Troverdig om skuespillere i #metoo-tåken

Mor og datter må konfrontere fortiden for å hindre at andre definerer dem i Andrea Bræin Hovigs ujevne, men underholdende roman.

Skuespiller Andrea Bræin Hovig har et godt øye for detaljer. Hennes roman «Siste akt» er aldri uinteressant, skriver Aftenpostens anmelder. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten

Andrea Bræin Hovigs underholdende og noe ustø roman «Siste akt» foregår i en liten lomme av tid rett etter at denne emneknaggen tok fyr på sosiale medier: En tid der de fleste skjønte at noe kom til å skje, en eller annen demning kom til å sprekke, men ingen helt visste hvordan.

Denne lommen av opphopende kollektivt sinne blir en revolusjon som i «Siste akt» ofte durer i bakgrunnen. Her veksles det mellom to fortellere, fra kapittel til kapittel: Mor Torill er en legendarisk skuespiller, men har egentlig gitt seg. Datteren Rut har også gitt seg som skuespiller etter at hun ble gravid med en instruktør det siste året på Teaterhøgskolen.