Træff 100 år - se de historiske bildene

Tilbake i 1924 var fotball noe nesten ingen dreiv med. En guttegjeng fikk tak i en ball og begynte å spille. Det tok ikke lang tid før de organiserte seg. 1. oktober 2024 ble Sportsklubben Træff stiftet i hønsehuset i en butikk i Moldelia. 30 gutter deltok på stiftelsesmøtet. Den gang var idrett noe primært gutta dreiv med – jentene kom inn først seinere. Nils Nilsen var første formann, Ruben Rasmussen sekretær og Einar Holen var materialforvalter.

– Det var Einar Holen som eide ballen. En ball var ikke allemannseie, så han var en mektig person, humrer Hans Mundal, som sammen med Frank Lien og Konrad Moe i bokkomiteen har skrevet jubileumsboka «På ballen i 100 år».

Arnt Jørgen Sønslien har gjort den store jobben med bilder og layout.

Mundal forteller at de første organiserte Træff-treningene begynte i 1925, på Idrettsplassen, der gamle Molde stadion er i dag. De hvite og grønne fargene, som fortsatt er Træff fargene, ble etablert på drakter og i logo. Det var Ingeborg Dahl Bækkelund som tegnet det originale Træff-merket.

Ski og sykkel

Fotball var utgangspunktet. Men det skulle komme flere idretter inn i sportsklubben.

– Før krigen var det aktivitet i grupper som dreiv med sykkel og ski i tillegg. Træff hadde endel klubbrenn til ut på 1960-tallet, men i dag er det bare håndball og fotball i Træff. Etter krigen vokste håndball fram som en stor idrett på landsbasis. Da kom også damene for fullt inn i Træff. I starten var det primært damer som dreiv med håndball. Romsdal hadde mange damelag, og Træff gjorde det skarpt i etterkrigsåra. De dominerte de lokale seriene, og hevdet seg i cupen. De spilte både kvartfinale og semifinale i cupen. I kampen med mest publikum kom det over 2000 tilskuere. Da spilte de mot Grefsen, som hadde den store idretts- og håndballprofilen Laila Schou Nilsen, sier Mundal.

Konkurrere og samarbeide

Håndballen har hatt to storhetsperioder: 1945-1952 og 1995 til 2005. I siste periode spilte damene fire år i 1. divisjon, og de produserte flere langslagsaktuelle spillere.

– Håndballen er i ferd med å bygge seg voldsomt opp igjen, sier Mundal.

– Inspirert av Molde Elite?

– Det er en interessant diskusjon med nummer 1-klubb kontra nummer 2-klubb i en by. De fleste har alt å tjene på å samarbeide. Vi kan ikke ha to lag i eliteserien verken i håndball eller fotball. Nå er Molde Elite og Molde Fotballklubb i de posisjonene. Det er bra for byen. Min oppfordring er at vi må konkurrere når vi må, og samarbeide når vi kan. Samarbeid er antagelig viktigere for byen enn intern konkurranse. Nummer 2-klubber på riktig nivå er viktig for byen. Et eksempel er 1974-sesongen da MFK første gang spilte i elitedivisjon. Flere spillere i MFK hadde sin bakgrunn i Træff. På Træff-laget som rykket opp samme året var det mange spillere med bakgrunn i MFK. På fotballsiden er det også i dag i mange profiler med bakgrunn i begge klubber, som Erling Moe, Tarje Nordstrand Jacobsen og flere jentespillere i MFK, sier Mundal.

Abonnent

Tilbake i 2. divisjon

Fotball var og er fortsatt den største idretten i SK Træff. Fra 1970-tallet har herrelaget hatt tre varige nivåhevinger.

– Seriesystemet har vært lagt om mange ganger. Den første nivåhevingen kom i 1974, så i 1996 og så i 2021, da de kom opp til det høyeste nivået hittil: nasjonal 2. divisjon. To år etter rykket de ned, men i år kjempet de seg opp igjen, sier Mundal.

Damefotballen i Træff vokste kraftig rundt 1990-tallet. «Træff var lenge det dominerende damelaget i kretsen, og spilte flere år i den regionale 2. divisjon. Damelaget ble en magnet for lokale talentfulle spillere.» står det i jubileumsboka.

– Nå er damelaget i ferd med å bygge seg solid opp igjen, det går i bølgedaler i alle klubber, sier Mundal.

Rudi, Gauseth og Hulsker

Da Træff fikk eget klubbhus ved Reknesbanen i 1984, skjøt utviklingen i barne- og ungdomsfotballen fart. Innen både håndball og fotball har breddeklubben Træff produsert flere spillere som har markert seg.

Totalt 17 spillere har spilt landskamper på aldersbestemte lag som representanter for Træff, innen håndball damer, og fotball damer og herrer. På seniornivå herrer er det flere profiler som har bakgrunn i Træff, der Petter Rudi, Bernt Hulsker og Christian Gauseth kanskje er de tre mest profilerte, forteller Mundal.

Petter Rudi (51) er i dag analysis manager i MFK. Han kan se tilbake på en karriere både i norsk landslagsdrakt og i klubber som Sheffield Wednesday, Austria Wien, Gent, MFK – og Træff.

– Jeg begynte i Træff da jeg var 7-8 år og spilte der til jeg var 14 år. Det var veldig fine år, hvor jeg fikk spille med kompiser. Vi hadde et godt lag, den årgangen bestod av mange gutter som har spilt på et ok nivå seinere. Med Svein Moen som trener var det sjelden kjedelig, verken på kamp eller trening. Han var original og artig, sier Rudi.

– Hva betyr SK Træff for MFK i dag?

– De unge avdelingene i både Træff og Rival er viktige for MFK. Det er ikke plass til to klubber i Eliteserien, men Træff kan forhåpentligvis ha et lag i PostNord-ligaen også framover. Det er bare å gratulere med 100-årsdagen, sier Rudi.

Hjerte i Træff

Hans Mundal spilte sjøl fotball på SK Træff i sin ungdom.

– Den første gangen jeg spilte i seriesystem i yngre klasser var rundt 1962. Jeg spilte til ut på 1970-tallet. Etter det har jeg vært mer engasjert i administrative oppgaver.

– Hva husker du fra åra som spiller?

– Det som sitter igjen er de varige vennskapene, samholdet og miljøet. Det er det som preger og er styrken i lagidretten generelt. Det er ikke unikt for Træff. I dag bor jeg på Årø, og har vært engasjert i Rival også, via barna. Men det har mest med bosted å gjøre.

– Hjertet ditt er i Træff?

– Å ja. Jeg pleier å si jeg er født der, sier Mundal.

I boka «På ballen i 100 år» prøver de å se utviklingen av Træff i lys av samfunnsutviklingen, uttaler Mundal.

– Det er først og fremst en bok om Træffs historie, men vi prøver også å tegne et tidsbilde av hva som påvirket utviklinga i klubben. Det er også en del av byhistorien. Løkkefotballen har fått et kapittel, og er også utgitt i en mer omfattende tekst samlet i heftet «Løkkefotballen i Molde by på 1950- og 1960-tallet», skrevet av Frank Lien. Den uorganiserte idretten var en veldig viktig rekruttering for alle klubbene i byen, sier Mundal.

Træff rekrutterte spillere fra sentrum og vestover. Mens byen utviklet seg vestover, vokste også SK Træff. Idrettsplassen var altså første treningsarena. På 1950-tallet fikk denne gressdekke. Reknesbanen kom etter hvert, men den store endringa for vintertreninga kom med kunstgressbanen på Lubbenes, forteller Mundal.

Træff har også bidratt til ballplasser på Kvam og Bekkevoll, og har i dag et praktanlegg på Cecilienfryd, som fikk et eget lite klubbhus i fjor. Et større klubbhus åpnet på Reknesbanen i 1984, og var klubbens samlingspunkt i over 20 år. Etter en tragisk brann i 2004 kom planene om dagens Træffhus.

– Træffhuset ble tatt i bruk i 2007 og åpna i 2008. For noen år siden tok kommunen over huset, da det var vanskelig for en liten klubb å få anlegget til å gå rundt økonomisk, sier Mundal.

I vekst

I 2024 har Sportsklubben Træff i underkant av 900 medlemmer fordelt på breddeavdelinga (268), herrefotball fra 13 år og oppover (160), damefotball (45) og håndball (176). De er sertifisert Kvalitetsklubb, og i vekst.

– For noen år siden var det rundt 800 medlemmer i Træff. Vi har vekst på både håndball og bredde. Det har vært særlig godt jobba med å rekruttere flere jenter. Her har vi et felles prosjekt med MFK og Rival. I sum har vi medlemsvekst og vi er i vekst aktivitetsmessig, sier styreleder i SK Træff, Kåre Hasselø.

Vi møter ham i Træffhuset, der kontorlokalene og en del av aktiviteten til klubben har utspring. Daglig leder Bjørnar Eltervåg og leder for breddefotballavdelinga, Erik Fuglseth, er også på plass. Mangeårig ildsjel og leder for damefotballsatsinga, Rune Sjåholm kan ses både på vei ut døra og på et bilde på veggen, i rekka over æresmedlemmer.

Renovert Kvam og Cecilienfryd

I jubileumsåret har Træff slått nye rekorder over hele linja. Istad Cup hadde rekord med 152 lag. Kiwi Bama cup, som første gang ble arrangert i fjor, samlet 123 lag. TINE Fotballskole hadde nær 150 utøvere i sommer, i tillegg til fotballskole i høstferien. TræFFO, fotballfritidsordninga har drøyt 30 deltakere.

Cecilienfryd-anlegget trekkes fram som viktig for veksten. Både der og på Kvam er det gjort store investeringer de siste åra.

– Vi har totalrenovert våre egne anlegg på Kvam og Cecilienfryd. Der gir effekt både på trening, cuper og kamper, men det som er ekstra gøy, er å se veksten av uorganisert trening. Barn og unge som møtes kun for å ha det artig. Det er et viktig premiss, at det skal være nærmiljøanlegg som skal kunne brukes av alle, sier Hasselø.

Vil forebygge dommerhets

Klubben tilbyr grasrottrenerkurs til distriktets klubber. I fjor utdanna de over 50 nye trenere. De kjører også obligatorisk dommerkurs internt blant ungdommene.

– Bakgrunnen er at det er mye hets mot dommere fra sidelinja, både fra foreldre, tilskuere og spillere sjøl. De skal få en bedre forståelse for dommerens rolle. Kurset er obligatorisk, men det å dømme er frivillig. Vi har fått noen tilbakemeldinger fra foreldre som ikke ville at vi skulle gjennomføre obligatoriske kurs, men det har snudd. Nå er det gjerne deres unger som er ivrigst på å dømme, sier Eltervåg.

– Det er gjort en veldig god jobb med å sette dommerutdanning i system. Vi vokser og er avhengig av å ha flere dommere. Nå har vi over 70 klubbdommere, sier Fuglseth.

Integrering

Hasselø understreker at de har vært og fortsatt skal være en breddeklubb. Grunnverdien «flest mulig, lengst mulig» står fast.

– Det betyr også å ta vare på talentene og legge til rette for utvikling. Denne satsingen reflekteres i de sportslige resultatene. Vi har et herre 2-lag som er nær ved å rykke opp i 3. divisjon, og et seniorlag som nettopp rykket opp i 2. divisjon. Det er kult at vi greier å få til alt dette og samtidig ha god bredde. For fire-fem år siden etablerte vi Laidback, som er et tilbud for de som bare vil spille og ha det gøy. På den måten får vi unge til å fortsette å spille. Laidback er også et viktig bidrag i integreringen, sier Hasselø.

Frivillighet for 7-8 millioner

Bjørnar Eltervåg er daglig leder i full stilling, seniorlagstrener Magnus Oltedal har halv stilling, og Sindre Heggstad er seniorspiller på proffkontrakt. Disse har ansettelsesforhold. Ellers er alt tufta på frivillighet.

– Rune Sjåholm regna ut hva frivilligheten bidrar med i dugnadsarbeid i klubben, og kom fram til at det tilsvarte 7-8 millioner kroner i året. Det er mennesker som bidrar i alle mulige former, fra foreldre som baker, bidrar på cuper, er lagledere, styremedlemmer, trenere, gjør dugnad når anlegg skal bygges og utbedres, til Oldboys-gjengen som er ryggraden til seniorlaget og gjør en stor dugnad på kampene. De fleste frivillige har barn i klubben, men noen gjør en innsats uavhengig av det, sier Hasselø.

Mens Eltervåg er fra Randaberg i Rogaland har både Hasselø og Fuglseth lang fartstid i Træff, før de ble del av frivilligapparatet. De har spilt på samme lag i flere år. Nettopp der møtte Hasselø en av de mange representantene for frivilligheten som satte spor.

– Det er så mange som skulle blitt løfta fram. Da jeg begynte i knøttefotballen var Johan Sudmann trener. Flere generasjoner Træff-gutter har møtt ham. Han representerer de verdiene klubben driver etter den dag i dag. Vi skal være en trygg arena for barn og unge, sier Hasselø, og avslutter:

– Det som starta i et hønsehus i sin tid, med frivilligheten som grunnlag, lever fortsatt. Vi bygger klubb for at den skal stå her også om 100 år.

Jubileet har blitt markert med et barnearrangement tidligere i oktober. 9. november er det en formell jubileumsfest med middag for æresmedlemmer, styre og voksne medlemmer. Markering av Træffs opprykk skjer i hjemmekampen mot Spjelkavik søndag 20. oktober.

I jubileumsåret har Romsdals Budstikke også laget en TV-serie der vi har fulgt Træffs fotballherrer i jakten på opprykk i 3. divisjon. Det er totalt laget sju episoder, der den siste nylig ble publisert etter at opprykket ble sikret borte mot Bjørkelangen.