Tobarnsmor Ida (35): – Lyst til å snu i døren

Hun står i spissen for Foreldreopprøret, en aksjonsgruppe med flere tusen følgere bak seg som kjemper for høyere bemanning i norske barnehager.

Madslien har selv flere erfaringer fra barnehagen hun skulle ønske barna hennes på to og fire år hadde sluppet – men som også fikk henne til å ville ta grep:

– En gang var sønnen min kliss gjennomvåt ute om vinteren da jeg kom for å hente ham. Ingen hadde rukket å sjekke om han hadde med seg skift, forteller hun.

I en periode i fjor høst oppdaget hun flere ganger at yngstedatteren hadde bitemerker da hun kom hjem uten at noen ansatte hadde fortalt om det.

– Det er ikke hyggelig når du kommer hjem og oppdager et blodig bitemerke på armen. Jeg fikk jo litt panikk, sier hun.

Madslien er sikker på at de ansatte ikke hadde fått det med seg.

– De ansatte hadde så klart sagt ifra hvis de hadde visst, slik de har gjort i flere andre tilfeller.

Slik så datterens arm ut en dag etter barnehagen i november i fjor. Foto: Privat

Tobarnsmoren er klar på én ting:

Hverken den enkelte ansatte eller barnehage kan klandres for at disse tingene har skjedd. Hun har selv tatt opp episodene med barnehagen, forteller hun.

– Det var da jeg innså at det er rammene i barnehagen som ikke er gode nok, og at jeg måtte gjøre noe.

VG har kontaktet barnehagen om opplevelsene Madslien forteller om, men de ønsker ikke å kommentere denne saken.

Flere hundre barnehagehistorier

Madslien saumfarte nettet etter andre foreldre som delte engasjementet hennes. Sammen dannet de en aksjonsgruppe.

Først laget de flere krav til Stortinget. Så ba de foreldre og ansatte om å sende inn sine historier fra hverdagen i norske barnehager.

Til sammen flere hundre historier kom inn.

– Det var da jeg skjønte at mine erfaringer er langt ifra unike, forteller Madslien.

Dette er blant historiene som går igjen, ifølge henne:

• Bleier som ikke blir skiftet tidsnok og fører til blødende sår.
• Barn som ikke har fått trøst når de har slått seg.
• Historier om at ingen ansatte har hatt tid til å ta imot barna når de blir levert.

– De aller fleste historiene handler om helt hverdagslige situasjoner alle foreldre kan kjenne seg igjen i, selv om det er helt forferdelig at så mange barn skal stå med sånne opplevelser i hverdagen.

At det hverken er tid eller kapasitet til å ta barna skikkelig imot ved levering har tobarnsmoren selv erfart.

– Det er mange ganger jeg har hatt mest lyst til å snu i døren.

Isteden har hun flere ganger endt med å bli værende i barnehagen til neste vakt har kommet på plass.

– Er fire av de seks barna som allerede er levert lei seg, sier det seg selv at det er vanskelig for den ansatte å ta imot nestemann, sier Madslien.

Men med dagens bemanningsnorm er det vanskelig å unngå slike situasjoner, mener hun.

– Og vi kan ikke akseptere at det er sånn.

• Har du opplevd uheldige ting i deres barnehage fordi det var for mye å gjøre eller det ikke var nok folk? Ta gjerne kontakt med VGs journalist her.

– Det er vel ikke sånn i alle barnehager?

– Det er jeg ikke enig i. En ny studie viser at det aldri er nok ansatte i henhold til bemanningsnormen. Dessverre er bemanningsnormen for barnehagene lagt opp sånn at ansatte skal bort fra avdelingen for å ha plantid, pauser og møter – uten å bli erstattet.

Madslien håper flere foreldre blir bevisste på bemanningen i sine barnehager og hvilke utfordringer som finnes der.

– Jeg tror mange foreldre tenker at «det gjelder ikke vår barnehage».

– Sakte togkrasj

Foreldreopprøret har så langt samlet 8500 underskrifter fra foreldre for økt barnehagebemanning.

I fjor leverte de åtte krav til Stortinget.

Tall om barnehagebemanningen viser at sykefraværet holder seg stabilt høyere enn for resten av samfunnet, stadig færre velger seg til utdanningen og barnehagene sliter med å rekruttere ansattebarnehagene sliter med å rekruttere ansatteTall fra 2024 viser at 99 barnehager hadde dispensasjon fra kravet om å innfri pedagognormen, og at det er gitt dispensasjon for manglende kvalifikasjoner til over 2100 pedleder-årsverk (Utdanningsdirektoratet) som er kvalifisert.

– Jeg blir bekymret og forbannet på politikere som har sett dette komme i så mange år. Ansatte og fagforeninger har varslet om denne bemanningskrisen i mange år. Det føles som en sakte togkrasj – som nå dundrer av gårde.

Frykter barnehage blir oppbevaringsplass

Konsekvensen er at barnehagen får en helt annen rolle i samfunnet, frykter hun.

– Barnehagen blir mer og mer en oppbevaringsplass, og ikke en pedagogisk virksomhet slik den skal være, sier Madslien.

Hun håper på tiltak som vil føre til at de ansatte vil bli i jobbene sine – og komme tilbake dersom de allerede har sluttet.

– Ansatte i barnehagene gjør verdens viktigste jobb. De strekker seg altfor lang og jobber seg syke for å greie å oppfylle de kravene som er, sier hun.

Tror stengte barnehager ville vært «wake up call»

Madslien har liten tro på at prøveprosjekter som ikke involverer økt bemanning kan få bukt med bemanningsproblemene:

– Når kommuner rundt om skal drive med brannslukking som å kutte i åpningstiden eller gjøre andre tiltak for å bøte på bemanningsproblemene, er jeg redd det isteden overskygger det virkelige problemet.

Hun tror på mer radikale tiltak.

– Har ikke barnehagen nok folk, burde den holde stengt.

Hun utdyper:

– Når jeg får beskjed ved henting om at «det nesten ikke har vært nok folk», mener jeg egentlig barnehagen heller burde stengt og at vi foreldre måtte gått hjem fra jobb for å passe på barna selv. Det er mer forsvarlig. Jeg forstår at jeg er privilegert som har den muligheten, men jeg tror politikerne hadde hatt godt av å se hvilke ringvirkninger det fikk om folk ikke kunne gå på jobben sin.