Globalt sett var forrige måned den tredje varmeste juni som er registrert, slått av juni 2024, som var 0,2 grader varmere, og juni 2023, som er målt nest varmest med 0,06 grader. Det viser statistikken fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus (C3S).
I tillegg var juni den varmeste som er registrert i Vest-Europa.
– I juni hadde vi en ekstrem hetebølge som rammet store deler av Vest-Europa. Store deler av regionen opplevde et sterkt varmestress, sier visedirektør Samantha Burgess i Copernicus.
Ifølge Copernicus var den gjennomsnittlige overflatetemperaturen på jorden i juni 16,4 grader – høyere enn snittet for perioden 1991 til 2020.
I Europa var gjennomsnittstemperaturen i juni 18,46 grader, noe som gjør det til den femte varmeste junimåneden som er målt.
Ekstrem hetebølge
Vest- og Sentral-Europa hadde lufttemperaturer som lå over gjennomsnittet i juni.
Juni ble rammet av to hetebølger. Den første hetebølgen fant sted mellom 17. og 22. juni, og den andre mellom 30. juni og 2. juli.
Den siste dagen i juni ble det satt varmerekord i Spania med 46 grader.
Folk kjølte seg ned i Erenik-elven i Kosovo 25. juni 2025
Foto: ReutersFlere deler av Europa opplevde følte temperaturer på over 38 grader, noe som kategoriseres som «ekstremt varmestress». Deler av Portugal hadde følt temperatur på rundt 48 grader, tilsvarende et «ekstremt varmestress».
– Hetebølgene ble forsterket av rekordhøye temperaturer på havoverflaten i det vestlige Middelhavet. I en verden som blir varmere, er det sannsynlig at hetebølger vil komme oftere, at de blir mer intense og rammer flere folk i Europa, sier Burgess.
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Skogbranner
Høye temperaturer, sol og tørt vær bidrar til økt ozonforurensning og økt risiko for skogbranner.
Over 100 personer har blitt skadet som følge av en brann som nådde utkanten av Marseille i Frankrike tirsdag.
Flere bygninger er rammet av flammene, og over 400 personer har blitt evakuert.
– Rundt 800 brannfolk har kjempet mot flammene natt til onsdag, opplyser den franske innenriksministeren, Bruno Retailleau.
I tillegg er over 1000 brannfolk i gang med å slukke en skogbrann som har vart i flere dager i Narbonne-regionen.
Også i Spania kjemper brannmannskap mot skogbranner. Myndighetene har oppfordret 18.000 beboere i Catalonia-regionen om å holde seg hjemme.
Bilde av flammer som lyser opp nattehimmelen i Xerta, en landsby i Catalonia-regionen i Spania
Foto: Merce Avinyo / Reuters / NTBPublisert 09.07.2025, kl. 09.05
English (US)