Trenger millioner til oppussing og sikkerhet

5 days ago 13

TRONDHEIM (TV 2): Det er fareskilt rundt hele Nidarosdomen. Nå kreves det at regjeringen åpner lommeboken, også mot potensielle trusler mot nasjonalhelligdommen.

FARE: Det er ingen tvil om hva det varsles mot rundt hele Nidarosdomen. Foto: Leslie Tangen / TV 2

Publisert 29.07.2025 16:21

Rundt hele Nidarosdomen henger det fareskilt. Illustrasjonen på skiltene er tydelig – hold avstand, se opp for steinras.

TV 2 er invitert til å se det pågående restaureringsarbeidet.

Bak en diger presenning følger vi etter Rune Langås. Han er ansvarlig for det pågående arbeidet i regi av Nidarosdomens restaureringsarbeider (NDR).

– Hovedoppgaven vår er å restaurere restaureringa. Etter 1869 ble det brukt mye dårlig stein som i dag må skiftes ut, først og fremst av sikkerhetsmessige hensyn. Det er fare for nedfall av stein, men også inntrenging av fukt på grunn av feil brukt mørtel, sier Rune Langås.

Norges nasjonalhelligdom

Byggingen av Nidarosdomen startet rundt 1070.

Norges mest sentrale kirke, og Olav den helliges gravkirke.

Nidarosdomen er en luthersk domkirke og menighetskirke, og betraktes som Norges nasjonalhelligdom.

Opp gjennom århundrene har bygget blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer.

Restaureringsarbeidet har pågått i flere perioder.

I 1869 startet det for alvor med en storstilt gjenoppbygging av vestskipet. Grunnen var at det lå som en ruin i over 300 år etter en brann i 1531.

Vil ha mer penger

Med på befaringen, i et stillas innenfor presenningen, som er 12 etasjer høy, er også direktøren i Nidarosdomens restaureringsarbeider, Oddmund Hoel.

Den tidligere forsknings- og høyere utdanningsministeren er tydelig på at regjeringen må bevilge ekstra med penger for å restaurere og sikre nasjonalhelligdommen.

– Vi har et etterslep på restaureringen. Hvert år har vi et budsjett på 100 millioner. Dette må opp betydelig. Kanskje opptil flere hundre millioner kroner over en femårsperiode for at vi skal ta etterslepet vi nå har.

Hoel anslår at de trenger rundt 500 millioner ekstra de neste fem årene.

Det er ikke bare faren og frykten for at store steinblokker kan falle ned som bekymrer.

– Et eksempel på noe som kommer til å koste betydelig med penger, er å skifte taket på hele Nidarosdomen. Det er langt over levetida si, og som vi driver og lapper på, det er ikke helt tett, sier direktøren.

Oddmund Hoel ønsker sin tidligere regjeringskollega Andreas Bjelland Eriksen velkommen inne i Nidarosdomen.

Han får en rask innføring i behovet for mer penger til restaureringen.

På vegne av regjeringen sier Bjelland Eriksen at detaljene kommer i statsbudsjettet, men han strekker seg langt i å love ekstra midler.

– Vi er opptatt av at vi skal være med og stille opp for og bidra til det restaureringsbehovet som finnes her. Vi skal være med og ta vare på Nidarosdomen. Den skal vi sørge for at vi kan være stolte av også i framtiden. Du får vente og se på statsbudsjettet når det kommer, sier Bjelland Eriksen til TV 2.

Sentral plass under Nasjonaljubileet 2030

Om fem år skal Nasjonaljubileet 2030 feires. Det er tusenårsmarkeringen av slaget på Stiklestad i 1030.

Jubileet skal markere at Norge har bestått som rike i 1000 år.

Under dette jubileet får Nidarosdomen en sentral plass. Dette gjør det ekstra viktig at regjeringen bevilger de pengene som det er behov for å restaurere Nidarosdomen, mener ordfører i Trondheim, Kent Ranum (H).

– Det her er hele Norges nasjonalhelligdom. Jeg har vært oppe i stillaset her, og ser forfatninga. Det er utrolig viktig nå at regjering og storting forener kreftene og sørger for at den skinner til tusenårsjubileet i 2030, sier Ranum til TV 2.

– Behov for mer sikkerhetstiltak

I lys av at Nidarosdomen er Norges nasjonalhelligdom er det også et signalbygg her i landet.

Dette må vi ta hensyn til, sier Oddmund Hoel. Han sier sikkerhetstiltakene må oppgraderes, men er samtidig bekymret for at det i dag går ut over det samme pressede budsjettet som går til restaureringen.

– Vi må sikre for en litt skarpere geopolitisk situasjon. Vi må bruke mer penger på sikkerhet. Det må vi gjøre innenfor de samme rammene vi har, det betyr at det blir mindre penger til restaurering og andre ting.

– Er det tatt høyde for at Nidarosdomen kan være et terrormål?

– Det er sikkerhetstjenestene som må svare på de vurderingene. Vi jobber veldig aktivt sammen med dem på de vurderingene.

– Vi ønsker å ligge i forkant og ruste opp Nidarosdomen og områdene rundt for en mer anstrengt sikkerhetssituasjon, sier Hoel til TV 2.

– Det er et signalbygg

Byrådslederen i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge (H), er også bekymret for sikkerheten rundt Nidarosdomen.

Han mener dette er et nasjonalt anliggende, som sentrale myndigheter må være med på å betale. Hauge sier Nidarosdomen er et signalbygg hvor sikkerheten må oppgraderes.

– Med den nye verdenssituasjonen må vi tenke sikkerhet også i Nidarosdomen. Det har en prislapp. Det kan ikke Trondheim kommune og lokale myndigheter dekke alene. Her trenger vi også staten på banen. Så alt i alt så står vi overfor store behov.

– Er Nidarosdomen er et reelt terrormål?

– Det skal ikke jeg uttale meg om. Men vi må tenke sikkerhet på en helt annen måte nå enn man gjorde for bare få år siden. Det må også Nidarosdomen ta hensyn til, som har nye behov som må dekkes.

– En utrygg verden krever nye tiltak

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understreker nødvendigheten av å gjøre tiltak i og rundt det nasjonale symbolet som Nidarosdomen er.

– Alle må ta inn over seg den verdenen vi lever i. Den er mer utrygg og usikker enn før. Det kan kreve nye former for tiltak for å sikre bygningene våre. Jeg er veldig glad for at man her er på ballen allerede, at man vurderer de tiltakene som kan være nødvendige, sier Bjelland Eriksen til TV 2.

Read Entire Article