Tidligere student mener at høyere utdanning i Norge ikke holder tritt med KI

– Det går for tregt. Verden går fort. Det er klisjé å si det, men det er sant, sier Erik Nymo Bohne.

For kort tid siden studerte han master i kybernetikk og robotikk ved NTNU i Trondheim, men ikke nå lengre.

– I løpet av høsten bestemte jeg meg for å ha den snille versjonen av «dropout», ved å ta ett års permisjon, sier han.

Han valgte dette fordi han trodde han ville lære og oppnå mer utenfor skolebenken, og ønsket å satse på konsulentselskapet han hadde startet med en medstudent.

Og han mener at kunstig intelligens fortjener mye av æren for at man kan lære så mye utenfor studiet.

Professoren i lomma

Bohne mener mye av det som formidles på universiteter kan bli erstatta med kunstig intelligens. Det er han ikke alene om.

Tidligere i høst tok fire forskere på NTNU opp samme tematikk i en kronikk i utdanningsavisa Khrono.

– Måten vi gjennomfører studiene våre på er egentlig laget for 1900-tallet.

Det sier Morten Breivik, førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU.

Han er en av de som står bak kronikken, og mener at universitetene henger etter utviklingen, og at de tradisjonelle modellene legger for stor vekt på gjenbruk av kunnskap i stedet for nyskaping.

– Når KI nå samler summen av menneskelig kunnskap i ett tilgjengelig digitalt verktøy, blir den gamle måten å undervise på fort utdatert. For studentene har i praksis professoren i lomma – eller Einstein i kjelleren.

Han mener da at universitetet går for tregt for de mest ambisiøse studentene.

– De mest nysgjerrige og skapende studentene lærer ofte raskest gjennom egne prosjekter. Historisk ser vi at mange av de mest kjente gründerne har forlatt universitetet fordi de ikke fant nok rom for å skape i det tempoet de ønsket. Den utfordringen merker flere studenter i dag, sier han.

Nå mener han at strukturen til universitetene må endres.

– Vi er på vei inn i en tid der bachelor- og mastergrader slik vi kjenner dem ikke lenger gir mening. I stedet for et papirbevis på hva du en gang har lært, vil vi få et levende, digitalt læringsarkiv som oppdateres kontinuerlig.

Breivik mener at det heller bør fokuseres på hva man kan skape av nye ting fremover på en strukturert og god måte, som bare universitetet kan tilby.

– Hvis studenter får jobbe med det de er mest motivert for, i tverrfaglige team sammen med KI-verktøy og veiledere, lærer de raskere og skaper mer. Da blir utdanningen både dypere og mer relevant, sier forskeren.

Han ønsker mer prosjektbasert læring som ligner på virkelige utfordringer i arbeidslivet, ikke bare «øvinger» og det han kaller konstruerte problemstillinger.

– Vi må lære mindre om det som allerede er kjent, og mer om hvordan vi skaper det som ennå ikke finnes.

• Les også: Her har KI gått skikkelig galt.

Ser flere trusler

Bernt Arild Bremdal er professor ved UiT Norges arktiske universitet, og en av de første i Norge som tok doktorgrad i kunstig intelligens.

Han er enig i at det er nødvendig med endringer innen høyere utdanning, og at den bør utvikles med større fokus på nyskaping og ut fra studentenes premisser.

Men han understreker at behovet for en endring ikke skyldes fremveksten av kunstig intelligens alene.

– Det er også definitivt en trussel mot det gamle systemet, men det alene har ikke truet universitetssystemet, sier han.

Han peker på at det er problematisk at færre studenter, spesielt etter pandemien, møter opp på campus for å delta aktivt i studiemiljøet.

– Det har i utgangspunktet ikke noe med kunstig intelligens å gjøre. Det har noe med den generelle digitale utviklingen å gjøre, samt at man finner tilfredsstillelse i en form for digital sosialisering, som ofte blir det dominerende i forhold til den fysiske sosialiseringen.

• Les også: Nå skal kunstig intelligens reguleres i Norge.

Ønsker mer dybdelæring

Men han mener ikke at dagens universitetet dekker all kunnskap det er behov for i samfunnet.

– Det å beherske verktøy for å lage nye applikasjoner krever kunnskap, og det er ikke sikkert at universitetet er det flinkeste til å formidle denne kunnskapen, tvert imot. Jeg tror vi allerede ser tendenser til dette i dag.

På den andre siden mener han at universitetet er nøkkelen til å forstå det grunnleggende.

Forskeren sier at en del kan læres av å lese på nett og via YouTube, men:

– For å diskutere og tolke informasjon og sette den i sammenheng med grunnleggende konsepter, som matematikk, er universiteter det riktige stedet. Uansett hva vi kaller det, er universitetets opprinnelige funksjon fortsatt å gi oss dybdekunnskap, sier han.

Professoren mener oppgaven til universitetet er å få folk til å tenke fremover ved å forstå komplekse ideer og gjøre dem til praktiske løsninger når det trengs.

– En spesialisering innenfor master i tekniske fag gjør dette mulig.