Trumps kaotiske verden

1 month ago 28

Etter Trumps valgseier i november hørte jeg flere si at det kanskje ikke blir så galt. Verden gikk jo ikke av hengslene sist han var president, sies det.

Jeg deler ikke den forsiktige optimismen. Jeg frykter at det blir langt verre i hans andre episode av Trumps kaotiske verden.

Trumps mye omtalte pressekonferanse i Mar-a-Lago tidligere i januar illustrerte hvordan han vil føre utenrikspolitikk ved hjelp av utpressing og trusler.

Trumps krav på Grønland og fabuleringer om å ta over Canada viser hva vi har i vente. Med Trump i Det hvite hus må de allierte forberede seg på fire år med krisehåndtering og brannslukking.

Trump retter ikke det verbale skytset mot Russland eller Kina, men mot USAs nære allierte.

Som kandidat sa Trump at han kunne stanse krigen i Ukraina på et døgn. Det skulle skje så fort han ble president, eller endog før. Nå er Trump og hans stab blitt innhentet av virkeligheten.

Trump har utpekt general Keith Kellogg som sin Russland-Ukraina utsending. Han sier til Fox News at han håper å finne en løsning i løpet av 100 dager. Et døgn er umulig. 100 dager er optimistisk.

Og det er fortsatt uklart om Trump har en plan.

Ukraina er blitt lovet et fremtidig Nato-medlemskap, men det er urealistisk så lenge krigen pågår. Gjennomgangstonen har vært at det er opp til Ukraina å bestemme over tid og betingelser for en våpenhvile. Nato-landene har sagt at de vil støtte Ukraina så lenge det er behov, militært, politisk og økonomisk.

Vil USA under Trump fortsatt stå ved løftene? Usikkerheten gjør at 2025 kan bli et skjebneår for Ukraina.

Trump mener at han skal gjøre USA storartet igjen ved å bygge høye tollmurer. Men ingen vinner på handelskriger.

USAs oppmerksomhet er i stigende grad rettet mot rivaliseringen med Kina om å være den ledende supermakt i det 21. århundre. Trump vil straffe Kina med høy toll, men synes kinesiske TikTok er en «fantastisk plattform». Han vil forsøke å redde TikTik som han tidligere ville forby.

USA står ikke sterkest alene. USAs styrke er at de har mange allierte.

Å splitte de vestlige demokratiene er bare i Russlands og Kinas interesser.

Trump misliker internasjonale avtaler og regelverk. Noe av det første han kommer til å gjøre er å trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris. Det er alvorlig nok, men hans forakt for institusjoner og traktater stanser ikke der.

I etterkrigsårene ledet USA arbeidet med å bygge opp en regelbasert verdensorden. Nå kan USA komme til å lede demonteringen. Som et lite land med en åpen og utadrettet økonomi trenger Norge regler og avtaler som alle respekterer. Trump mener USA klarer seg bedre uten.

Den liberale verdensorden som USA ledet oppbyggingen av i etterkrigsårene knaker i sammenføyningen. Jeg er usikker på om institusjoner og avtaler tåler fire år med Trump.

I den konservative tenketanken Heritage Foundations omfattende dokument Projekt 2025, som Trump i valgkampen forsøkte å distansere seg fra, står det at USA må se på internasjonale organisasjoner som verktøy for amerikanske interesser. Hvis de ikke fungerer på en slik måte, bør USA gå ut.

Trumps nære medarbeidere i hans første periode fryktet at han ville gjøre alvor av truslene om å trekke USA ut av Nato. Han uttrykte sin dype skepsis og stilte spørsmål ved om Nato tjente USAs interesser.

I valgkampen sa Trump at han ikke ville forsvare Nato-allierte som ikke betaler for seg.

Natos fundament er artikkel 5 som sier at angrep på et medlemsland er å betrakte som et angrep på dem alle. Hvis det oppstår usikkerhet om sikkerhetsgarantien har Nato utspilt sin rolle.

Trump tar all ære for at europeerne har økt forsvarsbudsjettene, men det var bare ni land som hadde innfridd toprosentmålet før han forlot Det hvite hus. I dag, etter fire år med Joe Biden, er det 23 land.

Nå sier Trump at Nato vil bestå, bare de allierte betaler mer. Trump mener at de Nato-allierte bør bruke fem prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvaret.

Da må Norge og andre allierte mer enn fordoble forsvarsbudsjettene. Heller ikke USA er i nærheten av å bruke fem prosent av BNP i dag. En alliert som står Trump nær, Italias statsminister Giorgia Meloni, har bare satt av 1,57 prosent av BNP på forsvaret. Spania bruker enda mindre.

Europeiske allierte er innstilt på å øke forsvarsbudsjettene. Det er også en helt nødvendig prioritering i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon. Men Trump legger listen så høyt at de allierte ikke vil klare kravet.

Trumps mange oppsiktsvekkende utenrikspolitiske utspill vekker stor oppmerksomhet. Hans tilhengere mener de uttrykker en nøye uttenkt strategi.

Det gir mening hvis strategien er uforutsigbarhet og impulsivitet. Det er ikke beroligende i en tid med krig i Europa og økt spenning.

Da Trump gjorde krav på Grønland, forholdt han seg hverken til EU eller Nato, og heller ikke til prinsippet om respekt for landegrenser. Han presser Danmark med økonomiske straffetiltak og vil heller ikke utelukke bruk av militær makt.

– Det er ikke strategisk, fordi Donald Trump tenker ikke strategiske tanker. Han ser på det som eiendomshandel: Grønland som en tomt på hjørnet ved en fin blokk på Manhattan, sier Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton til Jyllands-Posten.

Bolton fikk sparken av Trump i 2019. Han var blant de få i Trumps første administrasjon som våget å gi presidenten andre råd enn de han ønsket å høre. I den nye administrasjonen er troskapen til Trump og MAGA det aller viktigste. Det er ikke betryggende.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article