Tonje måtte betale for rullestol av egen lomme

Tidligere i august skrev NRK om Tonje Humberset Lilleås som har en funksjonsnedsettelse som gjør at hun må benytte en elektrisk rullestol for å komme seg ut i naturen.

Kjøretøyet koster omtrent 200.000 kroner. Tonje og hennes familie måtte betale for kjøretøyet selv.

Familien skaffet blant annet pengene til dette ved hjelp av en Spleis fordi det er så viktig for Tonje å være i naturen. Hun synes det er urettferdig at folk er avhengig av et godt nettverk for å anskaffe kjøretøyet.

Slik lovverket er i dag bryter hun loven når hun kjører rullestolen utenfor stier.
Denne loven er en av grunnene til at Nav i dag ikke har prisforhandlet rullestolen.

• Serenne som er en av få voksne i Norge som får denne livsforlengende medisinen.

– For bred

Nav sier til NRK at de har stor forståelse for situasjonen til Tonje og andre som henne, som ønsker å være med familien ute i naturen.

Men terrengrullestolen som hun har skaffet seg, er ikke prisforhandlet hos Nav. Stolens bredde er en av årsakene, i tillegg til den allerede nevnte loven.

Det fører til at kravene for å få rullestolen innvilget via Nav er høyere, som at

• Hjelpemiddelet må være nødvendig for daglige gjøremål
• Brukeren må ha forsøkt andre alternativer Nav har på avtale

– Enkelte tar opp lån

Lederen i Norges Handikapforbund Innlandet, Shaqir Rexhaj, er opprørt over at folk må ty til pengeinnsamling for å skaffe denne typen rullestol.

Han forteller at handikapforbundet jevnlig mottar klager fra folk som har fått avslag på søknad fra Nav.

– Jeg har også hørt om folk som har tatt opp lån i banken får å finansiere dette kjøretøyet, sier Rexhaj.

Ifølge Rexhaj brukes loven om motorisert kjøretøy i utmark som begrunnelse for avslag fra Nav.

– Nav har et poeng med tanke på denne loven, men den er en veldig gammel og tar ikke hensyn til slike utfordringer.

• ME-syke Aurora fikk politikerne i Oslo til å snu.

Lang vei frem til godkjenning

Terrengrullestolen er utviklet av Exotek. Gründer og styremedlem Sigurd Groven sier til NRK at prosessen for at kjøretøyet kan bli prisforhandlet er lang.

– Kjøretøyet må re-designes også for å kunne passe inn i definisjonen som en el-rullestol. Både med tanke på fysiske dimensjoner, bremsesystemer og annet, sier Groven.

Han forklarer at bredden på stolen må inn under 85 cm siden dette er maks tillatt bredde for el-rullestoler.

– Selv om jeg kan forstå at seks centimeter høres lite ut, har det ganske mye å si for stabiliteten for kjøretøyet. Vi ønsker derfor helst ikke å gjøre den smalere siden dette vil gå utover tippesikkerhet og kjøreegenskaper generelt, sier Groven.

– Et fremtidig regulativ for rene uterullestoler hadde vært det ideelle. Rullestolen er jo ikke ment å skulle brukes innendørs, fortsetter gründeren.

• Handikapforbundet fikk seg en stor skuffelse da hurtigbåten, Namdalingen ble sjøsatt tidligere i år.

Åpner for å endre praksis

Tor Magne Storbæk forteller til NRK at det kan bli aktuelt for Nav å gjøre det enklere å få godkjent rullestolen som Tonje bruker i fremtiden, men at dette kommer an på flere ting.

– Dette er et nytt hjelpemiddel, og vi avventer fortsatt en del andre avklaringer fra blant annet Statens vegvesen, og utelukker ikke at praksis kan endres noe etter hvert som disse kommer, sier Storbæk.

Han presiserer samtidig et ufravikelig krav.

– Det som ikke blir endret er kravet om å først vurdere og prøve ut hjelpemidler som er på avtale med Nav, og kravet om nødvendighet, påpeker Tor Magne Storbæk.