Transportkonsept 2040?

Men det er ikke lenge til 2030, bare ca fem år. Det er på høy tid å planlegge lenger fram nå. Å sette øynene på 2040 kan være passende.

Etter min oppfatning kan ikke planlegging for 2040 basere seg på en såkalt framskriving av dagens utviklingstrekk. Mye viktig teknologi er i endring. Mulighetene finnes for å lage et system som er vesentlig bedre enn dagens, forutsatt at vi er åpne for å tenke grundig.

Men hva er “bedre”? Det er avgjørende viktig å avklare hva som skal være målet. Jeg synes dette er en bra formulering: Et miljøvennlig transportsystem som er kostnadseffektivt, og som folk er fornøyde med. Det får sagt at alle tre dimensjoner av bærekraft, både det økologiske, det sosiale og det økonomiske, må være med på lik linje. Det er også teknologinøytralt: det foreskriver ikke konkrete tiltak eller transportmidler.

Den teknologiske utviklingen vi kan forvente for transport, har tre hovedelementer: sjåførjobben blir etter hvert automatisert i økende grad; datasystemer kan optimalisere utnyttelsen av transportmidler; og klimagassutslipp per transportkilometer går vesentlig ned på grunn av elektrifisering. Det siste ser vi allerede. De to første er ganske i starten og trenger mer tid (de henger også sammen).

På en annen teknologifront kan dagens ikke uvesentlige bruk av hjemmekontor komme til å vokse videre.

Når tiltak skal bestemmes, gjelder det å begynne med et bredt spekter av idéer. Jo mindre åpent man vurderer, desto dårligere blir resultatet. Uten å på noen måte si at jeg ser bredt nok eller treffer helt korrekt, her er noen punkter som en start.

•Rutegående store busser er gode på ruter med høyt belegg. Å flatedekke regionen med et fyldig kollektivtilbud med store busser, er derimot lite gunstig. Det koster mye i både penger og forurensning. Skal tilbudet være så godt at mange omfavner det og unngår bilbruk, er det enda dyrere og mer skadelig for miljøet. Kollektivkonsept 2030 viser det: dobling av busskjøring gir bare noe mer enn 60% flere passasjerer. •Der det ikke er kø- eller parkeringsproblemer, er det helt greit at folk bruker egen bil, om elbilandelen blir nær 100% (elinsitamentene må fortsette). Livssyklus-utslippene for elbil er ikke ubetydelige, men de er en brøkdel av utslippene fra fossile biler. Andre forurensninger enn klimagassutslipp kan det komme krav eller insitamenter for å redusere. For eksempel er mikroplast fra bildekk under 0,2 gram per bilkilometer nå, men målrettet forskning må kunne få det enda lavere. Mye bruk av lettere (mindre) kjøretøy kan også hjelpe godt.

•“Svipp” kommer til å bli vesentlig rimeligere om noen år, med selvgående elektriske nokså små kjøretøy. •En kombinasjon av hovedruter med buss (for eksempel slik kartillustrasjonen viser), knutepunkter for svipp og innfartsparkeringer for både biler, sykler og andre mindre kjøretøy kan fungere utmerket. Store busser som kjører med få passasjerer kan og må unngås. •Kvadraturen kan trenge parkeringsrestriksjoner og kjørebegrensninger. Men mikrobiler kan være såpass lite skadelige at de kan fungere godt. •Svipp i Kvadraturen og nærmeste omgivelser kunne være en anvendelig erstatning for biler. Kombinering med store innfartsparkeringer nær sentrum ville styrke utnyttelsen og økonomien i tilbudet. Koordinert betaling for bommer, parkering og svipp ville være bra. Folk kunne bli godt fornøyd også med strenge restriksjoner for vanlige biler i sentrum. •Det kan gjerne bli mer bruk av fleksitid. •Det må vurderes om sykkelekspressveier er nyttige for nok folk. Kanskje de bare vil bli brukt av “sykkeleliten” og derfor ikke er verd så mye investering? Til og med sykling kan bli klimatvilsom hvis det brukes for mange millioner på infrastruktur. •Lavere fartsgrenser på mange veier sentralt, også E18/E39, kan bidra til bedre klima, mindre støy og en mer effektiv kjøretøymiks. Ytre ringvei kommer for dem som skal raskt fram. •Noen av de kommende bommene har ingen hensikt for verken miljøet eller køene, folk burde slippe dem. De gjør etter min mening mer skade enn gagn. Mindre bompengeinntekt til det offentlige er fullt tålbart. For arealplanlegging er det, som jeg har pekt på før, ikke nødvendig å være fullt så streng på sentraliseringen som det som er rådende planleggeroppfatning nå.

Noe av det aktuelle kan ikke realiseres med dagens teknologi. Det kan ikke hindre at man forbereder seg på det, og planlegger det når det er realistisk. Hva som må unngås, er å investere i ting som står i 2030-planen, men som med tenking lenger fram viser seg å være helt unødvendig, eller til og med gjør 2040-løsninger vanskeligere. Jeg mener å se noen sånne delprosjekter. Derfor er det allerede nå i seneste laget å begynne på Transportkonsept 2040.

Men bedre seint enn aldri.