Tiktok er en gave til demokratiet

President Donald Trumps (bildet) reversering av Tiktok-forbudet var en seier for ytringsfriheten, men amerikanske oppkjøp som kan politisere plattformen, bør vekke bekymring, mener innleggsforfatteren. Foto: Lionel Bonaventure/Jim Wastson, AFP/NTB

Med TikTok i feil hender er kampen om ytringsfriheten tapt.

En av de siste tingene Joe Biden gjorde før han forlot Det hvite hus, var å forby Tiktok, den kinesiske sosiale medie-appen som er spesielt populær blant unge.

Donald Trumps umiddelbare reversering er en viktig seier for ytringsfriheten, men amerikanske oppkjøp som kan politisere plattformen, bør vekke bekymring.

Tiktok har vært essensielt for ytringsfrihet, samfunnsdeltagelse, og folkeopplysning, særlig for de yngre generasjonene, noe som har gått helt under radaren for de fleste andre. Tross omdømmet som en avhengighetsskapende dopaminmaskin med hovedsakelig dansevideoer og annen «hjerneråte», er Tiktok et sted for kritisk diskusjon, innsikt i andre kulturer og grasrotmobilisering.

Et slående eksempel på dette var den markante forskjellen mellom Instagrams og Tiktoks «dekning» av protestene i Frankrike i 2023.

Søkte man «France» på Tiktok, florerte det av videoer som informerte om protestene og hva franskmennene hadde organisert seg for. På Instagram, derimot, var det ikke spor av det politiske opprøret som preget hverdagen i landet. Alt man kunne finne, var bilder av Eiffeltårnet, sightseeingtips og andre influenserbilder.

Tiktok sprer makt

Tiktok er også på mange måter en mer demokratisk plattform enn alternativene.

Det klages ofte på at algoritmen som sprer innhold, er for sterk, men i praksis betyr det at man ikke trenger en stor følgerskare for å nå ut til mange. Det sprer makt og oppmerksomhet. Ukjente artister når ut med musikken sin, små bedrifter når ut til målgrupper som interesserer seg for akkurat det de tilbyr. Og superkjendisene styrer mindre av samtalen.

En slik algoritme krever naturligvis også god kritisk sans. Hvem som helst som påstår noe sjokkerende, kan havne i feeden din. Men det er på plattformer som dette at brukere også lærer denne evnen, en evne av kritisk viktighet i dagens samfunn. Det er ikke uvanlig å oppdage videoer som sier hverandre imot. Med litt erfaring lærer man dermed hva som er tegn på en troverdig video, og hva som er kjennetegn ved feilinformasjon, unyanserte påstander og innhold generert av kunstig intelligens (KI).

Tiktok legger også til rette for å imøtegå andre videoer med en egen video ved hjelp av «stitch»-funksjonen. Har en bruker sett den første videoen, har den større sjanse for å også se svar på videoen. På denne måten tilrettelegger Tiktok for kritisk diskusjon og gir brukerne muligheten til å nyansere andres påstander, rette på feilinformasjon og legge til andre erfaringer og perspektiver.

Tiktok betaler også innholdsskaperne sine bedre enn andre plattformer, kun slått av Youtube.

Twitter er et større problem

Mange har vært bekymret for at Kina har, eller kan få, tilgang til Tiktoks brukerdata, eller kan påvirke Tiktoks innhold for å manipulere brukerne. En slik innblanding utgjør en betydelig trussel mot demokrati og ytringsfrihet.

Men politisk innblanding er først og fremst et problem på amerikanske plattformer. På X, tidligere Twitter, blir politiske konspirasjonsteorier og desinformasjon aktivt delt og boostet av nettstedets egen eier.

Elon Musk har også brukt selvfinansierte lobbyorganisasjoner for å sende reklame med falsk informasjon til målrettede velgergrupper i vippestater, delt ut penger til velgere i vippestater som signerer på å støtte Trumps politikk, og gjort andre gråsoneinnblandinger i valget. Det er ikke vanskelig å tenke seg at han som nå er Trumps høyre hånd, og har fått kontorplass i Det hvite hus, kjøpte plattformen i oktober 2022 med hensikt om å påvirke valget – noe han lyktes med.

Samtidig gjør Mark Zuckerberg endringer på Metas plattformer (som Facebook og Instagram) som virker åpenbart politisk motiverte. Han kutter ut faktasjekking og arbeidet mot hatprat og skal la ytringene flyte, tilfeldigvis idet Trump inntar det hvite hus. Zuckerberg, som i oppløpet til valget donerte en million dollar til Trumps innsettelsesfond, sier også at dette er etter Musks modell.

Fra ytringsfrihet til sensur

Gitt den politiske utviklingen i USA bør man heller være bekymret for at amerikanske oligarker kjøper Tiktok. Pr. nå er Meta favoritten til å kjøpe opp appen.

Allerede er det rapportert om at brukere på Instagram opplever at politiske søkeord som #democrat og #democrats blir skjult, eller gir varsel om «sensitive» resultater. Meta det kaller et teknisk problem. Men hvorfor forekommer tekniske problemer med akkurat disse søkeordene?

Så lenge sosiale medier styres av en håndfull amerikanske toppledere med politiske ambisjoner, er det stor fare for at plattformene blir verktøy for sensur og politisk spill.

USA er allerede i gang med å tråkke over noen svært urovekkende grenser for frie demokratier, som å forby og sensurere bøker om temaer som andre verdenskrig, rase, kjønn og seksualitet i skoler og biblioteker.

Det er brått ikke utenkelig at sosiale medier kan lide samme skjebne.