Tiden er overmoden for en reell samtykkelov

Tiden er overmoden for en samtykkelov, mener Patricia Kaatee i Amnesty International. Foto: Vidar Ruud, NTB

Hvorfor nøler regjeringen fremdeles, lenge etter at alle andre nordiske land har fått en reell samtykkelov på plass?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenpostens kommentator Synnøve Vereide Trampe har ingen store forventninger til forslaget til samtykkelov som regjeringen snart skal legge frem.

«Å starte med at «nei betyr nei» vil være en god start», skriver hun i en kommentar i Aftenposten 29. oktober. Amnesty er uenig. En voldtektsbestemmelse som ikke omfatter situasjoner der den voldtektsutsatte forholder seg passiv, vil være et svik mot tusenvis av voldtektsutsatte. Med dette vil de fremdeles være fratatt muligheten til oppreisning og rettferd i rettssystemet.

Voldtekt rammer mennesker av alle kjønn, men kvinner er særlig utsatt. I Norge oppgir 22 prosent av kvinner å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Voldtektsutvalget konkluderer med at omfanget av voldtekt øker for kvinner i alle aldersgrupper. Utvalget viser at det å bli utsatt for voldtekt kan ha alvorlige konsekvenser for livskvalitet, psykisk og fysisk helse, utdanning og tilknytning til arbeidslivet.

Hvorfor nøler regjeringen?

Det er liten tvil om at voldtekt er et alvorlig kriminalitetsproblem, et omfattende folkehelseproblem og et stort hinder for kjønnslikestilling i Norge. Derfor bør det være en selvfølge at våre politiske myndigheter iverksetter en storstilt satsing mot voldtekt.

I bunnen for en slik satsing må vi ha en reell samtykkelov eller en «ja er ja»-bestemmelse som legger til grunn at ingen kan ha sex med deg før du på en eller annen måte har bekreftet at du vil.

Så hvorfor nøler regjeringen fremdeles, lenge etter at alle andre nordiske land har fått en reell samtykkelov på plass?

Én årsak er at Straffelovrådet for to år siden la frem sitt forslag til ny voldtektsbestemmelse. Straffelovrådet mener at det å ha sex med en person som velger å forholde seg passiv selv om vedkommende ikke ønsker å ha sex, ikke er så klanderverdig at det bør straffes som voldtekt. Straffelovrådet foreslår derfor en voldtektsbestemmelse som stiller krav om at det må vises motvilje i ord eller handling. Det er dette som er en «nei er nei»-bestemmelse.

Tall fra Sverige

En undersøkelse fra Karolinska Sjukehuset i Sverige viser at 70 prosent av kvinnene som oppsøkte voldtektsmottaket i Stockholm, rapporterte om tonisk immobilitet, at de frøs til, var ute av stand til å bevege seg eller ute av stand til å snakke under overgrepet. Hele 48 prosent rapporterte om en ekstrem grad av tonisk immobilitet. Strafferådets forslag til voldtektsbestemmelse ekskluderer dermed minst halvparten av dem som utsettes for overgrep.

Enkelte motstandere av en reell samtykkelov hevder at mangel på samtykke er vanskelig å bevise. De taler mot bedre viten.

Erfaringene fra Sverige viser at det etter innføringen av en reell samtykkelov ble tatt ut 80 prosent flere tiltaler for voldtekt, mens antallet domfellelser økte med 75 prosent.

En tredjedel av sakene som kom for retten, ville ikke ha vært tiltalt som voldtekt under tidligere lovgivning.

Regjeringen har gitt et tydelig løfte i Hurdalsplattformen.

Tiden er overmoden for en reell samtykkelov.