«The Special One»? Nei, i Tyrkia hånes legenden som «The Crying One».

Kan det blir mer eksplosivt enn en presset José Mourinho på hevntokt mot klubben som jaget José Mourinho på dør?

José Mourinho har rukket å havne i flere kontroverser etter noen få måneder i tyrkisk fotball. Foto: AP

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Én ting er at «The Special One» sent torsdag møter klubben han gjorde om til det komplette kaos før Ole Gunnar Solskjær kom inn og skapte en slags ro for snart seks år siden.

José Mourinhos Fenerbahçe mot Eric ten Hags Manchester United i Europa League på en kokende arena i Istanbul er neppe noe for sarte sjeler.

To klubber under massivt press. To trenere som ikke har råd til å tape. Og spesielt én som vil legge karrieren i potten for å vinne nettopp dette ene oppgjøret.

Fotballkamp? Nja, det kan bli ragnarok. Skalk lukene og søk dekning.

Karriere på hell

Det neste spørsmålet er hva portugiseren gjør i tyrkisk fotball. Det opplagte svaret er at han ikke har lykkes de siste årene og nærmer seg siste stoppested.

Mourinho har ledet Porto og Inter til Champions League-triumfer. Han har vært sjef i Chelsea, Real Madrid og Manchester United, i alle har han rasket med seg store og små pokaler.

Den selvutnevnte «The Special One». En gang den beste og mest omtalte treneren i verden.

Så stupte karrieren. Tottenham. Roma. Få måneder etter at Mourinho måtte forlate den evige stad, ble han i sommer hentet til Fenerbahçe.

Oppdrag: Vinne klubbens første seriegull på 10 år.

Årslønn: 120 millioner kroner.

Inntrykket av tyrkisk fotball er at det er stedet gode fotballnavn pensjonerer seg. Et ganske bra nivå, men ikke nær de store ligaene.

Gode penger, et siste eventyr og så er karrieren over. Men også kaos, konflikter og paranoia.

José Mourinho Foto: Murad Sezer / Reuters

«Oss mot dem»

Süper Lig er en bakgård sammenlignet med ligaene Mourinho har operert i.

Men kanskje personligheten hans hører hjemme der. Mourinho har vunnet mange titler, men det er kaos, konflikter, paranoia og konspirasjonsteorier som har gjort José Mourinho til José Mourinho.

Det har vært «oss mot dem» i alle år.

Da passer det bra med Fenerbahçe som i årtier har vært i opposisjon til både rivaler og liga. I 2011 ble klubben utestengt fra europeiske turneringer i to år på grunn av kampfiksing.

Fenerbahçe-president Aziz Yildirim ble dømt til fengsel, men klubben mente at saken var et komplott arrangert av den politiske aktivisten og nå avdøde Fethullah Gülen.

Så sent som i vår truet Fenerbahçe med å trekke seg fra ligaen da flere spillere ble angrepet av Trabzonspor-fans.

Luksushotell

Dette er nå Mourinhos hjem, der de var trivsel i starten. Han ble tilbudt det beste huset i Istanbul, men foretrakk å bo på Four Seasons-hotellet ved Bosporos.

Det billigste enkeltrommet koster 10.000 døgnet, en suite rundt 100.000. Mourinho har bodd der i snart 150 døgn, og det blir ingen liten regning når han forsvinner.

Hver kveld velger han samme måltid: Kyllingsuppe, margarita-pizza, is og vann med kullsyre.

Det høres fint ut, men dessverre for Mourinho er det ikke noe som heter hvetebrødsdager i tyrkisk fotball. Ingen tid eller arbeidsro, men mye støy.

Fenerbahçe ligger på fjerdeplass i Süper Lig, åtte poeng bak rivalen Galatasaray, og det holder ikke. Mediene rapporterer om et «ulykkelig» og «håpløst» lag, det spekuleres i at «Mou» snart sparkes.

30.000 supportere møtte opp da José Mourinho ble presentert i starten av juni. Foto: AP

Hånet av rivalen

Da Galatasaray slo Fenerbache i Istanbul-derbyet, ble Mourinho hånet i rivalens offisielle kanaler.

Han var ikke lenger «The Special One». I sosiale medier døpte Galatasaray om Mourinho til «The Crying One» med et vedlagt bilde der treneren angivelig gråt.

Mourinho har kranglet med journalister og omgivelsene, det gjør han alltid. Som da han var uenig med dommerne på overtid i en kamp Fenerbahçe ledet 2–0.

Han hentet frem sin bærbare PC og plasserte den foran TV-kamera. PC-skjermen viste et stillbilde av situasjonen. Mourinho mente det var dokumentasjon på at dommeren tok feil.

Protesten hjalp ikke og portugiseren fikk gult kort. Det blir ikke mer Mourinho enn det.

Nå er spørsmålet hva som skjer når hans gamle klubb Manchester United kommer til Istanbul.

Det er kun fantasien som setter grensene.