Tilsvar til Gaute Tjensvoll om vindkraft og fattige Agder

Gaute og jeg har møttes i debatter og i meningsutveksling før, og vi er begge opptatt av at vindkraftdebatt bygger på kunnskap og helst konstruktiv dialog. Etter møtet i Froland sendte jeg dagen etter en epost til de deltakende kommunikasjonsansatte i kraftselskapene og redegjorde for min opplevelse av møtet, og av deres etter min oppfatning ensidig rosenrøde presentasjon. Jeg inviterte til telefonsamtale, og hadde samme kveld en nær to timers fredelig telefonprat med kommunikasjonssjefen i kraftselskapet Eidsiva. Jeg veit at mange innen din bransje er entusiaster uten profittbegjær i blikket, og at diskusjonene skal være mest mulig respektfulle. Jeg nevnte i min kronikk ikke utenlandske selskaper som dominerer vindkraftmarkedet, men er opptatt av de sidene av vindkraft som ikke ble presentert, og dessverre altfor sjelden blir det.

På møtet i Froland var det publikum som løftet opp temaer som støy, helseplager og hvordan vindkraft splitter lokalsamfunn. Dette er temaer vi kan mye om i Agder. Jeg hadde hovedansvar for vindkraftsaker hos Statsforvalteren fra 2011 til ut 2014, og det aller første jeg fikk å håndtere var Lista vindpark – som ditt eget selskap stod ansvarlig for. Støyberegningene som lå til grunn for konsesjonsbehandlingen viste seg å være helt feil, og langt flere husstander ble berørt enn modellene viste. Modellene var basert på et flatt dansk landskap, og feil desibelskala var benyttet. Tidlig etter ferdigstilling av anlegget i 2012 kom det inn over 100 klager fra beboere på støy, og kommuneoverlegen påla Fred. Olsen Renewable helseundersøkelser. Selskapet klaget på kommunens pålegg, men helseavdelingen hos Statsforvalteren opprettholdt kommunens vedtak.

Jeg har lest mange konsekvensutredninger knyttet til vindkraftsaker, men aller første gang jeg leste om så kalte mulige helseutfordringer i konsekvensutredninger knyttet til vindkraftanlegg var i forbindelse med prosjektene Oddeheia og Bjelkeberg i Birkenes for fire år siden. Jeg deltok på folkemøtet på Birkeland der rapporten ble presentert, og på spørsmål om hvordan folk ville forvente å respondere på å få vindturbiner i sin nærhet, var det generelle svaret fra konsulenten at erfaringsvis tilvenner folk seg å leve med naboskapet. En landskapsarkitekt stod hovedansvarlig for rapporten, og ingen helsefaglig personell hadde vært involvert. At konsulenten var medlem av vindkraftindustriens bransjeorganisasjon NORWEA, var heller ikke tillitsvekkende for rapportens uhildethet. Jeg viste i kronikken til det støyhelvete Teknisk Ukeblad skriver om fra vindkraft for mange av Tysværs innbyggere.

Helsemyndighetene har i svært liten grad fått lov til å engasjere seg i vindkraftsaker, til det synes de overordna målene om realisering for viktige. Går en inn på nettet og søker internasjonalt, er det masse skremmende lesning om hvordan støy og skyggekast påvirker folkehelsa negativt.

Når det gjelder splittelse i bygder knytta til vindkraftsaker, kunne jeg naturligvis pekt på en rekke kommuner kjennetegnet av denne spliden, og den kan ikke vi vindkraftmotstandere ta ansvaret for, da det er det vi nettopp ønsker å forebygge. Jeg har naturfaglig bakgrunn og kunne sagt mye om vindkraftens bidrag til naturkrisa, men i denne settingen er jeg mest opptatt av folk!