Av de 54 som toppet Miljøpartiet De Grønnes stortingslister i 2021, står bare ni igjen.
Publisert: 28.07.2025 22:33
Kortversjonen
- Kun ni av de 54 som toppet Miljøpartiet De Grønnes stortingslister i 2021, stiller igjen i 2025. Det tilsvarer 16 prosent.
- MDG fikk nesten fire prosent av stemmene i 2021, men falt under sperregrensen. Dette har påvirket partiets profiler, med flere unge talenter som har trukket seg.
- MDGs nestleder, Ingrid Liland, erkjenner at partiet må bli bedre til å ivareta unge politikere. Hun håper flere vil finne igjen den politiske gnisten.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
For fire år siden var han talsperson for MDGs ungdomsparti og ladet opp til valgkamp.
Nå har han sluttet å lese nettaviser, logget av sosiale medier og lagt den politiske klimakampen på hyllen:
– Dette røyk. Jeg har gitt opp.
Teodor Bruu (31) er ikke den eneste MDG-profilen som har trukket seg unna offentligheten i etterkant av skjebnevalget i 2021.
Av de 54 som var topp-tre kandidater for MDG i stortingsvalget 2021, står kun ni igjen som listetopper i 2025.
Dette er knappe 16 prosent.
I stortingsvalget 2021 fikk MDG 117.647 stemmer. Hadde partiet bare fått 1721 stemmer til, ville de kommet over sperregrensensperregrensenHvis et parti får mer enn fire prosent av stemmene på landsbasis, så er partiet med i fordelingen av de såkalte utjevningsmandatene. Det er 19 av 169 stortingsplasser som ikke hører til et spesifikt valgdistrikt, men som deles ut til partiene basert på hvor mange stemmer de har fått totalt. .
– Det var tungt. Det var mange av oss som hadde ledende posisjoner i partiet, som hadde vært med ganske lenge. Å få denne i trynet.
Han mener partiet gjorde mye riktig i valgkampen.
– Men det hjelper ikke å spille en god kamp, hvis man taper.
Aftenposten møter ham i Sandefjord, hvor han tilbringer deler av sommeren med storfamilien på hytta.
Sommeren før forrige stortingsvalg var han trolig også nettopp her, sier han. Da var han fortsatt optimistisk:
– Det var en sinnssyk følelse av at dette går veien. At vi har jævlig dårlig tid med noen av disse miljøsakene og at vi ikke klarer å redde alt mulig – men bevegelsen vår vokste, og da kom vi til å få det til, til slutt.
Partiet gikk fra noen få kommunestyrerepresentanter her og der, til stortingsplass og til å styre noen av landets største byer.
– Vi var på vei et sted.
1 av 2Foto: Kelly, Ryan / NTB
– Man føler at man er en del av fremtiden, og så sluttet det kanskje å føles sånn på et tidspunkt.
Aftenposten har snakket med flere listetopper og unge profiler fra 2021.
Noen har gått inn i andre roller i partiet, en del har trukket seg helt ut. Aftenposten er også kjent med at minst én listetopp har byttet parti.
– I 2021 var det veldig mange dyktige folk i MDG – som også var unge. Mange av dem er ute nå, sier Hulda Holtvedt (26) til Aftenposten.
Hun var talsperson for Grønn Ungdom (GU) sammen med Bruu i 2021, og ble sett på som et av MDGs virkelig store talenter.
Også hun er ute av politikken.
– Livet går videre. Jeg var talsperson for Grønn Ungdom i fire år, nå er jeg student og mamma.
Holdtvedt tror flere av de unge listetoppene i 2021-valget «falt mellom to stoler», og dermed ikke fikk oppfølgingen de trengte.
– MDG har ikke lykkes med å få dem med videre. Men jeg tror ikke det bare er MDG sin feil. Det er tidsånden og et rigg som ikke var helt klar for den medieoppmerksomheten vi fikk.
En generasjonskamp
Flere Aftenposten har snakket med, mener MDG ikke tok godt nok vare på de unge profilene sine.
Mange nevner nominasjonskampen mellom partiveteran Rasmus Hansson og Holtvedt, hvor Holdtvedt ble benket ut av annenplassenbenket ut av annenplassenHoltvedt var innstilt til andreplassen på stortingslisten til Oslo, men Rasmus Hansson utfordret henne i kampvotering - og vant. på stortingslisten av Hansson.
– Det ble en kjempesmell for GU når lederen, Hulda Holtvedt, som var bedre i debatter enn de fleste i MDG, ble danket ut, sier én av dem.
Holdtvedt sier selv at personstrider både er slitsomt og demobiliserende.
– Men det er også en del av politikken. Jeg føler vi klarte å fokusere på politikk og valgkamp, etter den nominasjonskampen.
Hun mener tilfeldigheter førte partiet under, i stedet for over, sperregrensen.
Én Aftenposten snakket med, trekker også frem at MDGs mest profilerte politiker, Lan Marie Berg, ikke ble innstilt som MDG-leder i 2023, ifølge NRK.
– Partiet er ikke så gode på strategisk tenking om personer, sier vedkommende.
Berg er én av dem som ikke tar gjenvalg til Stortinget i 2025. Hun viser til uttalelser hun har gitt tidligere: Etter mange år i politikken, ønsker hun å gjøre noe annet.
Gikk lei av politikken
Holdtvedt sier det er naturlig at 20-åringer ikke fortsetter som frivillige på fulltid. Flere Aftenposten snakket med, har ønsket å fokusere på studier.
Partiet hadde også få arbeidsplasser og rådgiverstillinger å tilby. Dette ser Bruu på som en sentral årsak. Han peker også på utbrenthet og å være lei av å jobbe med politikk.
– Hadde ting sett annerledes ut for deg, hvis du hadde fått en posisjon etterpå?
– ... Nei. Det hadde sikkert det for noen, men jeg var ferdig uansett.
– En politikkangst
Bruu forteller om en hverdag som talsperson for Grønn Ungdom, der hans hovedmål var å komme i mediene.
– Jeg måtte gjøre meg mer ekstrem og overskriftsvennlig. Si mer ekstreme ting enn man egentlig mener og late som man ikke ser nyansene – som man ser hele veien.
– Det er ingen enkle løsninger i politikken. Jeg måtte iscenesette meg selv, som en dummere versjon av meg selv.
Bruu sier det har satt seg en «politikkangst» i han, etter at han gikk ut av politikken. Han har slitt med å dra på MDG-ting og leste ikke nyheter i flere år.
– Det setter seg i brystet på meg når jeg går inn i en nettavis og blir minnet på den mediehverdagen.
Medlemmene som forsvant
Det er ikke bare noen av MDGs største profiler som trekker seg ut. Siden 2021 har partiet mistet 20 prosent av medlemmene sine, skriver Klassekampen. Bruu tror dette skyldes tidsånden, og peker på en høyrebølge.
– For noen år siden var kult for unge å være opptatt av klima. Nå er det kult i mange unge kretser å være nesten fascist, og synes Trump er kul.
Ikke engang for Bruu står klima og miljø står på agendaen. Han tenker aller mest på demokrati, fred og verdensordenen, forteller han. Selv om klimakrisen er like mye en krise i 2025.
– Det er en følelse av at løpet er kjørt. At man har prøvd og så når det ikke helt opp, heller ikke da tidsånden var med oss. Når tidsånden ikke er med oss lenger, føles det håpløst.
Nestleder i MDG, Ingrid Liland, sier det er trist å høre at Bruu opplever klimakampen som håpløs.
– Jeg tror ikke han er alene om å føle på den håpløsheten. Når vi banker på dører, så er det mange som sier litt det samme. Samtidig blir det glade for å se at vi fortsatt jobber for klima.
Ingrid Liland
Nestleder i MDG
Hun mener politikken er tøff for unge politikere, og særlig hvis man jobber med klimasaken
– Jeg tror hele det politiske miljøet må bli mye bedre på å ivareta dem. Det er en ganske brutal virkelighet, særlig for unge profiler.
Liland sier MDG er bedre rustet for å ivareta unge politikere i dag. Også i dette valget har partiet en rekke unge listetopper og politikere, påpeker hun.
– MDG er et parti som har lært og vokst, med sin egen størrelse. Vi består ikke av masse erfarne politikere med tykk hud.
Nå håper hun flere «vil finne tilbake igjen gnisten» – og komme tilbake når de er klare.