Trump sikret comeback for plastsugerør i USA. Nå vil han stanse norsk prestisjesatsing.

Trump har trukket USA fra internasjonalt miljøsamarbeid, men gjør et sjeldent unntak. Det skaper trøbbel for norsk prestisjeprosjekt.

Donald Trump underskrev en presidentordre for å kvitte seg med pappsugerør 10. februar i år. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

– At vi nå finner mikroplast fra dekk i regndråper på Svalbard, sier noe om hvor stort problemet er i ferd med å bli, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Aftenposten treffer ham på telefon fra Genève torsdag kveld, der han leder en gruppe på 80 land som jobber mot klokken for å sikre en internasjonal avtale om å redusere plastforurensning.

Tall fra OECD viser at 22 millioner tonn plast havner på avveie i naturen hvert år. Det vil øke til 30 millioner tonn i 2040, dersom verden ikke tar grep.

Men situasjonen er fastlåst. Et utkast til avtale som ble lagt frem onsdag kveld, vakte furutre. Fristen torsdag kveld ble også brutt, og forhandlingene fortsetter på overtid fredag.

– Dette er rett og slett avskyelig, hevdet Panamas forhandlere.

Og frontene er steile:

På den ene siden står koalisjonen av 80 «høyambisjonsland» med Norge og Rwanda i spissen. Disse landene ønsker begrensninger på verdens plastproduksjon og utfasing av helseskadelige stoffer fra plasten.

Men de blokkeres av et knippe oljeproduserende land – hvor Trump-administrasjonen har tatt en uvanlig aktiv rolle.

En kunstner og aktivist danderer plastsøppel rundt en skulptur utenfor plastforhandlingene i Genève. Håpet om å få en ambisiøs avtale om å redusere plastforsøplingen i verden, er i ferd med å renne ut. Foto: Jennifer McDermott / AP / NTB

Sikret comeback for plastsugerør

Det første Trump gjorde da han ble president, var å trekke USA fra Paris-avtalen. Under naturtoppmøtet tidligere i år glimret USA med sitt fravær.

USA deltok heller ikke i forhandlingene om å kutte utslipp fra internasjonal skipsfart, eller på FNs havkonferanse i juni.

En av de første presidentordrene Trump signerte, var for å oppheve Bidens «tvungne bruk» av pappsugerør, som han sier «ikke virker» og løser seg opp i munnen.

– Vi går tilbake til plast, sa han.

Så hvorfor stiller USA plutselig aktivt opp i plastforhandlingene?

Sendte uvanlig brev

USAs utenriksdepartement sier til nyhetsbyrået AP at deltagelse i forhandlingene er «kritisk for å beskytte amerikanske interesser og bedrifter», og for å beskytte naturen fra plastforurensning.

Departementet skriver at USA vil fremme kostnadseffektive og fornuftige løsninger, ikke bare en «ensidig stans i bruken av plast».

Plastindustrien sysselsetter rundt 1 million mennesker i USA og bidrar med 500 milliarder dollar årlig til den amerikanske økonomien.

Allerede første dag i forhandlingene tok USA to oppsiktsvekkende grep:

• Delegasjonen foreslo å stryke en sentral del av teksten om selve formålet for avtalen, slik at den ikke lenger omtalte hele livssyklusen til plasten.
• Samtidig avslørte Reuters at USA hadde sendt et brev til en håndfull land, der de oppfordret dem til å avvise en avtale som inneholdt begrensninger på plastproduksjon og bruk av spesielle kjemikalier.

Landet ønsker tiltak som reduserer forsøpling og øker resirkulering, men motsetter seg alle grep som legger begrensninger på plastindustrien.

Slik foreslå USA å endre teksten for plastavtalen. Foto: Skjermdump

Bjelland Eriksen legger ikke skjul på at dette har gjort forhandlingene utfordrende.

– At det er store produksjonsland som USA som har sterke økonomiske interesser i å fremme en mindre ambisiøs avtale, begrenser handlingsrommet, sier han.

– Samtidig vet vi at en avtale ikke blir effektiv hvis vi ikke har med oss landene som produserer plast, sier han.

Eirik Lindebjerg følger plastforhandlingene for WWF Norge. Han sier det er tydelig at USA har lagt vekt på å stoppe en for ambisiøs avtale.

– Det er en del land som deltar for å hindre, mer enn for å lage en ny avtale, sier han.

«Reell fare» for havari

Verdens land ble enige om å starte forhandlinger om en rettslig bindende plastavtale under FNs femte miljøforsamling i 2022. Daværende klimaminister Espen Barth Eide var president for møtet, og Norge har vært en sterk pådriver i arbeidet.

Forhandlingene skulle egentlig vært avsluttet på et møte i Sør-Korea i desember, men endte uten resultat. Lindebjerg mener det er en reell fare for at også dette møtet ender uten enighet.

– Da er spørsmålet om landene som vil ha en ambisiøs avtale, tar saken i egne hender. Det er bedre med en sterk avtale mellom de som ønsker det, enn en med veldig lav list, sier han.

Har gitt opp forbudsliste

Bjelland Eriksen sier koalisjonen han leder har strukket seg langt for å få til en enighet. En begrensning på plastproduksjon ligger ikke lenger på bordet.

Norge har foreslått å lage lister av typer engangsplast og kjemikalier som skal forbys. – Det kommer vi ikke til å klare å lande, sier han.

I stedet håper han nå på at landene kan enes om en prosess for å komme opp med slike lister.

Han sier Norge i stedet håper på en avtale som omfatter all plastforurensing og har globale tiltak for å bremse forurensingen. I tillegg er han opptatt av at avtalen må kunne utvikles og forbedres over tid.

– Det blir en lang natt og antagelig en lang morgendag, men vi skal bruke hvert eneste minutt som er igjen på å få på plass en god nok avtale, sier Andreas Bjelland Eriksen til Aftenposten.