1 month ago
12
I forbindelse med Russland og Vladimir Putins fullskala-angrep på Ukraina, brøt det ut en energikrise i Europa.
De russiske gasskranene ble stengt – og siden er det flere som har kritisert land som Tyskland for å ha gjort seg for avhengige av russerne.
En av konsekvensene av det, er imidlertid at Europa er mer avhengig av Norge enn før. Det har ført til store ekstrainntekter til statskassa.
Samtidig pågår debatten om en sluttdato for norsk olje og gass. Det kan være en dårlig idé i dagens sikkerhetspolitiske verdensbilde, mener professor Tormod Heier ved Stabsskolen.
– Slik jeg vurderer situasjonen rundt Norge, vil det være en fordel å opprettholde et størst mulig handlingsrom, sier Heier.
– Kan bidra til det grønne skiftet
Han peker på uforutsigbarheten i landene rundt oss. Putins Russland, Donald Trumps USA – og Tyskland og Storbritannia, som er blant flere europeiske land med vekst i populistiske grupper som er imot det etablerte.
– De som får svi mest for dette er småstater som Norge, sier Heier.
– I så måte kan det være en fordel å ikke binde seg til en klart definert sluttdato, siden energitilførselen er en strategisk ressurs som gir lille Norge stor makt, legger han til.
Den makten kan brukes til å påvirke beslutninger som angår Norge.
Miljøbevegelsen mener på sin side spørsmålet om en sluttdato er eksistensielt.
– Dette behøver ikke gå på bekostning av det grønne skiftet. Tvert imot. Desto rikere landet blir som følge av olje- og gassproduksjonen, desto mer overskudd av penger, teknologi og kompetanse kan pløyes inn i det grønne skiftet, mener Heier.
Kan stille opp for Norge
Han påpeker at Norge står for rundt 30 prosent av det europeiske gassforbruket – og at det limer oss til Europa.
– Norsk og europeisk sikkerhet blir to sider av samme sak, sier Heier.
Det er fordi både vi og Europa har en veldig sterk felles interesse av stabilitet og forutsigbarhet i Nordsjøen.
For Norges del betyr det at stormakter som Storbritannia og Tyskland vil være villig til å sette av en god del luft- og sjøstyrker for å sikre den norske olje- og gassinfrastrukturen, sier Heier.
Konsekvensene hvis noe skjer med vår energistrøm til Europa vil være at millioner av innbyggere – og titusenvis av bedrifter – vil føle en usikkerhet, understreker han.
– Dermed kan vi kanskje si at norsk, engelsk og tysk sikkerhet har blitt litt udelelig, sier Heier.
Ser likheter med Nato
Forsvarsprofessoren ser likheter mellom et slikt fellesskap og Nato. Alliansen er bundet sammen i et felles verdisystem, påpeker Heier.
– Men slike verdier er under press. I dagens Europa kan det derfor være at energi er mer stabilt og bestandig enn et nokså diffust og tidvis nokså kritisert liberalt verdisystem.
Nato-ekspert Karsten Friis i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) er ikke enig i at oljen og gassen vår kan sammenlignes med Nato.
– Ja, Europa trenger norsk gass, og den kan ikke erstattes over natten, men den er på ingen måte noen sikkerhetsgaranti mot eventuelt press eller maktbruk fra Russland, sier Friis.
– Lite med sluttdato å gjøre
Han mener heller ikke at sikkerhetsaspektet ved oljen og gassen kan spille inn i spørsmålet om en sluttdato.
– Ikke slik jeg ser det. Norsk petroleumseksport vil nok primært være et resultat av etterspørsel – og så lenge Europa har et energiunderskudd, vil dette vedvare, sier Friis.
Nupi-forskeren mener norsk gass totalt sett er en beskjeden del i Europas energimiks, men viktig for land som Storbritannia.
– Derfor vil det være en interesse i disse landene for å bidra til å beskytte gassrørledningene – men det har lite med sluttdatoer å gjøre, sier han.
Heier og Friis er imidlertid enig om at oljen og gassen vår er utsatt nå. Mulige sabotasjeangrep i Østersjøen og det PST observerer langs kysten, må tas på alvor.
– Norske olje- og gassinstallasjoner er mer utsatt i dag enn det de var for to-tre-fire og fem år siden, sier Heier.
«Hva hvis det verste skjer?»
– De er åpenbart utsatt. Samtidig vil et anslag mot en gassrørledning være en betydelig opptrapping, mener Friis.
Nupi-forskeren mener det er usikkert om Russland ønsker en slik opptrapping. I ytterste konsekvens kan et åpenbart hybridangrep mot norsk olje og gass utløse artikkel 5 i Nato, sier Friis.
– Mer sannsynlig er det kanskje at de mest berørte landene går sammen for å respondere. Men det vil være en alvorlig situasjon, og dermed også en kraftigere respons, tenker jeg.
Heier sier myndighetene uansett må tenke «hva hvis det verste skulle skje?» – og så planlegge ut fra det.
– Gavepakke
Noe som forstyrrer vår energieksport kan få store konsekvenser i Europa – selv om det ikke har til hensikt å skade Norge, men for eksempel å skape ustabilitet i Tyskland.
– Og nettopp Tyskland er i dag en klassisk vippestat. Skulle Alternative für Deutschland få mer politisk makt, i verdens tredje største økonomi, vil dette kunne få konsekvenser for det indre samholdet i Europa, og for den langvarige solidariteten med Ukraina, sier Heier.
– Dette vil i så fall være en gavepakke til Russland, som da kan få vridd krigen inn i et spor som favoriserer dem selv.
Sikkerheten er allerede styrket i Nordsjøen. Men det er vanskelig å forsvare rørledningene.
– Sårbarheten er enorm. Det sier seg selv at det å forsvare 8800 kilometer med rørledninger i Nordsjøen er svært vanskelig. Men det er ikke umulig, sier Heier.
– Det viktigste er å bygge opp et bilde av alle rørledningene og havbunnen rundt. Dette kan gjøres med undervannskamera og undervannsdroner. Og så må mønstergjenkjenningen starte. Med det menes jevnlig billedtaking som sammenligner nye bilder med gamle.
– Kan slukke lyset i Moskva
Heier mener land som Norge og Tyskland vil være skeptiske til robust tilsvar på en sabotasjehandling, men at det kan være viktig å true med en troverdig reaksjon for å få Russland til å holde seg i skinnet.
– For innerst inne vet russerne at for eksempel USA mest sannsynlig kan skru av lyset i Moskva eller gjøre andre digitale motangrep for å statuere et eksempel på hva som vil skje hvis hybride angrep ikke stanser, sier Heier.
– I dagens Europa må vi ta for gitt at denne type advarsler og kommunikasjon har funnet sted mellom de hemmelige tjenestene i USA og Russland.
English (US)