Tettere enn man skulle tro: På disse fem områdene vil slaget stå

Hva har du gjort i sommer, da?

Sannsynligvis har du ikke brukt ferien på å skifte mening!

Der det på få uker har skjedd kvantesprang i amerikansk politikk, er norsk politikk påfallende lik seg selv etter en doven sommerferie. I alle fall skal man tro Norstats ferske måling for NRK og Aftenposten.

• Arbeiderpartiet ser ut til å ha klort seg fast rundt 20 prosent. Et lite skritt for både menneskeheten og Arbeiderpartiet, men et stort skritt for statsminister Jonas Gahr Støre.

For selvtilliten står ikke helt i samsvar med tallene. Nå tror de for første gang på flere år at det er mulig å vinne valget.

• Høyre er landets største parti, men det formidable forspranget har forvitret. Selv med målinger på 24,5 prosent, er det likevel Høyre som må forsvare nedgangen.

Høyre virker likevel bestemt på å ikke la seg vippe av pinnen og holder fast ved sin moderate linje.

• Med sterke 18 prosent fortsetter Frp-leder Sylvi Listhaug å puste Ap og Høyre i nakken. Frp har skyhøy lojalitet, og fortsetter å ta mange velgere fra både Høyre, Ap og Sp.

Men Frp virker å ha lært av andres feil og lar ikke suksessen gå seg til hodet.

• Det er borgerlig flertall, med både MDG og KrF under sperregrensa.

SE ALLE TALLENE HER:

Men det er ingen grunn til å la seg forlede av tallene. Det er mye tettere mellom rød og blå side enn man kan få inntrykk av.

Selv om Erna Solberg i dag er favoritt til å bli ny statsminister i 2025, skal det små justeringer til for at Jonas Gahr Støre får fortsette i jobben.

Ett år før valgkampen går inn i en avgjørende fase, er det på fem viktige områder slaget vil stå:

Hvem har best grep om økonomien?

Hvordan det går med økonomien til land og folk, vil være en hovedsak for både rød og blå side.

Det har knapt gått en dag i sommer uten at Støre eller Vedum har slått fast i en avis eller tv-kanal nær deg at nå – NÅ – snur det og du får bedre råd. Regjeringas strategi har vært å binde seg til forventningene om at prisveksten vil avta, renta etter hvert vil gå ned og at folk får reallønnsvekst.

De vil også legge til at billigere barnehage, gratis ferger og andre velferdstilbud gir folk bedre økonomi.

Risikoen er både at folk ikke opplever at de får bedre råd, og/eller at de ikke gir regjeringa æren for det. De færreste velgere stemmer på partier av takknemlighet.

Høyre har generelt en fordel av at økonomi blir et tema. De vil i større grad peke på de tallene som ikke går rett vei. De vil klistre regjeringa på svak krone, fall i produktivitet, høyt sykefravær og få nye jobber i privat sektor.

Dessuten satser Høyre på at skattepolitikk og et næringsliv som i stor grad har mistet tilliten til dagens regjering, kan gi dem drahjelp.

Hvem kan gi oss tryggheten tilbake?

Økende vold og kriminalitet blant unge, skaper frykt og oppleves som et slags endetidstegn. Dersom ikke den negative utviklingen snur, har det sprengkraft nok til å prege valget.

Sp kan med justisminister og et tydelig standpunkt mot rusreform, markere seg i disse sakene. Men regjeringa er sårbar dersom utviklingen ikke snur raskt. Mange frykter svenske tilstander.

Frp har høy troverdighet som lov og orden-parti. Dersom også innvandring seiler opp som et viktigere tema for velgerne (som vi ser i Europa og USA), kan det forsterke Frps vekst.

Klarer Vestre å få ned helsekøene?

Sykehus og eldreomsorg vil alltid være en svært viktig sak for folk. Med stadig flere eldre som lever lenger, blir det ikke mindre aktuelt.

Det har tradisjonelt vært en fordel for Arbeiderpartiet, men lange sykehuskøer og mangel på helsepersonell tærer på tilliten.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har gått langt i å love store kutt i ventetidene. Om han lykkes, vil være viktig for Aps troverdighet.

Lykkes han ikke, vil Høyre lettere kunne beskylde regjeringa for å være mer opptatt av ideologiske kjepphester enn av pasientenes beste.

Hvem er best egnet til å lede landet?

Et stortingsvalg vil alltid være et statsministervalg. Lederskap har lenge vært Ap-leder Jonas Gahr Støres akilleshæl etter mange år med intern uro og en regjering som har slitt i motbakke.

Vinglete og uklar har vært en merkelapp politiske motstandere (og anonyme, interne kritikere) har klistret på ham.

Høyre-leder Erna Solberg fikk en tillitsboost under pandemien, men avsløringene av ektemannens aksjehandel har gitt henne en real ripe i lakken.

Både nedgangen på målingene og en mer usynlig Solberg, har gitt næring til spekulasjonene om hun har mistet grepet.

Svekket, maktkåt og med en uregjerlig ektemann på lasset er merkelapper motstanderne vil la klebe ved henne.

Erna Solberg har ledet stort på Støre på NRKs statsministermålinger, men i Ap er det nå en merkbart bedre selvtillit. Men smitter det over på velgerne?

Hvem har den beste politiske teften?

Både Ap og Høyre er avhengig av å få best mulig velgere, men valget vinnes gjerne av det partiet som klarer å lokke flest mulig velgere over den politiske midtstreken.

I 2021 var det Sp som vant valget for de rødgrønne. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum traff tidsånden, og hentet velgere i hopetall fra Høyre, Frp og KrF.

Etter et kortvarig blaff av velgertekke for Industri- og næringspartiet, er det for øyeblikket Frp som er jokeren i norsk politikk. De tar velgere i stort monn fra både Ap, Sp og Høyre, og sikrer en borgerlig ledelse.

Der Sp fløy høyt på et distriktsopprør, vinner Listhaug på motstand mot kostbare klimatiltak og utrygghet.

Det kan være helt andre vinder som blåser på denne tida neste år.

Men hvem som evner til å fange dem opp, vil kunne avgjøre valget.