Trumps førstevalg måtte trekke seg. Men hvorfor valgte han en «useriøs» justisminister?

3 hours ago 5



Donald Trump mener politiske motstandere og korrupte byråkrater samarbeidet for å knekke ham. Nå vil han slå tilbake.

I juni 2020 nektet forsvarsminister Marks Esper (i midten) og forsvarssjef Mark Milley (i uniform) å sette inn soldater mot demonstranter utenfor Det hvite hus. Foto: Patrick Semansky, AP/NTB

Publisert: 23.11.2024 22:31

Kortversjonen

Matt Gaetz (42) måtte trekke seg som Donald Trumps kandidat til justisminister. Han ble felt av en gammel sexskandale.

Men hvorfor gikk Trump inn for det selv republikanere kalte «en useriøs kandidat»? Og hva har han til felles med Tulsi Gabbard (43) og Pete Hegseth (44), kandidatene til å bli etterretningsdirektør og forsvarsminister?

Svaret er at Donald Trump ville sette dem til å lede departementer og direktorater de tidligere har ligget i lange og harde konflikter med.

De skulle være Trumps frontsoldater i kampen for hevn mot de samme byråkratene.

Den dype staten

I Trumps første presidentperiode følte han seg motarbeidet av byråkratiet. I 2018 publiserte The New York Times et leserinnlegg fra en anonym person. Det het det at ledende personer i hans egen administrasjon i hemmelighet motarbeidet Trumps «verste tendenser».

Når Trump tar fatt på en ny presidentperiode, vil han jobbe mer med rekruttering. Han vil ha medarbeidere som følger ordre og deler misnøyen med «den dype staten».

Det gjelder særlig generalene som ikke ville sette inn soldater mot sivile amerikanere, politiet som etterforsket ham og etterretningstjenestene som motsa ham.

Da Trump måtte møte i retten våren 2024, stilte Matt Gaetz opp for å vise støtte. Foto: Steven Hirsch, AP/NTB

Politi mot motstandere

Trump har gang på gang hevdet at etterforskningen av ham var en politisk motivert heksejakt.

Flere enn 100 ganger har han truet med å bruke de samme justismyndighetene til å få tiltalt eller straffet dem han oppfatter som sine fiender, ifølge radiokanalen NPR.

Trump har grunn til å tro at han kan beordre etterforskning av motstanderne sine.

I juli, da høyesterett sa at presidenten ikke kan dømmes for noe han har gjort som del av yrkesutøvelsen, sa dommerne også at presidenten kan instruere justismyndighetene.

«Etterforskning og påtalemessige avgjørelser ligger under den utøvende makten, og grunnloven sier at hele den utøvende makten ligger under presidenten», skrev justitiarius John G. Roberts.

– Det er grunn til uro. Presidenten kan sende en liste til justisdepartementet med folk han vil ha etterforsket, sier Peter Shane til Los Angeles Times. Han er jusprofessor ved New York University.

Pete Hegseth ble kjent med Donald Trump gjennom jobben i Fox News. Foto: Kevin Lamarque, Reuters / NTB

Forsvarsminister

Dersom Trump får det som han vil, heter USAs neste forsvarsminister Pete Hegseth. Det er ikke sikkert, blant annet siden Hegseth har problemer med en gammel overgrepsanklage.

I USA er kommentatorene mer opptatt av at han helt mangler erfaring som leder i store virksomheter. Som programleder på Fox News har han markert seg med kritikk av «woke» generaler og Forsvarets arbeid med integrering og likestilling. Han har personlig erfaring med dette, hevder han. I 2021 varslet en kollega i nasjonalgarden om at Hegseth hadde tatoveringer som forbindes med høyreradikale.

Han hevder selv at varselet førte til at han ikke fikk være vakt da Joe Biden ble innsatt som president i 2021.

I memoarene sine skrev Hegseth at «USAs neste president må foreta en radikal opprydning i Pentagons øverste ledelse dersom vi skal klare å forsvare oss og slå våre fiender.»

Tulsi Gabbard gjorde en stor innsats i Trumps valgkamp. Det takkes hun for nå. Til høyre står TV-personligheten Tucker Carlson. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

Spionsjef som gjentok Putins løgn

Allerede før Trump ble valgt i 2016 hadde han et dårlig forhold til USAs etterretningstjenester. Han mislikte sterkt at de etterforsket og fant spor av at russerne jobbet for Trump i det skjulte.

Forholdet ble ikke bedre da han møtte Vladimir Putin sommeren 2018. Etter møtet sa Trump at han stolte på Putins forsikringer om at Russland ikke forsøkte å påvirke valget i 2016. Det var stikk i strid med det amerikansk etterretning hevdet.

Den tidligere kongressrepresentanten Tulsi Gabbard kan bli Trumps etterretningsdirektør med ansvar for å koordinere USAs 18 etterretningstjenester.

Forholdet hennes til disse tjenestene er preget av gjensidig mistillit.

Gabbard har militær bakgrunn, men ingen erfaring fra etterretningsarbeid. Hun var demokratisk kongressmedlem fra Hawaii før hun gjorde et forsøk på å bli partiets presidentkandidat i 2020.

Det siste året har hun vært en ivrig støttespiller for Trump.

Mange, som The Atlantic, mener at hun er naiv i forholdet til Vladimir Putin og Russland.

I 2022 uttrykte hun forståelse for at Putin invaderte Ukraina og hevdet at målet med invasjonen var å knuse laboratorier for kjemisk og bakteriologisk krigføring.

Hun reiste også til Syria og besøkte Putins allierte, president Bashar al-Assad, og kom fra møtet med forsikringer om at han «ikke er USAs fiende».

Mens hun ble filleristet i amerikanske medier, fikk hun rosende omtale på russisk TV.

Flere medier, som AP og Reuters, melder at etterretningstjenestene er rasende over Trumps forslag. Spionene stoler rett og slett ikke på kvinnen som kan bli sjefen deres. De er avhengige av at samarbeidende etterretningstjenester vil samarbeide med dem. Det forutsetter stor tillit, og mange frykter at hun ikke kan holde på hemmeligheter.

Read Entire Article