Tilliten rakner

Fra flere hold kommer det krav om å sette taushetsplikten til side for å løse krevende oppgaver. Det være seg om en vil dele informasjon med ulike kommisjoner, endre lovverket, eller å ta politiet med inn i helserelaterte team.

Bare lovverket endres, bare taushetsplikten myknes opp – over hele linjen – vil alt bli bedre, blir det hevdet.

Partnerdrap vil avverges. Ungdomskriminalitet vil forebygges. Unge idrettstalent med dop, vil bli tatt. Pårørende vil få det bedre. Politiet vil forebygge alvorlig vold. Men hva er farene med å uthule taushetsplikten?

Antidoping Norge ønsker lovhjemmel

Lederen i Antidoping Norge sier til NRK at en lovhjemmel er helt nødvendig for å drive effektivt antidopingarbeid. Han vil ha en lovhjemmel for å håndtere person- og helseopplysninger, og en lovhjemmel for at politi og toll kan dele sine opplysninger med dem.

De bruker toppidretten som spydspiss for å brekke opp taushetsplikten, uten å tenke på konsekvensene.

Hvor og hvordan skal den unge som doper seg få helsehjelp, enten helseutfordringene skyldes dop eller ikke, når personen ikke kan stole på legen, i frykt for at legen lekker informasjon til politi, toll eller Antidoping Norge? Kan konsekvensene være at de ikke oppsøker helsehjelp når de trenger det?

Partnerdrapsutvalget ber om lovendring

På Dagsnytt 18 forsvarte justispolitisk talsperson for Senterpartiet, Else Marie Rødby, nylig regjeringens forslag om en lovendring som medfører at advokater og helsepersonell skal kunne sette taushetsplikten til side og gi informasjon til en partnerdrapskommisjon.

Bernt Heiberg, leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, sier at han er sterkt kritisk til at deres medlemmer skal lekke taushetsbelagt informasjon. I høringssvaret fra Legeforeningen ytrer de skepsis til regjeringens forslag.

Hvor skal den kvinne eller mann, venn eller venninne, som er bekymret for partneren sin, eller redd, få fortelle om sine bekymringer – før noe har skjedd – hvis vedkommende vet at det de forteller kan bli lekket? Hvor vil vi ende om ikke advokatens og legens taushetsplikt skal være gjeldende?

Politiet og helsetjenestene

Politiet og vektere er allerede inne og bistår i psykisk helsevern ved akutt- og sikkerhetsavdelinger. Nå er det også ønske om å få politiet inn i de oppsøkende behandlingsteamene FACT S (Flexible Assertive Community Treatment) som arbeider innen fengsels- og sikkerhetspsykiatrien.

Selv om politi og helse samarbeider, vil det være kritikkverdig å sette politiet inn i disse teamene, da de vil få tilgang til helseopplysninger og annen sensitiv informasjon som de ikke skulle hatt. Det er forskjell på blikket til en sykepleier og til en politi.

En slik løsning kan svekke tilliten til helsetjeneste og helsepersonell. Hvis en pasient, med eller uten psykose, mister tilliten til helsepersonell og helsetjeneste, hva blir da konsekvensene?

Påførende vil ofte vite mer

På ulike konferanser tar pårørende til orde for å få mer informasjon. Selv om pårørende i de aller fleste tilfeller er gode støttepersoner for den de er pårørende til, kan også de utøve vold, fysisk eller psykisk.

Taushetsplikten skal ikke hindre godt samarbeid, men det er viktig at den overholdes og at lovhjemlene følges. Likevel skal pårørende få tilstrekkelig informasjon, samtidig som en ivaretar tillit til helsetjeneste og helsepersonell.

Fortsetter krakeleringen av taushetsplikten i det tempoet vi ser i dag, vil den uthules. Tilliten til at våre helseopplysninger forvaltes riktig vil rakne. Sykehusene lekker nok allerede.

Alvorlige konsekvenser

En alvorlig risiko ved en ytterligere uthuling av taushetsplikten kan være at personen med psykotiske symptomer ikke våger å fortelle om dem til en lege eller annet helsepersonell, og dermed unngår nødvendig helsehjelp og blir dårligere.

Det kan medføre at personer som er utrygge i forholdet med sin samboer eller ektefelle ikke våger å søke råd hos lege eller advokat, i frykt for at de skal lekke opplysningene. En annen konsekvens kan være at unge idrettstalent som doper seg ikke snakker med legen om helseproblem, i frykt for at det videreformidles til politiet, tollvesenet eller Antidoping Norge.

En kan også se for seg at pasienter mister tilliten, hvis fortrolig informasjon gis til pårørende uten deres samtykke. Summen av uthuling av taushetsplikten truer altså både rettssikkerhet og pasientsikkerhet.

Taushetsplikten må ikke perforeres, men forvaltes slik den ikke undergraver folks tillit til helsetjeneste og helsepersonell.