Tingrettsdommer får disiplinærkritikk for manglende kontroll på meddommeren

Etter at tingretten i november hadde avsagt frifinnende dom i forsikringsbedragerisak, ble fagdommeren klaget inn til Tilsynsutvalget for dommere. Klageren, en privatetterforsker hyret inn av forsikringsselskapet, var påtalemyndighetens hovedvitne i saken.

Ifølge vitnet skal den ene meddommeren, ved to anledninger, ha uttalt «du snakker bare vrøvl», og også sagt «du forklarer deg elendig!». Da fagdommeren på et tidspunkt ville gå videre, skal meddommeren ha avbrutt henne, og insistert på at vitnet svarte på hans videre spørsmål.

Meddommeren skal også ha avbrutt aktors utspørring, i en slik grad at vitnet til slutt måtte sette seg ned igjen. I tilsvarsrunden skrev aktor at han, etter 30 år som påtalejurist, aldri tidligere har opplevd en så aktiv meddommer, «som krysseksaminerte vitnet og i stor grad eksponerte sitt syn på saken da han stilte spørsmålene til vitnet».

Forsvart av forsvarer

Dette burde fagdommeren har grepet inn i tidlig for å stanse, mente aktor. Dommeren forsvarte seg med at det var et profesjonelt vitne, og at fagdommer bør unngå å gripe inn i en slik grad at meddommer føler seg overkjørt. Hun fikk støtte fra forsvareren, som påpekte at meddommeren hadde god kjennskap til biler, stilte relevante spørsmål, og bidro til en riktig frifinnelse.

Nå har likevel Tilsynsutvalget kommet til at dommeren brøt god dommerskikk. Utvalget skriver:

«Ut ifra partenes uttalelser er det tydelig at meddommerens utspørring har foregått over tid og har hatt en konfronterende vinkling, og etter hvert utviklet seg til en diskusjon med vitnet med en åpenlys vurdering av vitnes forklaring. En slik utvikling der en meddommer åpent evaluerer og kritiserer et vitnes forklaring, skal ikke forekomme. Tilsynsutvalget legger til grunn at meddommeren karakteriserte klagers forklaring som «vrøvl» og uttalte at han forklarte seg «elendig». Gitt at utspørringen har foregått over tid, og utviklet seg i klar negativ retning, finner Tilsynsutvalget at innklagede hadde en plikt til å gripe inn overfor meddommeren, jf. overnevnte siterte uttalelse fra forarbeidene. Etter Tilsynsutvalgets mening var plikten til å gripe inn i denne situasjonen så åpenbar, at dommerens manglende inngripen er i strid med god dommerskikk.»

Kritikk for premissene

Utvalget reagerer også på at dommeren inkluderte meddommerens karakteristikker i selve dommen, selv om disse ikke var nødvendige for avgjørelsen. I det inntatte avsnittet, som meddommeren selv hadde formulert, sto det blant annet at «gjentatte spørsmål om utdypende forklaring om motorens dreiemoment ved negative akselerasjoner ble ikke forstått», og «han virket blank med hensyn til teknisk
forståelse og grunnleggende fysikk».

Utvalget mener de aktuelle avsnittene inneholder formuleringer som «må anses som
sårende og over grensen», og dessuten helt uten betydning for avgjørelsen. Også det å innta disse særbemerkningene i dommen skal derfor anses som et brudd på god dommerskikk, mener utvalget.

Det fremkommer av forklaringene at aktor, i en pause i forhandlingene, henvendte seg til vitnet og beklaget hva han var blitt utsatt for.