Russland har foreløpig ikke godkjent forslaget til våpenhvile som USA og Ukraina ble enige om tirsdag.
Men Trump håper at det vil endre seg raskt. Onsdag sier han at USA har sendt en delegasjon til Russland og at man «forhåpentligvis» kan få på pass en våpenhvile.
Nå er det opp til Russland, sa Trump til journalister i Det hvite hus.
Uttalelse kom i forbindelse med et besøk med Irlands statsminister Michael Martin.
Press på Russland
Våpenhvileforslaget som Russland og Ukraina er blitt enige om, innebærer en 30 dagers pause i alle krigshandlinger. USA har allerede gjenopptatt våpenleveranser og deling av etterretningsinformasjon med Ukraina.
Trump har tidligere presset ukrainerne til forhandlingene. Men onsdag understreker han at USA kan bruke finans-virkemidler til å legge press på Russland.
– Hvorvidt Russland faktisk vil akseptere forslaget om en 30 dagers våpenhvile, og om landet i så fall vil etterleve den i praksis, gjenstår å se, skriver Kristian Åtland, seniorforsker ved FFI, i en e-post til NRK.
FFI-forsker Kristian Åtland mener at USA må legge press på Russland for å godta våpenhvileforslaget.
Foto: Privat– Det er avgjørende viktig at USA ikke bare legger press på Ukraina, men også på Russland, som tross alt startet denne krigen, og som hittil ikke har vist tegn til å ville avslutte den.
Åtland mener at våpenhvileavtalen er gode nyheter for Ukraina. Særlig mens Russland rygger frem på slagmarken, blant annet i Kursk.
Samtidig kan Russland ha mye å tape på å avvise forslaget.
Venter krav
– Dersom Russland blankt avviser det ukrainsk-amerikanske våpenhvileforslaget, vil dette i neste omgang kunne få negative konsekvenser for Trumps forhold til Putin og svekke troverdigheten til narrativet om Russland som den fredssøkende parten.
Men Åtland tror ikke nødvendigvis at Russland uten videre vil godkjenne forslaget laget av USA og Ukraina:
– Det er vanskelig å si med sikkerhet hva Russland konkret vil kreve for å gå med på en våpenhvile.
Seniorforskeren påpeker at Russland tidligere har krevd å få kontroll over deler av ukrainsk territorium. Men han avviser ikke at Russlands president Vladimir Putin kan kreve begrensninger på vestlige lands støtte til Ukraina og størrelsen landets forsvar.
– Dette er krav som det av forståelige grunner vil være svært vanskelig for ukrainerne å akseptere.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 12.03.2025, kl. 17.29 Oppdatert 12.03.2025, kl. 17.57
English (US)