Trakk sak om omstridte ambulansekutt

Styret i Nordlandssykehuset skulle i dag behandle et forslag om kutt av ambulanseberedskap i Lofoten og Salten.

Forslagene skulle spare sykehuset for 12 millioner kroner årlig, og beskrives som «avgjørende for å sikre foretakets økonomiske bærekraft».

I Lofoten er det foreslått kuttet en ambulansebil i Vest-Lofoten, og i Salten skulle 1 av 2 døgnbiler i Saltdal erstattes med en dagbil.

Samtlige kommuner i Lofoten og Indre Salten har protestert mot de foreslåtte kuttene.

– Får vi én samtidighetskonflikt så kan det gå liv, sa styremedlem Gunnar Jan Olsen fra Andenes under styremøtet.

Styremedlem Jonne Kalstad påpekte derimot at styret også måtte tørre å gjøre prioriteringer.

– Vi snakker om beredskap. På et punkt må vi sette strek, og si at beredskapen er god nok.

Styremedlem Frida Andræ la frem et forslag om at saken skulle tilbake til adm.dir, der de berørte kommunene måtte involveres på en bedre måte.

Flere styremedlemmer signaliserte at de ønsket å støtte dette forslaget.

Før styret ble bedt om å stemme over de to ulike forslagene, valgte adminstrende direktør Siri Tau Ursin å trekke saken.

Moskenes kommune er blant Norges fattigste kommuner. De har tidligere sagt at de er konkurs og bankerott.

Statsforvalteren i Nordland har brukt mye ressurser på å hjelpe kommunen, og under tirsdagens kommunestyremøte stilte de med tre representanter for å advare mot å styre mot enda mer underskudd.

De siste prognosene viser nemlig at Moskenes vil bruke 22 millioner kroner for mye i år, som kommer på toppen av tidligere års overforbruk.

Det skriver Lofotposten.

Fungerende statsforvalter Monica Andreassen Iveland var tydelig i sin kommunikasjon til politikerne i Moskenes:

– I fjor hadde man et akkumulert merforbruk på 121,2 millioner kroner. Prognosen til kommunen viser at det ligger an til et samla merforbruk på 143 millioner kroner. Dette er helt tydelig ikke en bedring i utviklinga, det er en forverring, gjengir Lofotposten.

– Dokumentene som er lagt frem bærer preg av at vi har hatt dårlig tid. Mitt råd er at vi utsetter saken, sa Randi Gregersen ifølge Lofotposten.

Politikerne var enig også i det, og nå er budsjettreguleringen utsatt. Med andre ord fortsetter jobben med å finne sparetiltak i lofotkommunen.

Neste uke er det høstferie i store deler av landet. Meteorologisk institutt er forsiktig med å love mer enn at det ikke er noen ekstreme høststormer på gang.

I Nord-Norge, særlig i Nordland, kan det bli en del nedbør de nærmeste dagene, særlig langs kysten.

– Lørdag ser ut som det blir den fineste dagen, med bra vær i Troms, Finnmark og deler av Nordland. Men lørdag kveld kommer det litt værsystemer som beveger seg videre oppover Nordland, sier Skjervagen.

Generelt vil det bli litt kaldere fram mot helga.

– I nord vil det bli rundt 6–7 grader veldig mange steder de neste dagene, og de kan de få alt mellom 5 og 8 grader i helga.

I fjellet og i indre strøk blir det selvsagt litt kaldere enn i lavlandet langs kysten, og minusgrader må påregnes.

– Det gjelder å følge litt med, være forberedt. Det har kommet snø på flere av fjellovergangene nå, så jeg tror ikke jeg ville kjørt der på sommerdekk. Og skal man ut på tur, kanskje i høyden, ville jeg nok tenke ull og boblejakke, og sjekke for regn i forkant, sier statsmeteorologen.

En mann fra Vesterålen ble dømt til 18 dagers betinget fengsel og 8000 kr i bot for vold mot hund.

Det skriver politiet i en pressemelding.

En mann i 40-årene er i Hålogaland lagmannsrett dømt for å ha kastet hunden sin i bakken ved to anledninger, og deretter sparket den.

Lagmannsretten mente dette kvalifiserte for straff etter dyrevelferdslovens §37, og dømte han til 18 dagers betinget fengsel og en bot på kr 8000.

– Denne dommen er viktig, fordi det er relativt sjeldent vi klarer avdekke vold mot dyr, samt at dommen viser at det medfører strenge straffer dersom en ikke behandler dyrene på en god måte, sier Sølvi Elvedahl, politiadvokat i Nordland politidistrikt.

De skriver i meldingen at husdyr er sårbare da de er prisgitt menneskene som har ansvaret for dem. Heldigvis gikk det bra med denne hunden.

– Dyrevelferdsloven skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. De tilfellene som er blitt pådømt etter dyrevelferdsloven har ofte strenge straffer. Det er viktig at allmennheten kjenner til og respekterer dyrets vern, sier Elvedahl.

Den siktede mannen ga en uforbeholden tilståelse i retten og har erkjent å ha opptrådt som beskrevet i politiets siktelse. I tingretten fikk mannen en dom på 21 dager ubetinget fengsel. Domfelte anket over straffen til Hålogaland lagmannsrett hvor han fikk 18 dager betinget fengsel og en ubetinget bot på 8000 kroner.

Ballstad-befolkningen har i tre uker måtte koke vannet. Fortsatt har ikke kommunen funnet årsaken til at bakterienivået er for høyt.

Det skriver Lofotposten.

4. september innførte Vestvågøy kokevarsel på vannet for alle husstander fra Brekka og til Ballstad.

Bakgrunnen for kokevarselet var at det var blitt gjort funn av koliforme bakterier (ikke e.coli) i vannprøver på den kommunale vannforsyningen.

Fagansvarlig for vann og avløp i Vestvågøy kommune, Tom Kristian Halland, sier til avisa at han skjønner frustrasjonen.

– Vi tar fortløpende nye prøver og det er fortsatt et for høyt innslag av koliforme bakterier i vannet, sier Tom Kristian Halland.

Likevel har de ennå ikke funnet årsaken til bakteriene.

Men de vet er at vannet er rent når det går ut fra rensestasjonen. Derfor har de satt i gang tiltak for å øke forbruket slik at vannet fortere blir skiftet ut i ledningsnettet.

Prøvene i det siste har vist nedadgående tall, men er fortsatt for høyt, ifølge Halland.

Sortland Havn KF får støtte til et forprosjekt for å utvikle driften av havna med nullutslippsteknologi og sirkulære løsninger.

Det kommer frem i Miljødirektoratet sin pressemelding om klima-støtte.

Støtteordningen skal gi lokalt tilpassede løsninger som kutter klimagassutslipp.

Miljødirektoratet fikk over 400 søknader om Klimasats-støtte i 2024. Nå er søknadene vurdert, og årets pott på 270 millioner kroner fordeles på 227 prosjekter.

– Jeg er imponert over de mange prosjektene i årets søknadsbunke. Kommuner og fylkeskommuner løser komplekse utfordringer og kutter utslipp på helt nye måter, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Hun sier at de nå får mange søknader hvor kommuner og fylkeskommuner bruker rollene som myndighet, eier og drifter, innkjøper og samfunnsutvikler for å redusere utslipp i mange sektorer, for eksempel innen vann- og avløp, bygg og anlegg og areal- og transportplanlegging.

Det var Kjell Bjørn Hanssen (75), fra Vesterålen som omkom da bilen han kjørte havnet i havet utenfor Stokmarknes, den 15.september.

Navn og bilde frigis i samråd med de pårørende.

Talet på saker innan vinningskriminalitet, altså tjuveri, er meir enn firedobla blant unge under 18 år i Ofoten.

Det skriv avisa Fremover.

Tala er basert på tal straffesaker i Ofoten der gjerningspersonen er under 18 år og enten domfelt, sikta eller mistenkt.

Lysglimt i statistikken er at talet saker innanfor hærverk og seksual-lovbrot er halvert.

I hovudtrekk viser oversikta som avisa har laga at det er ei nokså flat utvikling på ungdomskriminalitet i Ofoten politidistrikt.

Bellona lanserer «Senter for marin restaurering» i Kabelvåg, fredag 27. september.

Der vil organisasjonen presentere planer for det nye senteret som etableres i Kabelvåg.

Bakgrunnen for at de vil etablere et senter er at et område på 5000 km² med tareskog har gått tapt til kråkeboller langs kysten i Nord-Norge siden 70-tallet, skriver Bellona selv i en pressemelding.

Ifølge organisasjonen er ørkenområdet nesten på størrelse med de samlede bebygde områdene på landjorda i Norge.

Ved å bringe tareskogen tilbake håper Bellona å reversere det årlige tapet på 350 milliarder kroner på grunn av at naturen har kommet i ubalanse.

På lanseringen vil det også bli offentliggjort hvilke partnere fra næringslivet som er med på etableringen av senteret, og det vil bli underskrevet to nye avtaler med akademia og myndigheter.

Representanter fra disse partnere vil være til stede og orientere om hvorfor de har valgt å aktivt delta i prosjektet.

Uber utvider sitt tilbud i Norge og er nå tilgjengelig i ni norske byer. Fra 25. september er mobilitetstjenesten UberX tilgjengelig for passasjerer i Bodø.

Det skriver selskapet Uber selv i en pressemelding.

I meldingen skriver selskapet at lanseringen er et svar på den betydelige økingen i etterspørsel i Norge.

Allerede finnes tilbudet i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Ålesund, Fredrikstad, Drammen og Tromsø.

Uber skriver at Uber-appen har blitt åpnet mange flere ganger den siste måneden i Bodø. Det mener de indikerer at etterspørselen er stor i akkurat denne nordnorske byen.

Selskapet mener det sammenfaller godt med den økende kultursatsingen som skjer i Bodø etter at byen fikk tittelen «Europeisk kulturhovedstad 2024».

– Vi er glade for å kunne utvide tilbudet vårt i Nord-Norge til å nå også gjelde Bodø. At lanseringen sammenfaller med at det blir arrangert over 1000 kulturarrangementer i Bodø i løpet av dette året, synes vi er gledelig, sier Peter Löfstrand, sjef for Uber i Norden.

For et drøyt år siden la daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem fem tiltak for å få fart på batterisatsingen i Norge.

Tiltakene fikk kritikk for å være for «puslete», men Vestre sto på sitt.

Siden da har flere prosjekter fått flatt batteri, blant annet Freyr i Mo i Rana.

Tirsdag var nåværende næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i Bodø på en stor industrikonferanse, og sa at regjeringen ikke viker fra strategien til tross.

– Vi jobber med å følge opp det, og ikke minst jobber jeg med en ny industripolitikk. Vi trenger batterier i fremtiden om vi skal få til den grønne omstillingen.

– Hvordan skal vi få det til?

– Det er privat kapital som er nødt til å lede an og som må gjøre vurderinger av hva som er lønnsomt.

– Gjør det inntrykk at flere ikke får det til, som for eksempel Freyr?

– Ja, selvsagt. Jeg ønsker at alle skal lykkes, men det må også være lønnsomt. Det er privat kapital som må lede an der og gjøre de risikovurderingene som er. Så har vi ordninger som kan man kan søke om risikoavlastning dersom det er prosjekter som er god nok.

Når det nå lyses ut nytt ferjeanbud i Meløybassenget, er ikke Støtt med som en del av tilbudet.

Det skriver Nordland fylkeskommune i ei pressemelding.

– Investeringskostnadene for å gjeninnføre Støtt er på nær 150 millioner kroner. Jeg er skuffet over at kostnadsbildet gjør det umulig å få til, sier fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø.

I januar kom hun med gladnyheten om at de hadde lyttet til folket på Støtt og at de ville legge til en ukentlig avgang til og fra Støtt.

Dette blir nå ikke noe av.

Fylkesråden sier de har kartlagt investeringsbehovene for en rekke ferjekaier. Kostnaden for å utbedre ferjekaia på Støtt vil være mellom 30 og 40 millioner kroner. I tillegg er det behov for et betydelig mudringsarbeid.

– Det er store masser på bunnen inn mot ferjekaia som må fjernes. Kostnadene med mudringsarbeidet er alene beregnet til over 100 millioner kroner. Investeringer på 150 millioner kroner er rett og slett ikke bærekraftig, og må sees i sammenheng med hvordan vi forvalter de offentlige ressursene i en tid med betydelige utfordringer og kostnadsvekst, sier Kvensjø.

Hun sier de i stedet vil fortsette med båt-tilbudet slik det er i dag.

– Støtt har fem daglige anløp med hurtigbåt, syv på sommeren. Persontransport til Støtt er altså svært godt dekket opp. I tillegg er det anløp av Kystgodsruta seks ganger i uka. Selv om Kystgodsruta ikke primært frakter biler, har den også mulighet til det. Båt-tilbudet slik det har fungert i en god del år nå, vil videreføres på samme nivå som i dag

Fylkesråden lyser nå ut konkurransen om ferjedrift for Sund – Horsdal – Sørarnøy og Ørnes – Vassdalsvik – Meløysund – Bolga på nytt.

– Vi senker kravet til alder på fartøyene, men opprettholder dagens ruter, og vil også ha inn tilbud på større fartøy enn i dagens trafikk. Men i tillegg tar vi altså ut Støtt fra anbudsutlysningen, sier Dobak Kvensjø.

Politiet i Nordland har fått melding om en trafikkulykke i Bodø sentrum, mellom en buss og en persaonbil.

Det er ikke meldt om personskader, og politi og ambulanse har ankommet stedet.

Styret i Festspillene i Nord-Norge har i dag ansatt en ny direktør.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass en så kunstnerisk sterk, strategisk og inkluderende ny festspilldirektør, sier styreleder Roald Linaker.

Den nye direktøren er Susanne Næss Nielsen, og kommer fra jobben som leder for Davvi – Senter for scenekunst.

Hun er utdannet journalist og har styreerfaring fra flere relevante organisasjoner, inkludert Festspillene i Nord-Norge i perioden 2012-2020.

– Jeg gleder meg til å bygge videre på den sterke posisjonen Festspillene har i Nord-Norge. Denne festivalen er en sentral samfunnsbygger, og jeg ønsker å videreutvikle det – både med partnere som allerede kjenner Festspillene godt, men også med nye aktører som ikke kjenner festivalen så godt enda, sier Nielsen i en pressemelding.

Den nye festspilldirektøren vil gjøre Harstad til sin nye hjemby i løpet av første halvår i 2025, og ser fram til å bli enda bedre kjent med byen.

– Festspillenes samspill med Harstad by har alltid vært sentralt for gjennomføringen, så jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folk og håper det skal bli mange fine turer i det vakre landskapet som en ekstra bonus.

Varselet er sendt inn i forbindelse med et brev som kommunen sendte til grunnskolene i Bodø. Det melder Avisa Nordland.

I brevet, som NRK har omtalt, ba kommunen elevene om råd til hvordan de skulle løse pengekrisen i skolepolitikken. Ifølge lærerne var brevet helt uforståelig.

Varselet er sendt fra foreldre ved Saltstraumen skole.

Ifølge Avisa Nordland skriver foreldrene blant annet at brevet er brudd på god forvaltningspraksis.

«Det framstår dessuten som grovt uetisk av skoleeier å gjøre dette bare for å ha på papiret at det har vært «elevmedvirkning» i sakens anliggende, og at offentlighetsprinsippet i forvaltningen ligger til grunn», står det i varselet.

Foreldrene ber kommunen om å avbryte prosessen og at skoleeieren legger til rette for dialog med elevene gjennom deres foresatte, skriver AN.

En ny ringvirkningsanalyse viser at verdiskapingen i kraftforedlende industri i 2023 utgjorde 68 milliarder kroner, og skaper jobber for 22 000. Det gjør denne industrien til en av de viktigste verdiskaperne i fastlands-Norge.

Det kommer fram i Ringvirkningsanalysen 2024, som ble lagt frem under en industrikonferanse i Bodø i dag.

I tillegg kommer verdien av alle varer og tjenester som leveres til industrien, og det industrien og ansatte er avhengig av.

Verdiskapingen av direkte og indirekte leveranser beløper seg til 168 milliarder kroner og 94 000 årsverk.

Rapporten viser også at kraftforedlende industri med sine 22 000 årsverk skaper grunnlag for hele 72 000 årsverk ellers i Norge.

– Denne rapporten viser at norsk kraftforedlende industri spiller en veldig viktig rolle i det norske samfunnet. Det er store verdier, mange arbeidsplasser og positive ringvirkninger som skapes i lokalsamfunn over hele landet, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.

Ny barnehage- og skolebehovsplan for Bodø vil være klar for fremleggelse for bystyret i desember. Planen skulle i utgangspunktet bli lagt fram bystyret for endelig behandling 31. oktober. Det melder Bodø kommune på sin hjemmeside.

For å kunne gjennomføre en forsvarlig saksbehandling med kvalitet, ser kommunedirektøren at det er behov for mer tid, skriver Bodø kommune.

I mars bestemte Høyre, Venstre og Frp at én av naboskolene Alstad eller Hunstad barneskole skulle legges ned. Uten å si hvilken.

Politikerne bestemte også å legge ned tre barnehager.

Vedtaket til kommunen ble i juni opphevet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Årsaken var at saksutredningen viste lite tegn til at barna hadde blitt hørt, slik Grunnloven krever.

Administrasjonen i Bodø kommune vil levere en plan til endelig behandling i bystyret i desember. I forkant skal planen behandles i ungdomsrådet og velferdsutvalget. Planen kan da behandles før bystyret behandler budsjett og økonomiplan.

Første Bodø-skole ut i årets Klassequiz er Alstad ungdomsskole.

Skolen har kommet seg til fylkesfinalen flere ganger, og våren 2023 vant Alstad hele landsfinalen.

Felix Øien, Hanna Nordland og Even Kvarsvik hadde troen på at de også ville gjøre det bra i Klassequizen.

Det endte med 10 poeng til Alstad, og de ligger dermed i tet sammen med Husøy skole på Træna og Dønna barne – og ungdomsskole.

📻 Hør Alstad ungdomsskole på P1 (24. september 2024)

Sent mandag kveld rykket brannvesenet ut til Tosbotn, hvor et hus stod i brann.

Det ubebodde huset var overtent da brannvesenet kom fram, melder Brønnøysunds Avis.

– Ingen skal være savnet eller skadd, sa vaktkommandør ved 110 Nordland Magne Brunes og la til at det dreier seg om et nedlagt gårdsbruk med bolighus og driftsbygninger.

110 Nordland fikk melding om hendelsen kl. 22.05. Rett over kl. 23 var huset tapt til flammene.

Tidligere på kvelden hadde politiet fått melding om en fullt overtent enebolig på Gjerøy i Rødøy.

Brann og helse rykket ut.

– To personer som bodde i huset kom seg ut. Ikke meldt om personskade. Politiet gjør undersøkelser i saken og oppretter sak, meldte politiet.

Per nå har ikke politiet noen formening om hva som forårsaket brannen.