19 hours ago
5
Skyggebarna:
TV 2 har kartlagt hundrevis av straffedømte ungdommer i Oslo.
Publisert 11.08.2025 07:04
Mellom 2018 og 2024 har 479 barn mellom 15 og 18 år blitt dømt for kriminalitet i Oslo tingrett.
TV 2 har gått gjennom hver eneste sak og undersøkt hvilken bakgrunn de domfelte har.
- 72 prosent født i Norge
- 27,5 prosent er født i utlandet
- 18 prosent av de domfelte barna er ikke norske statsborgere
Gjennomgangen er gjort gjennom manuelle søk i folkeregisteret på de domfelte personene.
TV 2 har ikke oversikt over hvem foreldrene til ungdommene er, og har
derfor ikke kunnet gjøre samme søk på deres nasjonale bakgrunn.
En stor andel av dem kommer imidlertid fra bydeler i Oslo med en større andel innvandrere.
TV 2 har tidligere skrevet om at det to kilometer fra Mortensrud sentrum i Oslo har vokst opp 63 barn som har blitt dømt for kriminalitet i tidsperioden 2018-2024.
Se «Skyggebarna» på TV 2 Play
– Viktig
Professor i sosiologi og samfunnsgeografi, Grete Brochmann, ved Universitetet i Oslo, skulle gjerne visst mer om foreldrene til de som er født i Norge.
– Hvis 72 prosent hadde vært folk med helnorsk bakgrunn, så hadde dette blitt en annen diskusjon, men sammen med statistikk fra andre kilder vet vi at det er en betydelig overrepresentasjon av etterkommere av innvandrere, og det faktumet er viktig for å få til en informert diskusjon om årsaker, mener professoren.
Statistisk sentralbyrås undersøkelser har siden 1990-tallet vist en overrepresentasjon av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant registrerte lovbrytere og som ofre for kriminalitet.
Stor variasjon
SSBs undersøkelser viser at det er store variasjoner mellom folk fra ulike land når det gjelder hvor stor overrepresentasjon det er i kriminalitetsstatistikken.
– For noen landgrupper og noen lovbruddsgrupper er det underrepresentasjon eller nesten likt befolkningen uten innvandrerbakgrunn, sier Sigmund Book Mohn, som jobber med kriminalstatistikk i SSB.
SSB-tallene for 2020-2024 viser at mannlige innvandrere i alderen 15-24 år fra Irak og Somalia peker seg ut med flest siktelser per innbygger. Unge mannlige innvandrere fra Filippinene og Thailand er blant dem med lavere rate enn majoritetsbefolkningen.
Av de 479 ungdomskriminelle TV 2 har kartlagt, er 132 av dem født i utlandet, i til sammen 44 land.
De fleste er født i Somalia (28 personer). 10 personer er født i Afghanistan, 7 i Syria, og 6 personer i henholdsvis Gambia, Eritrea og Pakistan. Det er såpass få personer fra de andre fødelandene at disse oppgis uten spesifikt antall.
Fødeland til dømte ungdomskriminelle i Oslo
Av de 479 ungdomskriminelle TV 2 har kartlagt, er 132 av dem født i utlandet i over 40 ulike land:
• Afghanistan
• Algerie
• Brasil
• Bulgaria
• Burundi
• Danmark
• Den dominikanske republikk
• Eritrea
• Estland
• Etiopia
• Filippinene
• Gambia
• Guinea
• Hellas
• India
• Irak
• Iran
• Italia
• Jemen
• Kenya
• Kina
• Latvia
• Litauen
• Marokko
• Nederland
• Pakistan
• Palestina
• Polen
• Portugal
• Romania
• Russland
• Saudi-Arabia
• Serbia
• Sierra Leone
• Somalia
• Spania
• Storbritannia
• Sudan
• Syria
• Thailand
• Tyrkia
• Tyskland
• Vietnam
Overrepresentasjon
Mohn mener TV 2-kartleggingen gir et innblikk i bakgrunnen til de aller
yngste domfelte i Oslo-området.
Av bosatte i Oslo i alderen 15-17 år er omtrent 16 prosent født i utlandet, opplyser Mohn.
– Så det ser ut som de utenlandsfødte er overrepresentert i deres undersøkelse.
Han tar forbehold om at noen av ungdommene i TV 2s kartlegging ikke har vært fast bosatt i Norge da de begikk ugjerningen i Oslo.
– Tilsvarende er rundt 9 prosent utenlandske statsborgere, så der ser det også ut som en overrepresentasjon, sier Mohn.
– Kan bli utvist
For å bli norsk statsborger så må du ha vært bosatt i Norge i sju år sammenhengende. En person som ikke har norsk statsborgerskap kan bli utvist fra Norge hvis vedkommende bryter loven.
Det skjer tilsynelatende sjeldent med unge lovbrytere.
Siden 2014 har 13 mindreårige blitt utvist fra Norge på grunn av straff, opplyser Utlendingsdirektoratet til TV 2.
Alle var 17 år på utvisningstidspunktet.
Dette må til for å utvise:
- De straffbare forholdene være rettskraftig avgjort
- Alle objektive vilkår for utvisning i utlendingsloven være oppfylt. Det gjøres en helt konkret vurdering i hver sak av om utvisning utgjør et uforholdsmessig tiltak eller ikke. For eksempel om hvor alvorlig lovbruddet er, veid opp mot utlendingens tilknytning til Norge.
- Det legges også vekt på utlendingens alder ved ankomst til Norge, botid med tillatelse, tilknytning til familie, helse, grad av integrering, kjennskap til hjemlandets språk og kultur.
- Ved svært alvorlige straffbare forhold med lang utmålt straff skal det som hovedregel mye til for at utvisning skal anses å være uforholdsmessig.
- Hvis man er født i Norge og senere har hatt uavbrutt opphold her, kan man ikke utvises.
- Man kan heller ikke utvises hvis man er vernet mot retur grunnet velbegrunnet frykt for forfølgelse eller reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling.
- For EØS-borgere gjelder egne regler. Det er et vilkår for utvisning at det hos utlendingen foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.
For at en mindreårig skal kunne bli utvist må:
Kilde: UDI
– Alternativ tilhørighet
Som blant befolkningen for øvrig, er det blant personer med innvandrerbakgrunn unge menn som har de høyeste kriminalitetsratene.
– Mange av dem har dårlig historikk hjemmefra. Det kan handle om vold i hjemmet, svak oppfølging eller dårlig økonomi, sier Brochmann.
Dette i sum gjør at de kan få det noen forskere kaller en «opposisjonell identitet», forklarer hun.
– De føler at de ikke har tilgang til det ressurssterke Norge, så de søker en alternativ tilhørighet i negative miljøer, sier Brochmann.
De største innvandrergruppene i Norge
Dette er de største innvandrergruppene bosatt i Norge ved inngangen til 2025, etter landbakgrunn, ifølge SSBs statistikk over bosatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
- Polen (111.376)
– Lite konstruktivt
Hun håper på en mer fruktbar og konstruktiv politisk debatt om temaet fremover. Til nå mener hun den har vært altfor polarisert.
– Den ene siden vil helst bare snakke om økonomisk sårbarhet og diskriminering, mens den andre bare vil snakke om æreskultur, negativ sosial kontroll og at innvandrere har med seg en giftig machokultur til Norge, sier Brochmann.
– Det blir veldig lite konstruktivt, mener hun.
Brochmann minner samtidig om at det store bildet viser at Norge er gode på sosial mobilitet, som handler om folks mulighet til å komme seg opp og fram i samfunnet.
– Etterkommergenerasjonen gjør det stort sett veldig bra, og gapet til majoritetsbefolkningen er mindre både når det gjelder arbeidsdeltakelse og verdispørsmål.
English (US) ·