Den 17. september ble det meldt at et ukjent antall oppdrettslaks hadde rømt fra Mowi på Frøya. Gjenfangsten med garn har hittil gitt over 1500 fisk. Det tyder på en stor rømming. Minst like stor som Lerøy sin rømming fra Frøya før sommeren. (13.500 oppdrettslaks).
Nå strømmer den nyrømte Mowi-laksen opp i elvene i Trøndelag. Der kan den gyte sammen med villaks (de få som fortsatt eksisterer) og Lerøy-laksen. Avkommet blir lite overlevelsesdyktig på sikt, men vokser kjapt og utkonkurrerer sine ville artsfrender den første perioden i elva.
Tusenvis av år med evolusjonær tilpassing raderes ut med gjentatte rømningshendelser og innblanding av oppdrettslaks.
Lerøys fisk var i tillegg syk. BKD (bakteriell nyresykdom) har blitt påvist av Veterinærinstituttet på en av rømlingene som ble fanget i elva Gaula, som renner ut i Trondheimsfjorden. Sykdommen er smittsom og potensielt dødelig for villaksen i elvene.
Som om det ikke var nok med lakselus på Vestlandet og i Midt-Norge, har denne sommeren også gitt en ekstrem lakselusoppblomstring nordpå. Bakgrunnen er økt produksjon i åpne merder kombinert med en kraftig økning i sjøtemperaturen.
Oppdretterne blir som vanlig tatt på senga. Ifølge Sjømat Norge var det visst ingen som kunne forutse at havtemperaturen skulle øke – trass i den varme sommeren.
Det er ingen forskning som viser en stor sannsynlighet for lite oppvarming av de nordlige områdene. Snarere tvert imot er det her den globale oppvarmingen går raskest.
Sjøtemperaturen øker, og det gjør også antallet lakselus. Oppdretterne klarer ikke å ha kontroll. 160 millioner lakseluslarver produseres nå hver time i nord!
Hvor lenge skal egentlig oppdretterne holde på med å skylde på eksterne faktorer? Det er ikke havtemperaturen som er det store problemet. Det er driftsformen med åpne merder som er problemet.
Man tviholder på en teknologi som ble utviklet på 70-tallet og som kanskje holdt vann da lakseoppdrett var en binæring for bønder langs kysten.
Nå er det til enhver tid om lag 450 000 000 laks som står i åpne merder langs kysten.
Null-utslippsløsninger som henter vann på dypet, ikke slipper ut lakselus og er rømningssikre, hadde løst problemene.
Lakselusa er den største negative faktoren på villaksen. Forskningen er entydig.
Langvarig negativ oppdrettspåvirkning på villaksen har gjort den ekstremt sårbar når klimaendringene forsterker effekten.
I år var det så katastrofalt i områder som er sterkt påvirket av oppdrett, at 33 elver ble stengt for laksefiske.
Det var svakt innsig av villaks i andre deler av landet også, men ikke så katastrofalt som i de oppdrettsintensive områdene. Her er bufferen helt borte.
Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrett. Syv av 13 produksjonsområder langs kysten er blokkert for videre vekst fordi lakselusa mange steder dreper store deler av villaksungene.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at de vil videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer og ha en tydeligere strategi for å hindre rømming av fisk.
Den eneste nye miljøindikatoren som er utredet er lakselusas påvirkning på sjøørret. Om den blir vedtatt, vil hele kysten bli blokkert for videre vekst i lakseoppdrett. Noen plan for å begrense rømming er foreløpig ikke lagd.
Det er selvsagt forstemmende for oppdretterne, men det går ikke an å skylde på eksterne faktorer lenger. Problemet heter åpne merder.
Det eneste som kan redde villaksen for framtidige generasjoner er en hurtig overgang til nullutslippsløsninger. Det vil redde oppdrettsindustrien også, siden de kan få vekst ved å bytte teknologi.
Regjeringens nylig framlagte Naturmelding skisserer problemene, men feiler når de ikke foreslår løsninger. Det er for svakt.
Løsningen må på plass i den nye Havbruksmeldingen som regjeringen nå jobber med. Hvis ikke er villaksen dødsdømt.
Så, fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss: Du vet hva som gjelder nå. Nullutslipp. Nullutslipp. Nullutslipp.
Rene kinderegget, spør du oss.
Publisert 03.10.2024, kl. 12.53
English (US)