Tre nye personer dømt til døden i Iran: Norge må bryte stillheten

Dette skjer til tross for Norges prinsipper og forpliktelser om menneskerettigheter, og ikke minst fremstår Norge som en fredfull nasjon og Nobelpris-land. Nyheten kom forrige uke, med bare noen få dagers mellomrom: tre dødsdommer ble avsagt. De tre personene er Behrouz Ehsani, Mehdi Hassani og Mohammad Javad Vafaï.

Ingen medier har rapportert om dette. Har vi blitt ufølsomme for de grusomhetene som skjer rundt oss? Er vi blitt likegyldige til andres skjebne fordi vi er for opptatt med våre egne problemer?

Forrige uke, under parlamentarikerforsamlingen i Europarådet, oppfordret Maryam Rajavi, presidentkandidaten for den største iranske opposisjonen, Nasjonalt råd for motstand i Iran (NCRI), det internasjonale samfunnet til å støtte motstandens kampanje mot henrettelser. Hun ba om at diplomatiske og handelsforbindelser med presteregimet gjøres avhengig av at henrettelser, terrorisme og gisseltaking i Iran stoppes. Hun krevde også at regimets ledere holdes ansvarlige for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Selv om verden har blitt mer digitalt sammenkoblet, ser det ut til at vi stenger oss inne. Men våre skjebner er knyttet sammen. Vi husker fortsatt den store oppstanden i Iran i 2022, etter den tragiske døden til Jina Mahsa Amini. 750 unge mennesker og barn ble drept i gatene for å ha demonstrert. Siden da har det vært mange henrettelser, mens medier og myndigheter i vesten stort sett har ignorert det.

Vi føler oss ofte hjelpeløse når vi ser slike grusomheter. Kanskje tror vi at opprøret i 2022, som ble brutalt slått ned, rettferdiggjør at vi ikke lenger bryr oss. Men det iranske folket lar seg ikke skremme. Hver tirsdag starter fanger i Iran sultestreik for å protestere mot henrettelser. Bevegelsen, kjent som "Tirsdager mot henrettelser," vokser. Sloganet i Iran har gått fra "Kvinne, liv, frihet" til "Kvinne, motstand, frihet."

Iranske kvinner sier klart fra: For å oppnå liv og frihet, må de kjempe imot, støttet av menn som også gjør motstand mot prestestyret. Samtidig møter president Pezeshkian verdensledere, inkludert den norske statsministeren Jonas Gahr Støre, og de iranske fangene roper hver tirsdag: "Reformister, konservative, deres spill er over."

Dette er også en beskjed til oss: La oss å ikke la oss lure av presteregimets løgner.

Siden Pezeshkian, som kaller seg en "moderat," ble president, har minst 255 personer blitt henrettet. Disse forbrytelsene har blitt ustraffet for lenge. FN-rapporten fra juli 2024, laget av professor Javaid Rehman, avslører tiår med "grusomhetsforbrytelser": forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og henrettelser av tusenvis av politiske fanger.

Disse forbrytelsene fortsetter uten at noen blir straffet. Media og myndigheter i vesten har et ansvar for å ikke overse de siste dødsdommene til Mohammad Javad Vafaï, Mehdi Hassani og Behrouz Ehsani, som ble dømt for å ha deltatt i opprøret og for å være medlemmer av motstandsbevegelsen. Syv andre aktivister står også i fare for å bli dømt til døden.

Vi må gjøre alt vi kan for å hindre disse henrettelsene og vise at vi ikke aksepterer lidelsen det iranske folket blir utsatt for. Disse dødsdommene viser at prestestyret i Iran prøver å skape frykt for å hindre fremtidige opprør. Vår stillhet og de diplomatiske forbindelsene vi opprettholder med Iran er et svik mot våre prinsipper og menneskerettighetene vi har forpliktet oss til. Vi må kreve en slutt på henrettelsene i Iran.