2 weeks ago
20
|
Bare et halvt døgn etter at den 30 timer lange våpenhvilen ble annonsert av Putin, opplyste Zelenskyj at den russiske påskefreden var over.
Ukraina hevder at den russiske hæren har fortsatt med angrep mot det allerede krigsherjede landet. President Volodymyr Zelenskyj anklager Russland for å ha brutt våpenhvilen mer enn 2000 ganger.
Russland på sin side hevder også at Ukraina har sendt droner mot dem.
Ifølge professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier, må dette forstås i en større sammenheng.
– Dette er et politisk villedende tiltak fra russisk side for å utnytte situasjonen på bakken.
Utålmodige amerikanere
Trump uttalte nylig at USA trekker seg fra fredsforhandlingene hvis ikke begge parter viser en vilje til fred.
– Det kan være et forsøk på å presse Putin til forhandlingsbordet, men det viser også det vi har sett hos Trump om at han er ikke så interessert i Europa og Europas sikkerhet, sier seniorforsker ved Arena, UiO og Nupi, Marianne Riddervold.
Tormod Heier mener våpenhvilen først og fremst må forstås som et uttrykk for bekymring for at USA skal gi opp fredsforhandlingene.
Hittil har USA fungert som en mellompart, og vært spesielt gavmild med russerne for å lokke dem til forhandlinger.
– Forhandlingene har vært gunstige for Russland, sier Heier.
Det har i tillegg gitt Russland seier på informasjonsplanet hvor de har kunnet legitimere krigen internt i Russland, samtidig som det har skapt splid mellom Europa og USA, opplyser professoren.
Likevel er ikke Russland veldig samarbeidsvillige.
Dette har ført til at USA bli utålmodige og har nå indikert at de kan trekke seg ut av fredsforhandlingene. Den russiske motreaksjonen en våpenhvile.
Det sender ifølge Heier signaler til USA om at Russland også ønsker å blidgjøre amerikanerne.
– Men bak den politiske retorikken, fortsetter krigen som før. Fra begge sider.
Avskrekkingsteori
Og som mye annet i denne krigen, er også de siste signalene fra alle kanter en del av et stort og komplisert maktspill, ifølge Heier.
For når Trump-administrasjonen signaliserer utålmodighet, øker risikoen i Moskva for at USA kan finne på å tilføre mer våpen til Ukraina.
I tillegg øker risikoen for amerikansk støtte til den franske og britiske koalisjonen av militære styrker som vil bli sendt inn i Vest-Ukraina.
Ukraina har på sin side uttrykt sterk skepsis til våpenhvilen. De ser det som en ensidig gest med liten verdi på bakken.
– Ukrainerne har lært seg å ikke stole på russiske utspill.
Erfaringene viser at Russland ofte sier én ting politisk, men gjør noe annet militært, legger Heier til.
– Dette er høyt spill fra Russland. Det kan til slutt gjøre at de kommer dårligere ut av en eventuell fredsavtale.
Stopper opp
Marianne Riddervold, mener dette ikke er et overraskende trekk fra Putin.
– Dette er det samme vi har sett i fredsforhandlingene som Trump-administrasjonen har forsøkt å sette i gang: Det stopper opp hos Putin og Russland.
Ifølge Heier har Trump vært forsiktig med å ydmyke Putin offentlig, for å ikke gjøre det politisk umulig for Russland å gå med på en avtale.
– USA har gått i bresjen for rammeverket til en fredsavtale. De har først og fremst henvendt seg til Russland med diverse gulrøtter for å få de med.
Nå har USA for fullt begynt å inkludere Europa og Ukraina i forhandlingene. Noe som har fått positive signaler i Europa.
Mer forhandlinger
Neste uke fortsetter fredsforhandlingene på europeisk side, og Heier tror vi gradvis vil se konturene av en europeisk koalisjon som vil støtte under Ukrainsk forsvarskamp.
Og dersom denne avskrekkingen fra amerikansk og europeisk side ikke fungerer, og Russland fortsatt ikke vil bli med på fredsavtale, tror Heier USA vil ty til fysiske midler. Nemlig atomvåpen.
Da vil Ukraina få en voldsom europeisk støtte i andrelinjen, og USAs atomvåpen i tredjelinjen.
– Det kommer til å bli en annen dreining i maktbalansen, forklarer Heier.
Stor usikkerhet
Likevel er det er ekspertene knyttet stor usikkerhet til alle ledd, men en ting er sikkert:
– Dette er en veldig positiv utvikling. Det virker som USA sammen med Europa vil gå inn å hjelpe Ukraina, sier Heier.
Dette vil føre til at Putin tvinges til å ikke rykke videre vestover.
– Trump står på midten og prøver å «please» begge sider. Det vil til slutt bli et kompromiss som ingen vil være 100 prosent fornøyd med, legger han til.
Riddervold mener det blir spennende å se om USA kommer til å fortsette å gi støtte Ukraina militært, eller overlate alt til europeerne, som uansett må ta en stor rolle.
– Hvor reell er muligheten for en ordentlig våpenhvile?
– Akkurat nå ser det ikke så bra ut. Ukraina har vær villige, men det stopper opp hos Russland. Og når USA ikke presser Putin nok, ser det så langt ikke lyst ut.
English (US) 
