gjøre alt vi kan for å ha et tett samarbeid med USA fremover. USAs interesse for Grønland er ikke ny, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen forrige uke. – Det er Grønland som selv bestemmer Grønlands fremtid (...) Det er i mine øyne både legitimt og forståelig, sier Frederiksen om selvstendighetsønsket, ifølge DR.
Her er de sentrale spørsmålene: Kan Danmark miste Grønland?

Ekspertenes vurdering: – Ikke umulig, men usannsynlig

Eirik Løkke: –⁠ Det tror jeg ikke han kommer til å gjøre. Jeg tror snarere han får et tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med Danmark/Grønland, og sikrer mer amerikansk tilstedeværelse uten å formelt å gjøre Grønland til en del av amerikansk territorium. Panamakanalen: – Kommer ikke til å gjennomføre det. USA har god tilgang til kanalen, og Panama er USA-vennlig. Kommer neppe til å risikere mye på å sikre seg kontroll over kanalen.

GRØNT LYS FOR MILITÆR MAKT? Trump vil ha kontroll over den enorme arktiske øya Grønland og vil om nødvendig bruke makt for å få det til. Foto: Emil Stach / AP

Hilmar Mjelde: –⁠ Han kan muligens ta kontroll over Grønland og Panamakanalen. Presidenter har stort solo-handlingsrom utenrikspolitisk, blant annet fordi de har operativ kontroll over de væpnende styrkene. Grønland- og Panama-utspillene er muligens bare taktiske forhandlingsutspill. Vi må huske at Trumps standardrepertoar i 50 år har vært truing og skremming.

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ Dette er usannsynlig. Hverken grønlenderne eller Danmark vil gå med på dette, og derfor vil en overtagelse kreve en militær aksjon. Dette ville være en stor hendelse. Det er ikke umulig, men jeg tror det er usannsynlig.

Når det gjelder Panamakanalen: –⁠ Dette er usannsynlig, men heller ikke umulig (...) Kanalen har tradisjonelt vært et sikkerhetsproblem for USA, og det er det fortsatt, og økende kinesisk innflytelse der er et legitimt problem. Trumps retorikk er sannsynligvis bevisst provoserende, men kan tvinge Panama til å ta noen grep.

3. Få slutt på krigen i Ukraina

Trump har kritisert Biden for å bruke titalls milliarder dollar på å støtte Ukraina i krigen med Russland – og har lovet å avslutte konflikten «innen 24 timer» gjennom en forhandlet avtale.
Trump-leiren har flere ganger antydet at «Ukraina må fokusere på fred, og ikke territorium». Betyr det at Ukraina må gi opp landområdene Russland har okkupert?
Trump kan presse Ukraina til å gi opp Krym og Donbas for å få slutt på krigen, skrev Washington Post.

Ekspertenes vurdering: – Ja, han kan få til det

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ Kriger kan alltid avsluttes. Spørsmålet er bare om de kan avsluttes på akseptable vilkår. Så hvis Trump ikke er spesielt interessert i utfallet, kan han godt kutte all økonomisk og militær støtte. Ukrainerne kan forsøke å kjempe videre, men det blir vanskelig uten amerikansk hjelp. USA kan også presse sine allierte til å slutte å sende bistand. Så ja, jeg tror han kan være i stand til å få slutt på det.

Eirik Løkke: –⁠ Kanskje, men det avhenger av at Ukraina og Russland har nok tillit til hverandre til at det skjer. Det fordrer også at Trump er villig til å gi Ukraina troverdige nok sikkerhetsgarantier til at de er villig til å forhandle med Russland.

4. Få slutt på krigen i Gaza

I et intervju med Fox News i juli, etter et møte med israels statsminister Benjamin Netanyahu, sa Trump: – Israel må avslutte krigen fort og få hjem gislene.
Trump varslet i desember at Hamas ville «få et helvete» dersom ikke gisler blir løslatt før han innsettes den 20. januar.
Trump ble kåret til årets person 2024 av Time Magazine og et intervju med tidsskriftet ved nyttår sier han at han mener Midtøsten er et «enklere problem å håndtere» enn det som skjer med Russland og Ukraina. – Ok, jeg vil bare si det rett ut. Midtøsten skal bli løst, sier han.
Men han var vagere på når og hvordan. – Jeg vil ikke si det – men jeg tror han (Netanyahu, red.anm.) stoler veldig på meg, og jeg tror han vet at jeg vil at det skal ta slutt.

Ekspertenes vurdering: – Tror han vil lykkes med det

Eirik Løkke: –⁠ Det tror jeg han kan lykkes med. Også fordi at Israel ikke vil ha interesse om å krige i det uendelige.

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ Det kommer an på hva som menes. Trump-administrasjonen kan gi Israel helt frie hender i Gaza, noe som kan bety den endelige ødeleggelsen av alt som nå står igjen i området. Han er vennlig innstilt til visse stater i Midtøsten, noe som kan lette denne løsningen. Det kan bety slutten på konflikten i Gaza, selv om det ikke vil løse det underliggende problemet. Det Trump-administrasjonen neppe vil gjøre, er å stanse den israelske undertrykkelsen i Gaza.

Her har nok Trump allerede fått drahjelp:

Fredag morgen anbefalte Israels sikkerhetskabinett å godkjenne en våpenhvile med Hamas.

Etter alt å dømme vil avtalen, som i første omgang gjelder i kun seks uker, tre i kraft fra søndag av.

5. Straffetoll på varer fra Canada og Mexico

–⁠ 20. januar, som en av mine første presidentordrer, vil jeg signere alle nødvendige dokumenter for å legge 25 prosent toll på alle produkter som kommer til USA fra Mexico og Canada, skrev den påtroppende presidenten på sin plattform Truth Social i slutten av november 2024.
Tollen vil opprettholdes til landene reduserer det Trump omtaler som narkotikastrømmen og ulovlig migrasjon inn i USA. Trump varsler også 10 prosent toll på alle varer fra Kina inntil Kina stanser strømmen av fentanyl til USA.
Trump har også sagt at han vil legge 60 prosent toll på kinesisk import og 10 prosent toll på alle varer fra andre land for å beskytte innenlandsk næringsliv.
Det vil føre til en nedkjøling av verdensøkonomien, mener internasjonale økonomer.

Ekspertenes vurdering: – Ren forhandlingstaktikk

Eirik Løkke: –⁠ Trump er opptatt av toll. Så jeg tror det kommer toll i en eller annen form.

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ USAs største handelspartnere er Mexico og Canada. Juridisk sett kan han gjøre dette, og han har sagt at han vil gjøre det. Som alltid betyr ikke det å kunne gjøre noe at det vil skje. Det vil være et brudd på CUSMA-avtalen som Trump forhandlet frem i sin forrige periode som president, og jeg forventer at det vil bli protester i USA. Spørsmålet er hvor villig Trump er til å ignorere de praktiske problemene dette vil føre til. Jeg mistenker, igjen, at dette er nok et knep fra Trumps side for å få det som han vil.

Hilmar Mjelde: –⁠ Canada-utspillet er ren forhandlingstaktikk. Men det kan godt hende han får Canada til å komme han i møte på mange av de konkrete tingene han ønsker.

6. Ta USA ut av NATO

– dersom ikke alle medlemmene bruker minst 2 prosent av GDP til forsvar.
I et intervju med NBC Meet The Press i desember sier den påtroppende presidenten at han vil vurdere å trekke USA ut av NATO hvis ikke medlemslandene betaler mer enn de gjør den dag i dag.
NATOs medlemsland har tatt mål av seg til å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvaret, noe 23 av de 32 medlemslandene i år har gjort.
Under årets valgkamp har han flere ganger sagt at han ikke bare vil nekte å betale for «kriminelle» NATO-land. Han vil også oppfordre Russland til å «gjøre hva de vil» med disse landene.

Ekspertenes vurdering: Får ikke flertall i Senatet

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ Trump har lenge vært skeptisk til NATO, og ikke bare på grunn av spørsmålet om 2 prosent av utgiftene – som for øvrig har vært et langvarig problem mellom USA og NATO-medlemmene. Kongressen er kanskje mer NATO-vennlig, men det ville være ganske enkelt for Trump å gjøre den amerikanske forpliktelsen meningsløs ved ganske enkelt å la det bli kjent at USA ikke vil stå ved artikkel 5 (...) Det er mest sannsynlig at han vil bruke trusler mot NATO for å tvinge europeiske land til å bøye seg for hans vilje.

Eirik Løkke: –⁠ Nei, det trenger han stort flertall i Senatet for å gjøre, og det får han ikke. Men han kan underminere alliansen ved å si at USA ikke vil stille opp.

7. Toll på varer fra Kina og EU

Den påtroppende presidenten har tidligere sagt at han vil legge 60 prosent toll på kinesisk import og 10 prosent toll på alle varer fra andre land for å beskytte innenlandsk næringsliv.
En slik sjokkøkning av tollmuren rundt USA vil føre til mottiltak fra omverdenen. EU ventes å svare øyeblikkelig med tilsvarende tollsatser, og Kina kan gjøre det samme. Ledende økonomiske miljøer frykter at dette kan føre til nedkjøling av verdensøkonomien.
Trump har sagt at EU må betale dyrt for at Europa ikke kjøper flere amerikanske varer: – De tar ikke våre biler, og ikke våre landbruksvarer. Men de selger millioner på millioner av biler i USA. Nei, nei, nei. De kommer til å måtte betale en høy pris for dette, sa Trump, ifølge Reuters.

Ekspertenes vurdering: – Blir toll i en eller annen form

Eirik Løkke: –⁠ Ja, det tror jeg kommer i en eller annen form. Så det spørs det hva som skjer om Kina og EU svarer med toller, og om det kommer til enighet om ny avtale.

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ Dette er noe han kan gjøre hvis han er villig til å risikere økonomisk kaos i USA. Han prøver å overbevise folk om at han ikke bryr seg, men jeg tror han vil finne det vanskeligere enn han tror.

Og her er et par noen av de mer kuriøse løftene:

8. Bytte navn på Mexico-gulfen

«We’re going to be changing the name of the Gulf of Mexico to the Gulf of America, which has a beautiful ring», sa Trump på sin egen sosiale mediekanal Truth Social tirsdag 7. januar.

Ekspertenes vurdering: – usannsynlig, men mulig

Eirik Løkke: –⁠ Ja, hvis han legger mye prestisje i det. Så kan det sikkert gjennomføres.

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ usannsynlig, men mulig. Geografiske navn er intenst politiske. Trump kan tvinge den amerikanske regjeringen til å bruke det nye navnet, og hvis han virkelig ønsker å presse det, kan han prøve å mobbe sine allierte til å bruke det offisielt også, liksom etter kinesisk modell angående stedsnavn. Jeg tviler på at mye av verden ville akseptere navneendringen, og jeg tviler sterkt på at latinamerikanerne ville gjort det.

9. Innlemme Canada i USA

Under et møte med Canadas statsminister Justin Trudeau i desember skal Trump ha spøkt om at Canada burde bli USAs 51. delstat, ifølge Fox News. Den kanadiske statsministeren skal ha ledd «nervøst» etter å ha blitt advart av Trump om at hans handelspolitikk ville ødelegge Canadas økonomi.
«Det er ikke en snøballsjanse i helvete for at Canada vil bli del av USA», sier Trudeau 7. januar.

Ekspertenes vurdering: – Ikke en snøballsjanse i helvete

Jennifer Leigh Bailey: –⁠ Jøss. Jeg er ikke sikker på lovligheten her, men i spørsmålets muntre ånd kommer jeg med disse tankene. Jeg tror det kreves tillatelse fra Canada og det kanadiske folk (usannsynlig). En langsiktig strategi kan være å legge til rette for en storstilt innflytting av amerikanere til Canada, som så kan ta over og søke om å slå sammen med USA og da søker til å bli en stat (Texas-modellen), eller kanskje hevde at den kanadiske regjeringen forfølger dem og be om at amerikanske tropper kommer dem til unnsetning. Vi kan kalle dette «Grenada-modellen» – selv om Grenada ikke endte opp som en stat. Ellers kunne USA kjøpe store deler av landet (Louisiana-modellen). Han ville imidlertid ende opp med mange mennesker som ville stemme demokratisk ...

Eirik Løkke: For å sitere Trudeau: Ikke en snøballsjanse i helvete.

«Mega-MAGA»?

Mjelde minner om at en presidents innenriksagenda kun kan gjennomføres sammen med kongressen og delstatene, eksempelvis skattereform og massedeportasjon

– Trump vil muligens prøve å få vedtatt hele sin innenriksagenda i en kjempelovpakke. En såkalt «mega-MAGA». Får han kongressen med på det, kan han virkelig få kjempegjennomslag i sin andre periode sier han.

Han mener også det er grunn til å senke forventningene.

– Generelt får ikke presidenter gjort mer enn en til to store ting i løpet av en presidentperiode, i alle fall ikke innenriks, sier professor Mjelde.

Read Entire Article