Tiltale mot Bærumssøstre: Den yngste fikk våpentrening, den eldste håndterte IS-motstandere

Det nasjonale statsadvokatembetet (Nast) har besluttet å tiltale kvinnene for deltagelse i IS.

Påtalemyndigheten mener den yngste søsteren (26) har deltatt i terrororganisasjonen i seks år og den eldste (30) i åtte år.

– Vi mener at tiltalebeslutningene er alvorlige. Særlig på grunn av den lange tidsperioden og de type handlinger som er del av tiltalene, sier statsadvokat Marit Formo til NRK.

Det er Formo og statsadvokat Anne Karoline Bakken Staff som skal føre saken mot søstrene i Oslo tingrett i oktober.

Militærleir, shariakurs og ekteskap

Søstrene ble hentet til Norge i fjor vår etter å ha vært ti år i Syria.

Kvinnene har sagt at de er ofre for menneskehandel, og at de aldri har deltatt i «noe som helst» i forbindelse med IS.

Påtalemyndigheten mener imidlertid at de kan bevise at søstrene frivillig har deltatt i en terrorgruppe.

I tillegg til å ha giftet seg med hver sin fremmedkriger, mener påtalemyndigheten at søstrene har gjort en rekke aktiviteter som utgjør en straffbar deltagelse i IS:

• den yngste skal våren 2014 ha gjort forberedelser for å starte en militær treningsleir for IS-kvinner
• hun skal ha sverget troskap til IS og deltatt på shariakurs i kalifatet
• begge skal ha forsøkt å få andre norske kvinner til å knytte seg til IS
• den eldste har deltatt på shariakurs, koranskole og språkopplæring i regi av IS. Hun skal også ha undervist i engelsk i kalifatet
• den eldste skal ha «håndtert hendelser og reaksjoner» mot kvinner som ble ansett som fiender av IS, eller som ikke støttet IS sin ideologi

Vil forsvare seg i retten

Søstrene erkjenner ikke straffskyld.

– De fastholder at de reiste ned til Syria for å hjelpe sivilbefolkningen, sier Hilde Firman Fjellså, som er forsvarer for den yngste søsteren.

Hun trekker frem at klienten reiste ned og giftet seg, og at hun så ikke hadde mulighet til å komme seg ut av ekteskapet og Syria.

Geir Lippestad er forsvarer for den eldste kvinnen.

– Min klient er også svært tydelig på det samme. Kvinner i Syria hadde ingen makt i eget liv og det stod mellom å være fanget i ekteskap eller fanget i et fengselslignende kvinnehus. Vi vet godt at disse kvinnehusene også var forferdelige steder å være, sier Lippestad til NRK.

Lippestad sier de ser fram til å få forsvare seg i retten.

– De har jo ventet på at tiltalen skal komme, og de ser fram til å forklare seg i retten og fortelle sin historie, sier forsvareren til NRK.

– Trening i å bruke våpen

Søstrene kom til Syria høsten 2013. Da var de 16 og 19 år.

Ifølge tiltalen hadde tenåringene på forhånd gjort en avtale med IS-medlemmer om å bli mottatt av dem.

Ifølge tiltalen fikk søstrene transport og husvære i den første perioden.

Året etter, i 2014, skal den yngste ha forsøkt å starte en militær treningsleir for kvinner.

– En del av tiltalen er at hun våren 2014 gjorde forberedelser med tanke på å starte en militær treningsleir for kvinner i ISIL. Blant annet ved å få opplæring i bruk av våpen, sier statsadvokat Formo.

– Dere mener at hun har trent med våpen?

– Ja, det mener vi. At hun har fått opplæring i å bruke våpen.

– Hvilke bevis har dere for det?

– Det går i hovedsak på bevis fra elektroniske beslag, som meldinger mellom henne og andre personer, svarer statsadvokaten.

Forsvareren for søsteren som beskyldes for dette svarer slik til disse anklagene i tiltalen.

– Dette grunnlaget avviser min klient totalt. Vi ser fram til å svare på det i retten, sier Hilde Firman Fjellså til NRK.

– Var engelsklærer

I IS-kalifatet skal søstrene ha deltatt i flere aktiviteter i regi av IS.

Ifølge tiltalen deltok den yngste på shariakurs. Den eldste skal også ha gått på koranskole og fått språkopplæring av IS. Påtalemyndigheten mener hun også undervise kvinner og barn i engelsk.

– Vi mener dette er aktive handlinger som rammes av bestemmelsen om deltagelse i en terrororganisasjon, slik IS var etablert og organisert i det tidsrommet, sier Formo.

I 2019 ble IS knust militært og mistet sine siste landområder i Syria.

I likhet med titusenvis av andre kvinner overga søstrene seg til den USA-støttede militsen SDF.

De ble plassert i den store interneringsleiren Al Hol.

Påtalemyndigheten mener den yngste søsteren på dette tidspunktet sluttet å delta i IS, mens eldste deltok frem til mai 2021.

Skal ha «håndtert» reaksjoner

Tidligere i år avslørte NRK at flere kvinner og myndighetspersoner i området mente at søstrene hadde fungert som et slags moralpoliti i interneringsleirene.

Dette skal ha skjedd ved at søstrene sanksjonerte kvinner som ikke fulgte IS sin ideologi.

Nå mener påtalemyndigheten å kunne bevise gjennom elektroniske beslag at den eldste søstrene hadde en slik funksjon i leiren Al Hol.

– Vi mener bevisene i saken viser at hun hadde en rolle i å håndtere hendelser og reaksjoner mot ulike personer i leir, som ble ansett som fiender eller motstandere av IS, sier statsadvokat Formo om 30-åringen.

– Det er velkjent at IS hadde et moralpoliti i kalifatet sitt, og at dette moralpolitiet fortsatte å operere i interneringsleirene. Mener dere at hun har vært en del av en slik gruppering?

– Jeg ønsker ikke å sette noen merkelapp på det, men vi mener at hun har vært involvert i og hatt en rolle sammen med andre IS-tilknyttede kvinner i leir ved å håndtere reaksjoner mot andre personer.

Forsvarer Geir Lippestad har snakket med den eldste søsteren som han representerer om dette punktet i tiltalen.

– Hun avviser disse tiltalepunktene. Det blir noe av det vi skal snakke om og belyse i retten, hvilke reelle valgmuligheter kvinnene hadde i disse leirene, sier Lippestad til NRK.

– Avviser hun å ha vært medlem i en gruppe som lignet moralpoliti?
– Ja, det gjør hun.

Ifølge tiltalen planla den eldste søsteren å flykte fra leiren Al Hol til Idlib-området i Syria. Der skal det ha vært kvinnehus for IS-kvinner.

Var søstrene frivillig i Syria?

Under rettssaken blir et sentralt tema om søstrene giftet seg frivillig og frivillig knyttet seg til IS.

– Vårt syn er at bevisene i saken viser at de handlingene som er en del av tiltalebeslutningene, er frivillige, sier Formo.

Kun én annen kvinne er dømt i Norge for deltagelse i en terrororganisasjon etter å ha vært i IS-kontrollert område.

Kvinnens straff ble stadig redusert, og lagmannsretten kom frem til at hun var et offer for menneskehandel.

Etter flere runder i retten kom Høyesterett til at riktig straff for kvinnen var ett år og fire måneder i fengsel.

Den norsk-pakistanske kvinnen var venninne med den eldste søsteren da de vokste opp.

Forsvarerne til de to søstrene fra Bærum, som nå blir tiltalt, er opptatt av at det ikke nødvendigvis skal straffes å ha vært husmor i IS-området.

– Denne saken handler om hun og søsteren kan regnes som deltager i terrororganisasjon gjennom å være ektefelle og husmor, og om det var dette de hadde sett for seg da de dro, sier Hilde Firman Fjellså som forsvarer den yngste søsteren.

Hun mener de ikke kan dømmes på det grunnlaget.

– Det å være ektefelle og husmor i seg selv er ikke nok til å bli dømt for å være medlem eller bidra til en terrororganisasjon, sier Fjellså.

Lippestad som forsvarer den andre søsteren er også tydelig på at han mener det ikke burde kunne straffes å ha vært i den situasjonen kvinnene var i.

– Vi må huske at kvinner hadde veldig lite makt over eget liv i IS-kontrollerte Syria, sier Lippestad til NRK.