1 month ago
49
Eivind Øverås (35) trodde ikke det kom til å være noe problem å være i pappaperm. Etter drøye to uker kom de mørke tankene.
Publisert 09.03.2025 16:41
– Jeg tenkte at jeg skulle storkose meg. At vi skulle gjøre «alt». Gå masse turer, leke, kose oss. De to første ukene var det kjempefint, sier 35 år gamle Øverås til TV 2.
Rett etter at 2023 var blitt til 2024, ble han pappa for første gang. I starten var det hektisk å kombinere huslige plikter med babyliv, trilleturer og kafébesøk.
Så ble det brått veldig stille. Personen han tilbrakte mest tid med, datteren Sonia, kunne jo ikke snakke.
– Visste det kom til å bli tungt
35-åringen er avdelingsleder ved en aktivitetsskole i Oslo, et tilbud for barn før og etter skoletid, og har i tillegg vakter ved en barnevernsinstitusjon.
– Så jeg er vant til at mye skjer og til å ha mange mennesker rundt meg.
Det ble et tomrom han ikke klarte å ta tak i selv, beskriver Øverås.
– Jeg hadde et bilde av hvordan det skulle bli i pappaperm. Jeg visste det kom til å bli tungt, forklarer Øverås.
Men realiteten skulle vise seg å være enda tyngre.
– Det ble mørkt ganske fort. «Det her klarer jeg ikke», tenkte jeg. «Jeg har ikke lyst lenger».
Han begynte å glede seg til samboeren skulle komme hjem fra jobb.
– Plutselig sitter man der alene etter å ha fått gjort unna alt. Så begynner tankekjøret: «Shit, nå var det stille. Det er ingen å snakke med, bare en ti måneder gammel baby som ikke svarer».
Øverås delte først sine erfaringer med Aftenposten.
Kirstimaria (26) fikk ikke jobben fordi hun var gravid: – Følte meg liten
Savnet oppfølging
Når man er vant til å snakke med mange, så begynner hodet å gjøre sitt, fortsetter 35-åringen.
– Og da blir det fort litt mørkt, da. For man finner frem de vanskelige tankene som tar mye plass. Da blir det fort ensomt, sier Øverås.
Men det manglet ikke på folk rundt småbarnsfaren: Han og samboeren bor midt på Grünerløkka i Oslo, en urban bydel med mange unge voksne i etableringsfasen. Det mangler heller ikke på ting å finne på, sier Øverås.
– Men du kan jo være ensom selv om det er masse folk rundt. Drar du i en åpen barnehage eller på lekeland, er det ikke sikkert du finner noen som matcher din personlighet.
– Praten går liksom i barna, og man blir ikke kjent, fortsetter 35-åringen.
Han forteller at han ble satt i en barselgruppe, men at han ikke følte at han passet helt inn eller delte noen interesser med de andre. Det var også kun mødre der, sier han.
– Helsestasjonen er ikke veldig flinke på den psykiske oppfølgingen, verken for kvinner eller menn. Det er stort sett barna det går på. Det er ingen «hvordan går det med deg?»-samtale, sier Eivind Øverås.
Les hva helsestasjonen svarer lenger nede i saken.
Psykolog: – Invalidiserende
Psykolog Aksel Inge Sinding har selv vært i to lange pappapermisjoner, og er blant annet spesialisert på foreldreveiledning. Han sier til TV 2 at han er glad for at Øverås fikk bekreftelse om at han ikke var alene om følelsene sine.
– Jeg tror det henger sammen med at det er mer vanlig å være i lang permisjon som kvinne, og at det er mer etablerte sosiale strukturer for det.
Selv vegret psykologen seg for å melde seg inn i en barselgruppe der han var den eneste mannen, og begrunner det med at man gjerne vil være med noen som er litt lik en selv.
Sinding forstår også at det kan være ensomt i pappaperm selv om man er med barnet sitt. Han berømmer Øverås for å ha grepet muligheter til å komme i prat med andre.
– Det er mye nærhet og kos i babyer, men du får ikke så mye anerkjennelse på et personlig nivå.
Sinding har fått med seg at enkelte har skrevet nedlatende kommentarer etter at Øverås sto frem. Det syns han er synd.
– Når man først stikker hodet frem som mann, så kommer noen og sier «ærlig talt» … det blir litt invalidiserende. Vi snakker jo hele tiden om at menn må vise følelser, og så får de sånne kommentarer, sier Sinding.
Begynner man å kjenne på vonde tanker, bør man starte med å involvere partner og venner, sier psykologen.
– Ikke alltid så flink
Etter hvert kom Øverås i prat med en annen førstegangspappa, som han kjente litt fra før. Petter Wold Bamle (31) hadde følt på mye av det samme.
– Dette snakker man ikke så mye om, og jeg er personlig ikke alltid så flink til å dele. Så å få en bekreftelse på at det ikke bare var jeg som var i en mørk tid var veldig godt, sier Wold Bamle til TV 2.
Han syntes det var vanskelig å navigere i alle tilbudene som fantes, og at de «klassiske» aktivitetene som babysvømming og -sang ikke traff ham spesielt.
Han sier også, i likhet med Øverås, at han personlig kunne hatt godt av ekstra oppfølging i pappapermisjonen.
Tar kraftig oppgjør med foreldre: – Respektløst
– Jeg tror nok at man i starten fokuserer mye på å avdekke risiko for fødselsdepresjon, særlig hos mor. Men når man kommer litt ut i forløpet, så er det ingenting. Da tar man kanskje litt for gitt at foreldrene har kommet inn i «tralten», sier Wold Bamle.
Helsestasjonen: – Trist å lese
Øverås og samboeren er tilknyttet Grünerløkka helsestasjon i Oslo. Avdelingsleder Merete Waage Hanssen-Bauer sier til TV 2 at det er trist å lese om hans opplevelse.
– Vi er veldig opptatt av den psykiske helsen, og vi er opptatt av fedrene. Men vi kan alltid bli bedre, og slike tilbakemeldinger som Eivinds er viktige for oss å få, sier Hanssen-Bauer.
Hun forteller at helsesykepleierens første kontakt med familien skjer allerede i svangerskapet, og at det tilbys hjemmebesøk.
– Her snakker vi blant annet om forventninger til foreldrerollen, egne barndomserfaringer, nettverk, psykisk helse og trivsel, forklarer hun.
Etter fødsel kommer først jordmor på hjemmebesøk, deretter helsesykepleier, fortsetter Hanssen-Bauer. Her undersøkes barnet, og foreldrene får anledning til å snakke om det de føler på.
Les hele svaret fra Grünerløkka helsestasjon
– Vi har et helhetlig familieperspektiv og ønsker å gi støtte tidlig. Dette hjemmebesøket er en del av «Nye Familier», et tidlig intervensjonsprogram hvor helsesykepleier kan følge familien tett gjennom gjentatte hjemmebesøk fra svangerskapet til barnet er to år.
Etter fødsel kommer først jordmor på hjemmebesøk, deretter helsesykepleier. Vi oppfordrer begge foreldre til å være til stede under disse besøkene. Da undersøker vi barnet, og snakker om overgangen til foreldrerollen som kan oppleves overveldende for mange.
Vi tar opp temaer som foreldrenes opplevelse av å få barn, tilpasning til foreldrerollen, vanlige følelser, eventuelle utfordringer og bekymringer. Vi snakker også om hvordan forventningene før fødselen samsvarer med opplevelsen av å ha blitt foreldre – hva som føles utfordrende, og hva som oppleves fint. Foreldres psykiske helse og trivsel er en viktig del av samtalen.
Vi informerer også om tilbudene på helsestasjonen. Selv om tilbudet kan variere mellom kommuner og bydeler, skal alle helsestasjoner gi oppfølging til familier og barn etter behov. På Grünerløkka helsestasjon har vi et tett samarbeid med psykisk helseteam, som består av tre familieterapeuter og to psykologer.
I løpet av barnets første leveår har vi flere faste konsultasjoner på helsestasjonen, både individuelle og i gruppe. I tillegg tilbyr vi ekstra oppfølging, enten på helsestasjonen eller hjemme, for de som trenger det. Psykisk helse og trivsel er et gjennomgående tema i alle konsultasjoner. Selv om det ofte er mor som har permisjon i starten, er både mor og far alltid velkomne til alle konsultasjoner.
Hos oss har vi gruppekonsultasjoner ved 4 uker, 4 måneder og 10 måneder. Vi oppfordrer da deltakerne til å danne en barselgruppe som kan møtes utenfor helsestasjonens tilbud.
På 10-månedersgruppen inviteres spesielt fedre, medmødre eller medfedre til å delta. Tanken er da at fedrene fortsetter barselgruppen som mødrene startet. Men det er ikke alle fedre som kommer, og ofte er det da mødre som fortsetter i barselgruppen. Da kan det bli vanskelig for fedrene å fortsette barselgruppen som en fedregruppe. Bydelen har også i perioder hatt egne pappatreff i åpen barnehage.
Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med helsestasjonen dersom de har det vanskelig, strever med søvn eller har andre utfordringer. Helsesykepleier skal gi ekstra oppfølging og samtaler etter behov, samt veiledning og tidlig henvisning til andre hjelpetjenester om nødvendig.
Vi vet at mange småbarnsforeldre, både mødre og fedre, opplever ensomhet, utilstrekkelighet og overveldelse i den nye rollen som foreldre. I en tid der sosiale medier og det urbane bylivet ofte fremstiller foreldrerollen som problemfri, ser og hører vi på helsestasjonen hvordan det egentlig står til.
Det er helt normalt å kjenne på usikkerhet og identitetsendring etter at man har fått barn. Vi får ofte tilbakemeldinger på at det er til stor hjelp å snakke om disse følelsene og høre at andre opplever det samme.
Vårt råd er klart: Ta kontakt med oss på helsestasjonen, vi er her for dere.
Kilde: Avdelingsleder Merete Waage Hanssen-Bauer ved Grünerløkka helsestasjon i Oslo
– Vi tar opp temaer som foreldrenes opplevelse av å få barn, tilpasning til foreldrerollen, vanlige følelser, eventuelle utfordringer og bekymringer. Vi snakker også om hvordan forventningene før fødselen samsvarer med opplevelsen av å ha blitt foreldre, sier avdelingslederen ved helsestasjonen.
– Vårt råd er klart: Ta kontakt med oss på helsestasjonen, vi er her for dere.
Ny pappaperm
10. mars skal Wold Bamle ut i pappaperm på ny, etter å ha fått barn nummer to. Denne gangen tror han det blir annerledes: En håndfull andre i vennekretsen skal ut perm samtidig, og han skal i tillegg jobbe deltid.
– Men jeg tror det er viktig å forberede seg på at de samme følelsene fra første perm kan komme tilbake likevel. Og at man må jobbe for at det skal bli bra, sier Wold Bamle.
Dagen før intervjuet med TV 2 var Eivind Øverås tilbake i jobb etter 16 uker i pappaperm. Han oppsummerer permisjonstiden som «litt mørk i starten», men at han for det meste har hatt det veldig fint.
– Jeg tok meg litt i nakkeskinnet og fokuserte på det å få dagene til å gå, og på å komme meg ut.
Han benyttet seg av et lekelandtilbud i nærområdet samt egne opplegg for «pappatreff». Han startet et fotoprosjekt der han tok bilder av fedre i perm. På den måten kom han i snakk med andre foreldre.
– Jeg har vært litt ambivalent til å starte i jobb igjen siden ting ordnet seg i pappaperm. Men skal jeg være ærlig, blir det litt godt å komme tilbake også.
English (US)