1 day ago
7
I seks år har EØS-saken stått uløst.
EUs Ren energi-pakke, ofte kalt 4. energimarkedspakke, beskrives som en av Støre-regjeringens vanskeligste saker. I ytterste konsekvens kan den true hele regjeringssamarbeidet.
Samtidig er innsettelsen av Donald Trump bare timer unna. Det har skapt en ny følelse av hastverk – både i regjeringen og utenfor.
Den store frykten er at Trump skal utløse en global handelskrig der EU svarer med samme mynt.
Skjer det, vil et unntak fra EUs mottiltak være avgjørende for norske eksportbedrifter. Norge vil ha stort behov for politisk velvilje i EU.
Frykter sammenkobling
TV 2 har snakket med flere sentralt plasserte kilder som nå slår alarm om situasjonen.
De mener det vil være risikabelt for Norge å ha fastlåste EØS-saker med i bagasjen hvis det faktisk skulle oppstå en handelskrig der Norge må reise til Brussel for å be om særbehandling.
Den underliggende bekymringen er at EU skal koble sakene sammen og direkte eller indirekte kreve innrømmelser i EØS-spørsmål for å gå med på å gi Norge tollunntak.
Nærmere 70 prosent av norsk eksport går i dag til EU. Skulle Norge bli ilagt beskyttelsestoll fra EUs side, vil det ramme hardt.
Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mener det er god grunn til bekymring.
– Jeg tror det er en veldig dårlig strategi hvis regjeringen nå tenker at disse sakene ikke kan komme til å bli koblet sammen, eller ikke har noen plan for hvordan man skal agere hvis det skjer, sier Eriksen Søreide til TV 2.
– Jeg mener det er en risiko for at vi kan komme i klemme.
Oppsiktsvekkende brev
Saken som haster mest, er fornybardirektivet fra 2018. Direktivet er én av i alt åtte EU-lover i Ren energi-pakken.
EU-pakken har vært politisk betent i Norge helt siden striden om EUs energibyrå Acer.
Samtidig har EU-siden presset hardt på for å få fortgang i saken.
I mars i fjor sendte EUs daværende energisjef Kadri Simson et oppsiktsvekkende brev til energiminister Terje Aasland (Ap). Der truet hun indirekte med straffereaksjoner hvis ikke fornybardirektivet ble innlemmet i EØS innen 13. august 2024.
«Kommisjonen vil vurdere ethvert nødvendig skritt», skrev Simson.
Kilder på både norsk side og på EU-siden forteller TV 2 at advarslene ble formidlet muntlig i flere møter de foregående månedene, uten at noe skjedde.
Så langt har det likevel ikke kommet noen reaksjon fra EU, til tross for at Simsons frist er brutt.
Fastlåst i regjeringen
Så hvor står saken i dag?
Etter det TV 2 får opplyst, er den i utgangspunktet gryteklar. Det skal ikke være uenighet mellom Norge og EU om selve innholdet i fornybardirektivet eller hvordan det skal tilpasses når det tas inn i EØS.
TV 2 er kjent med at fornybardirektivet i fjor også ble meldt til regjeringsbehandling, men trukket igjen.
Innad i regjeringen har saken nemlig vært fastlåst. Etter det TV 2 kjenner til, ble den i løpet av senhøsten løftet helt opp til de to partilederne, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Arbeiderpartiets håp har hele tida vært å få Senterpartiet med på et kompromiss.
Men motstanden er sterk. Senterpartiets utgangspunkt er et klart nei til hele Ren energi-pakken. På Stortinget har Senterpartiet også gitt tydelig beskjed om at det er uaktuelt å splitte opp pakken og godta deler av den, som fornybardirektivet.
Senterpartiets foretrukne løsning er i stedet at hele saken utsettes til etter valget.
Nye takter i Brussel
Etter det TV 2 kjenner til, er EU-sidens mål nøyaktig det motsatte. De ønsker å få saken igjennom før stortingsvalget i høst.
Samtidig møter Norge et helt annet EU enn før.
Mens Norge tidligere har vært vant til å behandle én og én sak for seg, opplever de norske diplomatene nå at EU-kommisjonen i stadig større grad ser på hele den norske porteføljen under ett.
Det forklares dels med at oppfølgingen av EØS for noen år siden ble flyttet fra EUs utenrikstjeneste til generalsekretariatet i EU-kommisjonen. Der har Norge fått noen av EUs skarpeste hoder å bryne seg på.
– De ser dette i et fugleperspektiv og kobler sammen områder. Det betyr at vi i større grad må gi noe på ett område for å få noe på et annet område, sier Eriksen Søreide.
Hun mener det øker risikoen for Norge.
– Vi kan ikke utelukke at det kan skje sammenkoblinger her som gjør at vi kommer i en utsatt posisjon.
Dialog på høyeste hold
Forrige gang Donald Trump var president i USA, lyktes Norge i å få unntak fra EUs beskyttelsestiltak. Tiltakene var da avgrenset til stål.
Denne gangen kan handelskrigen bli langt bredere. I valgkampen varslet Trump at han ville innføre toll på 10–20 prosent på alle varer som importeres til USA – og 60 prosent på varer fra Kina.
Ifølge TV 2s kilder øker det usikkerheten om et unntak for Norge.
TV 2 har stilt flere spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om saken.
Han unngår å uttale seg direkte om Ren energi-pakken og fornybardirektivet, men sier i en skriftlig kommentar at regjeringen jobber kontinuerlig med å få ned etterslepet av EØS-saker.
– I disse dager er vi også i tett dialog med EU på høyeste hold om hvordan vi best kan samarbeide i møtet med mulige handelskonflikter, sier Eide.
English (US)