Trumps hillbilly

JD Vance (40) lever den amerikanske drømmen. Men demonene jager ham.

Veien fra fattigdom og rus i industribyen Middletown i Ohio til den nasjonale scenen ved Donald Trumps side har vært lang og oppsiktsvekkende for James David Vance.

– Det JD har fått til er ikke noe du ville forvente av en gutt som vokser opp her i Middletown.

VG møter Jeri Lewis (47) i den halvdøde hovedgaten i sentrum. Hun vet bedre enn de fleste hva Trumps visepresidentkandidat har i bagasjen.

Jeri Lewis.

Lewis er nær venninne av Beverly Aikins (62), mammaen til Vance. De møttes gjennom misjonsarbeid og rehabilitering for rusavhengige.

– Han er en utrolig fin fyr. Jordnær. Direkte. Ikke noe «nonsense». Han så for mye av det da han vokste opp.

JD Vance bodde i et urolig hjem i en rolig gate i Middletown. Noen hus nedenfor bodde besteforeldrene, «mamaw» og «papaw».

Slik starter Vance boken «Hillbilly Elegy» («Hillbillyens klagesang» på norsk) fra 2016, som ble en bestselger og Hollywood-film.

Han forteller om en røff oppvekst i småbyen Middletown med en alenemor som var narkoman, og med hillbillyHillbilly kan oversettes med "bondeknøl", et opprinnelig nedsettende kallenavn på bønder fra avsidesliggende skog- og fjellstrøk i USA. Ordet er mest brukt om folk fra fjellkjeden Appalachene, som strekker seg over delstater som Kentucky, Virginia, Tennessee og Alabama.-besteforeldre fra Kentucky som oppdro ham. Moren banket ham opp, råkjørte med ham og tvang ham til å avlegge ren urinprøve for seg, ifølge hans egne memoarer.

Ingen i familien hadde høyere utdanning.

Rundt seg så Vance folk slite eller gå til grunne. De heldige gikk på sosialhjelp, de uheldige døde av heroinoverdose. Dette var på 1990-tallet, opioidkrisen hadde gjort sitt inntog og stålverket Armco Steel, byens grunnsøyle og identitet, var i ferd med å briste.

Den videregående skolen der Vance gikk som tenåring.

Så JD Vance gjorde det «umulige». Han fikk toppkarakterer fra Ohio State University og kom inn på jusstudiet på prestisjeuniversitetet Yale.

Boken ble starten på en ny karriere for Vance. Med den ville Vance forklare hvordan Trump klarte å kapre den hvite arbeiderklassen med sine løfter om å «Make America Great Again». Og han ville fortelle hvordan det føltes å «rykke fra» sine egne.

Før var Vance en sterk Trump-motstander, og kalte Trump for «Amerikas Hitler».

Så snudde han brått og begynte å rose Trump. I 2022 ble Vance valgt til senator i Ohio, og nå er han Trumps visepresidentkandidat.

J.D. Vance

Vance appellerer til MAGA-basen i partiet, og enkelte har ment at Vance var et uklokt valg fordi han neppe overbeviser tvilerne. Men han utfyller Trump ved å komme fra Rustbeltet og og ha en mindre privilegert bakgrunn. Dessuten er han relativt ung og nevnes allerede som en mulig presidentkandidat i 2028, dersom Trump skulle vinne nå.

Valget blir avgjort i de såkalte vippestatene, og Trump-kampanjen håper nok at Vance vil mobilisere hvite arbeiderklasse-velgere i stater som Pennsylvania, Wisconsin og Michigan med sin bakgrunn. Vance er dårligere likt enn demokratenes visepresidentkandidat, Minnesota-guvernør Tim Walz, viser flere meningsmålinger.

Tirsdag kveld lokal tid møter Vance motkandidat Tim Walz til en avgjørende visepresidentdebatt på CBS.

Trump advarer om helvete på jord: Bli med til Walz’ «Lille Norge»

Naboen til Vances barndomshjem har satt ut Trump/Vance-skilt.

Hvordan kunne han tvert endre mening?

Jeri Lewis, venninnen til Vances mor, har en idé:

– Jeg tror han har sittet ned og snakket med Trump, og at det fikk ham til å endre syn på ham. JD er ikke en som vingler. Han har alltid vært ekstrem.

– Ekstrem? spør VG.

– Ja, som i veldig direkte. Han er ikke falsk.

Lewis sier at hun ikke liker Trump noe særlig, og ikke pleier å stemme i det hele tatt. Men i år blir det annerledes.

– Jeg gir Trump en sjanse, fordi jeg stoler 100 prosent på JD.

Vance og moren Bev har for lengst skværet opp etter den turbulente tiden. Hun feirer snart ti år som nykter, er barnevakt for hans tre barn og reiser rundt med sønnen på valgmøter.

Vance klemmer moren Bev under republikanernes landsmøte i Milwaukee i juni.

Ikke alle i hjembyen Middletown er like stolte over Vance.

– Han er et dårlig eksempel. Jeg vil ikke bli satt i samme bås som Vance bare fordi jeg er fra Middletown, sier John Martin (74).

Han har på seg en svart Kamala Harris-t-skjorte og drikker kaffe med kompisen John Knapp (83) på en av byens få kafeer.

John Knapp (t.v) og John Martin er begge født og oppvokst i Middletown.

De to stemmer på demokratene og er uenig med Vances politikk.

I amerikanske medier betegnes Vance som en som er til høyre for Trump, og en representant for «New Right» eller «nasjonal konservatisme» i USA. Bevegelsen er imot frihandel, innvandring og den «liberale eliten» på venstresiden, og fremmer konservative familieverdier og økonomisk opportunisme.

– JD er kanskje enda mer gal enn Trump. Han er veldig kontroversiell, mener Martin.

Vance har skapt overskrifter med sine uttalelser:

• I et Fox-intervju i 2021 sa Vance at USA blir styrt av «en gjeng barnløse kattedamer», inkludert Kamala Harris.
• Han har hevdet at haitiske migranter i Ohio-byen Springfield spiser katter og hunder.

Den andre John, John Knapp, sier han har lest Vances bok. En fjerdedel var ok, men resten «ga ingen mening», synes han.

– Han satte hele byen i gapestokken. Jeg skammer meg over ham, sier Knapp.

Kompisene er for så vidt enige i at det har gått nedover med Middletown, slik det har med de fleste amerikanske industribyer.

– Dette pleide å være en super by. I 1985 ble vi kåret til «Hele USAs by» fordi vi var så velstående. Jeg gikk i parade for det, mimrer den eldste John.

Byen hadde fire offentlige svømmebasseng og 5000 ansatte på stålverket. Men så kom industridøden, finanskrisen og fentanylkrisen.

Den lokale kinoen ble til parkeringshus, men så ble parkeringshuset lagt ned.

Nå er flere av utstillingsvinduene i gågaten dekket av gråpapir, og gule gressletter står igjen etter alle byggene som rives.

– Middletown er død og glemt. Alt du ser faller sammen. Det er bare trist, synes Martin.

Det er ikke så ille som alle skal ha det til, mener Clayton Castles (31).

Men så får han også betalt for å fremsnakke Middletown, som kommunikasjonssjef på Rådhuset.

– Vi føler at energien kommer tilbake til Middletown, sier Castles.

Clayton Castles.

Det som i alle fall har kommet, er et skokk med pressefolk fra hele USA og verden som vil se Vances hjemby. Castles kaller opplevelsen «surrealistisk».

Hva synes han selv om Vance? Det vil han ikke svare på, eller kan ikke svare på. Men dette sier han:

– Det er ganske bemerkelsesverdig at en fra Middletown, som ikke kommer fra en rik familie med mange ressurser, nå kan innta det Det hvite hus. Han har gjennomført en utrolig reise.

Foreldrene i Middletown holder seg til brystet da nasjonalsangen spilles på fotballstadionen. Det er en følelse av samhold denne kvelden.

Kilder til denne reportasjen: Time Magazine, New York Times

Tips meg

Journalist

USA-korrespondent med base i New York. Jobbet i VG siden 2013. Bachelor i journalistikk ved Oslo Met og Master i International Relations ved Bogazici University i Istanbul. Tidligere Midtøsten-korrespondent for VG. Send tips til: ingeborg@vg.no