Tone (55) mistet søvnen og ble ufør: Viste seg å være i overgangsalderen

– Den 2. desember 2021 begynte jeg på hormoner. Det blir nesten litt ... Ja, jeg gråter nesten. Det redda livet mitt, sier Tone Høysæter.

Et tynt islag har lagt seg på tjernet bak Apaløkka skole i Oslo.

I badedrakt sparker 55-åringen i isflakene for at badekulpen skal komme til syne.

I dag har hun det bedre enn på lenge, men veien dit har vært lang.

Ble delvis ufør

Da hun var 46 år, kom de første symptomene snikende. Hun følte seg nedstemt, irritabel og hadde hjernetåke.

– Det som etter hvert ble det store problemet for meg, det var at jeg mista søvnen til slutt.

Høysæter hadde lagt bak seg en stressende periode på jobben, og det skjedde mye privat.

Hun fikk ofte kraftig hodepine, og gikk til legen. Etter å ha blitt utredet hos flere spesialister uten å finne noe galt, ble hun sykmeldt for stress.

Overgangsalderen ofret hun ikke en tanke.

Blodprøvene hos legen viste ingen tegn til overgangsalder, og menstruasjonen var fortsatt regelmessig.

Månedene gikk uten at hun ble noe bedre. Hun begynte å gå turer, startet med yoga, la om kostholdet og startet å isbade.

På jobben mistet hun konsentrasjonen, og tanken slo henne om hun hadde blitt dement.

Høysæter ble etter hvert delvis ufør, og følte bare at hun eksisterte.

Slik gikk hun i seks år.

Så kom vendepunktet helt tilfeldig. Hun ble henvist til en gynekolog, av en helt annen grunn enn overgangsalder.

– Og da jeg kom til gynekologen, så begynte hun å spørre meg litt om hvordan jeg hadde det. Så skjønte jeg jo at jeg kunne krysse av på lista over symptomer på overgangsalderen.

Gynekologen brydde seg ikke om at blodprøvene ikke hadde vist tegn til overgangsalder.

– Hun ville høre om symptomene mine, sier Høysæter.

• Nylig ble det bestemt hvilken HPV-vaksine unge personer skal få videre.

Sov første natta på mange år

Gynekologen ønsket å prøve hormonbehandling.

Dagen etter oppstarten av hormoner, sov hun gjennom hele natten.

– Det var første gang på et par år at jeg sov ei så lang natt med sju timer i strekk. Og den hodepinen som jeg da hadde vært sykmeldt med i seks år, den har jeg ikke hatt siden, sier Høysæter.

Spesialist innen gynekologi, Inger Øverlie, sier kvinner fra hele landet kommer til henne for å få hjelp.

Hun er 71 år og har fortsatt fulle lister.

– Overgangsalder er en naturlig prosess, men noen kvinner har mange symptomer og en dårlig livskvalitet.

Hun mener at overgangsalderen kan være vanskelig å fastslå for mange, hvis man fortsatt har regelmessig menstruasjon.

– Hetetokter er jo det mest kjente, det vi kaller kardinalsymptomet. Men det er mange andre symptomer i tillegg, som vi kanskje har vært litt lite oppmerksom på, sier Øverlie.

Øverlie sier hun behandler på symptomer, ikke på blodprøver. Der er fordi kvinnens syklus hele tiden er i endring, så det er vanskelig å fastslå.

• Elisabeth Larby vant endometriose-sak i retten etter 20 års kamp.

Mistet sexlysten

Høysæter bruker hormonplaster og naturlig progesteron for overgangsplagene. I tillegg bruker hun testosteron, for å få økt sexlyst.

Gynekolog Øverlie sier hun behandler mange kvinner med testosteron.

– Det er også viktig å si at testosteron er et kvinnelig hormon. Vi produserer også testosteron. Fra eggstokker og fra binyrer og så videre. Vi har behov for det.

I Norge selges ikke eget testosteron for kvinner, så Høysæter bruker det som menn bruker, men i mye mindre dose.

– Veldig mange kvinner sier at de får mer sexlyst, men mange opplever også at de får mer energi, mer «guts», føler seg mer vel og får et overskudd, sier Øverlie.

Hun mener mange kvinner har fått dårlig oppfølging og behandling.

– Jeg syns veldig mange kvinner går for lut og kaldt vann, og har fått veldig dårlig oppfølging og behandling. Jeg tenker at det er noen som må tale deres sak, og rett og slett hjelpe dem, sier gynekologen.

• Fikk du med deg den lille kjærestesteboken skal bidra til mer åpenhet rundt seksualitet blant utveklingshemmede.

– Ikke gi deg

Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og forsker på overgangsalder. Hun holder også kurs for andre leger om temaet, og sier kursene er populære.

Natvik fortellet at i løpet av medisinstudiet, som er på seks år, så har de kun 45 minutter med undervisning om kvinnens overgangsalder, samt to gruppetimer.

Hun mener at allmennlegene viser stor interesse for å lære mer om overgangsalderen.

– Det er noen kvinner som forteller at de ikke får hjelpen de trenger eller at de ikke blir hørt. Jeg håper de vil gå tilbake til legen og prøve en gang til. Det kan være sårbart, men ikke gi deg. Hvis du opplever at fastlegen ikke kan hjelpe deg, be om å bli henvist til gynekolog, sier Natvik.

Stort mangel på hormonplaster

Mange apotek opplever lange ventelister på hormonplaster og andre hormonpreparater.

– De var borte i løpet av samme dagen som de kom, sier Selma Meskini, farmasøyt som jobber på Boots apotek i Hamar.

Selv om det er populært, har det ikke bare vært positivt.

En stor studie fra tidlig 2000-tallet viste at bruken av østrogen kunne føre til alvorlige sykdommer. Dermed stupte salget.

Salget av legemidler til hormonterapi i Norge falt med 67 prosent fra 2001 til 2021, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Dyrt

Tone Høysæter var bekymret for bivirkninger, men angrer ikke på at hun startet.

Men hormonpreparater er kostbart. Hun sier hun bruker rundt 10.000 kroner i året på hormonbehandlingen.

Men nå har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Direktoratet for medisinske produkter om å vurdere hvilke tiltak man kan gjennomføre for å bedre tilgangen til hormonbehandling. De vil også se på muligheten for å få hormonbehandling på blå resept for alle kvinner, ikke bare noen få slik det er i dag.

1. mars legges frem en rapport som helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), lover å følge opp og mener norske kvinner burde ha fått bedre hjelp.

– Vi har for lite kunnskap om det. Det har vært nedprioritert i helsetjenesten vår, mener han.

Han sier at de ikke kommer til å gi seg før alle norske kvinner har et godt tilbud i forbindelse med overgangsalderen.