Tror ikke nordmenn er forberedt: – Det blir kaos

Fredag 14. februar ble mange nordmenn rammet av en feil i nettverket mellom norske banker. Feilen ble rettet lenge før situasjonen nærmet seg prekær.

Men hva om den ikke hadde blitt rettet så raskt? Hva om feilen var enda større? Hva om alle elektroniske betalingsmåter ble slått ut samtidig og var nede i flere uker?

– Da blir det nok helt sikkert kaos. Mye tyveri og folk som blir desperate, tror Emilie Josefine Hammer-Larsen (25).

Hun har ingen kontanter liggende.

– Nei, det har jeg ikke. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det, heller, skal jeg være ærlig.

Hammer-Larsen er ikke alene om å være uforberedt. Ronja Engskar forteller at hun har noen mynter i en Ziplock-pose, men innser at det neppe vil holde lenge.

Nina Wühn tror hun kan klare seg i et par uker.

Av de seks personene TV 2 snakker med på Storo-senteret, er det bare én som har kontanter nok til å klare seg i en måned.

UFORBEREDT: Venninnene Nina Wühn og Ronja Engskar tror de vil slite dersom de må klare seg uten elektronisk betaling en hel måned. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Dette er neppe myndighetene fornøyde med. 

Norske banker utsettes kontinuerlig for angrep fra utenforstående og det vestlige verdensbildet om at krigenes tid er forbi, er knust i tusen biter.

Norges Bank og Finanstilsynet er svært opptatt av disse problemstillingene og skal få komme til orde i denne artikkelen – etter hvert.

Først skal vanlige folk få slippe til.

Hans Einar Mørkhagen

– Er du forberedt på å klare deg uten betalingskort?

– Ingen kan være godt forberedt på det. Jeg har konto i et par forskjellige banker og har alltid kontanter hjemme.

– Hvordan går det hvis du må klare deg en hel måned?

– Jeg tror det skal gå ganske bra.

– Hvordan tror du det vil gå med samfunnet vårt hvis alle må klare seg en måned uten elektronisk betaling?

– Jeg tror mange kommer til å slite veldig. Jeg har sagt det hele tiden, at de fleste trenger å ha kontanter. Hvis nettverket er skrudd ned, får vi ikke gjort noen ting uten kontanter. Veldig mange kommer til å bli handikappet, for å si det rett ut.

– Kjenner du til de tre rådene for betalingsberedskap?

– Nei, egentlig ikke.

– Det er å ha kontanter i bakhånd, ha flere typer bankkort og konto i flere banker. Det høres ut som du har alt dette allerede?

– Ja, det har jeg.

Sigrid Bratlie

– Har du kontanter hjemme?

– Ja, jeg har kontanter hjemme.

– Hvordan går det hvis du må klare deg en hel måned?

– Det ville nok gått ganske dårlig, for så mye kontanter har jeg ikke. Jeg har kanskje beredskap til noen dager.

– Hvordan tror du det vil gå med samfunnet vårt hvis alle må klare seg en måned uten elektronisk betaling?

– Jeg tror det vil gå ganske dårlig med Norge hvis vi ikke har elektronisk tilgang. Jeg tror vi er blitt altfor avhengig av det systemet. Så dessverre, jeg tror ikke vi er godt nok forberedt.

– Kjenner du til de tre rådene for betalingsberedskap?

– Altså det med å ha kontanter og kort? Ja, overordnet. Vi har også bygd opp et godt beredskapslager med mat hjemme. Men jeg har sikkert ikke så mye som rådene tilsier.

– Rådene er også å ha flere typer bankkort og konto i flere banker, i tillegg til kontanter. Har du det?

– Jeg har konto i flere banker. Ikke på grunn av beredskapsrådene, men av andre årsaker. Men da er jeg relativt godt forberedt hvis jeg skulle ha behov for det.

Emilie Josefine Hammer-Larsen

– Har du kontanter hjemme?

– Nei, det har jeg ikke. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det, heller, skal jeg være ærlig.

– Hvordan går det hvis du må klare deg en hel måned?

– Det er et veldig godt spørsmål. Det har jeg ikke tenkt på, skal jeg være ærlig.

– Hvordan tror du det vil gå med samfunnet vårt hvis alle må klare seg en måned uten elektronisk betaling?

– Det tror jeg kan bli vanskelig. Da blir jeg litt bekymret. Da blir det nok helt sikkert kaos. Mye tyveri og folk som blir desperate, regner jeg med.

– Kjenner du til de tre rådene for betalingsberedskap?

– Nei, det gjør jeg ikke.

– Rådene er også å ha flere typer bankkort og konto i flere banker, i tillegg til kontanter. Har du alt dette?

– Nei, absolutt ikke.

Terje Ås Høiås

– Har du kontanter hjemme?

– Nei, det har jeg ikke.

– Hvordan går det hvis du må klare deg en hel måned?

– Dårlig. Jeg har masse flasker. Hvis jeg får pantet dem, så kanskje …

– Hvordan tror du det vil gå med samfunnet vårt hvis alle må klare seg en måned uten elektronisk betaling?

– Da vil det nok stoppe opp. Jeg tror ikke så mange har kontanter. Vi er flinke til å bruke telefon og app.

– Kjenner du til de tre rådene for betalingsberedskap?

– Nei, jeg antar at det har noe med kontanter å gjøre, men det er vill gjetning.

– Rådene er også å ha flere typer bankkort og konto i flere banker, i tillegg til kontanter. Har du alt dette?

– Jeg har flere kort, men ikke i flere banker. Jeg hadde, men ikke nå.

Kontinuerlige angrep

JOBBER MED SAKEN: Avdelingsdirektør Knut Haugan i Finanstilsynet. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Over til ekspertisen.

Myndighetene jobber iherdig med betalingsberedskapen, nettopp for å sikre at samfunnet har reserveløsninger.

– I de miljøene som gjør vurderinger av trusselnivået, peker de på at norske finansforetak er utsatt for nokså kontinuerlige, ondsinnede angrep, sier avdelingsdirektør Knut Haugan i Finanstilsynet til TV 2.

Alle finansforetak i Norge er pålagt å rapportere til Finanstilsynet dersom det oppstår en alvorlig hendelse som påvirker kundene.

– Vi vil få informasjon om den, behandle den og informere videre til de relevante myndighetene, typisk Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, forklarer Haugan.

I tillegg vil Finanstilsynet sammen med Nordic Financial CERT bidra i håndteringen av hendelsen.

– Men vi har ikke hatt noen alvorlige hendelser i Norge der foretakene har vært nede over lang tid. Den norske finansielle infrastrukturen er robust, sikker og effektiv, fastslår Haugan.

– Samtidig er trusselbildet i stadig endring, og foretakene i finanssektoren må arbeide kontinuerlig med å styrke forsvarsverket. Dette arbeidet skjer både hos foretakene selv og gjennom samarbeid både innad i næringen og med myndighetene, legger han til.

DEKORASJON: Kontoret til Torbjørn Hægeland er prydet med de norske sedlene som er i sirkulasjon i dag. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

– Veldig lite sannsynlig

I november leverte et regjeringsoppnevnt utvalg en offentlig utredning (NOU) med forslag til hvordan man i enda større grad kan sikre «trygge og enkle betalinger for alle».

Utvalget ble ledet av Torbjørn Hægeland, som er direktør for avdeling for finansiell stabilitet i Norges Bank. 

Han understreker at det vil være et «ekstremscenario» dersom våre betalingssystemer skulle bli satt ut av spill i flere uker.

– Det er gode beredskapsløsninger i systemet som gjør at sannsynligheten for at det skal skje, er veldig liten. Hvis betalingssystemet stopper opp, har man reserveløsninger. Blant annet at man kan betale med kort på utsalgssted selv om terminalen er offline.

Den offline-løsningen kan brukes til å handle nødvendighetsvarer i opptil sju dager. Utvalget Hægeland ledet, foreslår at man utvider tidsbegrensningen for dette.

– I tillegg vil jo kontanter kunne være en beredskapsløsning på utsalgssteder hvor betaler og betalingsmottaker møtes fysisk, hvis beløpene er moderate, sier Hægeland.

Tre råd for egenberedskap

Rapporten hans utvalg leverte, hadde høringsfrist 21. februar og ligger nå hos Finansdepartementet for vurdering.

LEDET UTVALG: Avdelingsdirektør Torbjørn Hægeland i Norges Bank leverte før jul en rapport til Finansdepartementet, basert på anbefalingene hans utvalg kom frem til. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Både Haugan og Hægeland understreker at folk bør ha et bevisst forhold til egen betalingsberedskap.

– I likhet med de andre rådene fra Direktoratet for sivilt beredskap, som går på å ha nok vann og mat og de bitene der, så er det også viktig å følge rådene de gir knyttet til betaling, sier Hægeland.

Man bør ha kontanter av ulik valør, forskjellige typer kort og konto i flere banker.

– Hva tror du folk på gata vil si når vi spør om de er forberedt på langvarig nedetid for elektronisk betaling?

– Jeg tror at de fleste av oss har blitt mer klar over viktigheten av god beredskap i de senere årene. Mange av oss har nok også økt beredskapen vår. Ikke bare når det gjelder betalinger, men også på andre områder. Så jeg tror du vil få ganske forskjellige svar, men ved å ha fokus på det, så kanskje enda flere blir opptatt av egenberedskap. Det vil være bra både for dem selv, men også for samfunnet som helhet, mener Hægeland.