To milliarder i startlån til boligkjøpere i storbyene

– Vi ønsker å gi flere muligheten til å kjøpe egen bolig. Denne ordningen sikter mot unge som har problemer med å skaffe nok egenkapital, sier kommunalminister Kjersti Stenseng til TV 2. 

Regjeringen startet prøveordningen i fjor, og økte potten til to milliarder for 2025. Nå er fordelingen av midlene klar, og viser at størsteparten havner i Oslo, Bergen, Trondheim og andre større byer i Norge. Listen kan du lese nederst i saken. 

TV 2 møtte statsråden på Tøyen i Oslo, der Somaliske Ali Nuur har bodd med sin familie i 15–20 år.  For et halvt år siden flyttet hele familien inn i egen bolig på Tveita, takket være et startlån fra Husbanken. 

– Vi trivdes godt på Tøyen, men det er flott at vi endelig har fått noe eget. Det koster, men hele familien bidrar, og startlånet var avgjørende, og det kom akkurat da vi trengte det, sier Ali Nuur.

Halv egenkapital

Den ordinære ordningen med startlån gjennom Husbanken har eksistert i 20 år. I fjor ble det gitt startlån for 17 milliarder kroner. Den nye ordningen skiller seg fra den ordinære ved at den gir flere mulighet til å realisere boligdrømmen. 

Hovedmålgruppen er førstegangskjøpere med lav inntekt, gjerne med familie i storbyområdene. Egenkapitalkravet er fem prosent, halvparten av hva vanlige banker krever. Søkerne må ha forsøkt å få lån i det ordinære bankmarkedet, og kunne dokumentere at de har betalingsevne. 

For å få startlån må man søke til kommunen. Alle kommuner som har søkt midler på denne nye ordningen for 2025 har fått tildelt penger, men ikke nødvendigvis alt de har søk om. 

Kommunaldepartementet understreker at også den nye ordningen sikter mot boligkjøpere som sliter med å komme inn på boligmarkedet, men som er noe bedre økonomisk stilt enn de som kvalifiserer for ordinært startlån. Husbanken skal fremdeles skal gi tilbud til de vanskeligst stilte på lånemarkedet, og ikke konkurrere med de ordinære bankene. 

UTVIDER: Regjeringen utvider ordningen med startlån til førstegangskjøperne. Ali Nuur ble boligeier for første gang for et halvt år siden, takket være ordningen. Bak står kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap), bydelspolitiker Agnes Viljugrein (Ap) og direktør i Husbanken, Jan Hjelle. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Vi gir mest til byene. Det er òg fordi her er presset stort. Her er prisveksten vår veldig høy, og det er vanskelig å kjøpe seg bolig i de store byene. Så mange førstegangsetablerere som lenge har prøvd å få lån for å komme seg inn på boligmarkedet, kan nå gå litt lysere tider i møte, sier Kjersti Stenseng.

Avgjørende for å bli boligeier

Ali Nuur mener startlånet var avgjørende for at han nå endelig er blitt boligeier. Han roser Husbankens rådgivere som har vært imøtekommende og fleksible. Nå har familien endelig fått

– Det viktigste for meg var å finne en stabil bosituasjon, og endelig få ro og forutsigbarhet, og slipper å flytte fordi leiekontrakten går ut, sier Nuur.

Han innrømmer at det koster å eie, men kan glede seg over at renten på startlånet ligger lavere enn et vanlig banklån.

Direktør i Husbanken, Jan Hjelle, er ikke overrasket over at 74 kommuner har søkt om å få være med i den nye forsøksordningen. Og han kan fortelle at de som får startlån er, til tross for at de har lav inntekt, er svært gode bankkunder. 

– I fjor hadde vi en full risikogjennomgang av alle 8000 husholdninger som har fått startlån i Husbanken, og vi har ekstremt lave tap. Og faktisk lavere tap enn det ordinære banker har på gode inntektsfamilier. Så betalingsdisiplinen, både viljen og evnen, den vurderer vi som veldig høy, sier Hjelle.