Terrorsaken: Hemmelig ansatt vitnet i forkledning

2 weeks ago 13

Bare noen få personer fikk være til stede under den hemmelige forklaringen.

Intisaar Ali

mandag 15. april kl. 21:26

Torsdag og fredag forrige uke skulle en av de ansatte i Etterretningstjenesten vitne i rettssaken mot Zaniar Matapour (44).

Det anonyme vitnet er en såkalt kildefører. Kildeføreren hadde kontakt med den hemmelige agenten som skal ha chattet med det tidligere ekteparet Arfan Bhatti og Aisha Shazadi Kausar – under forskjellig dekke.

Begge to er nå siktet for medvirkning til terror og nekter straffskyld.

Da det anonyme vitnet skulle forklare seg, ble det gjort over videolink og i forkledning, slik at det ikke skulle være mulig å se hvem det var. De få som så forklaringen i retten, fikk heller ikke lov til å si hvordan vitnet så ut eller hvordan stemmen var.

Retten har ikke latt pressen eller andre være til stede under forklaringen, men mandag sendte de ut et dokument hvor det sto hva vitnet sa.

Der kommer det frem at det anonyme vitnet fortalte i retten at personen er leder for en avdeling med ansatte som jobber med menneskebasert innhenting.

– For Etterretningstjenestens del, så er det snakk om at man både henter inn informasjon ved å fortelle noen at man kommer fra Etterretningstjenesten, eller det kan være at vi gjør det mot mennesker ubevisst ved å utgi oss for at vi er noe helt annet, sa vitnet i retten.

Les også: Terrorchatten: «Ville drepe så mange som mulig»

Agenten vitnet selv ikke i retten. Det er fordi Etterretningstjenesten ikke vil avsløre agentens identitet.

Forklarte seg om samtalene opp mot og etter angrepet

I forklaringen fortalte den ansatte i Etterretningstjenesten at at agenten er en mann, en praktiserende muslim med mye kjennskap om religionen islam.

Agenten fikk i oppdrag fra Etterretningstjenesten i mai 2022. Det var dette oppdraget som førte ham i kontakt med det politiet mener er Kausar.

– Da har agenten et oppdrag om å være i kontakt med en annen europeisk fremmedkriger, en kvinne i en av leirene i Syria, for å innhente informasjon om andre fremmedkrigere, og IS i Syria og Irak.

Han utgir seg for å være en IS-kriger, en som har, på et eller annet vis, utført kamphandlinger på vegne av IS.

– Tanken er at ved å ha den type erfaring, får man større grad av tillit til de IS-medlemmene, eller sympatisørene, man snakker med, som innbyr til at de deler mer av seg selv, forklarer kildeføreren i retten.

Det er samtalen med en annen fremmedkriger som fører til at agenten blir kontaktet av det politiet mener er Kausar den 18. mai 2022.

Ler mer om chatmeldingene her.

Matapour utførte angrepet

Matapour er tiltalt for grov terror etter angrepet som drepte to og skadet 21 personer i Oslo sentrum. Rettssaken mot ham har pågått i en måneds tid.

Bhatti (45) er siktet for medvirkning til grov terror etter Oslo-skytingen i 2022. Han er fengslet i Pakistan, og det jobbes med å få ham til Norge.

Kausar (32) fra Bærum skal ifølge politiet også ha chattet også med agenten i Etterretningstjenesten. Hun er siktet for medvirkning til angrepene den 25. juni.

Hun oppholder seg i dag i interneringsleiren al-Roj nordøst i Syria. Der har hun bodd sammen med sin mindreårige sønn siden kalifatets fall i 2019.

Les meldingene politiet mener Kausar sendte før terroren her og meldingene de mener Bhatti har sendt etter terroren her

Matapours forsvarer Marius Dietrichson, har tidligere sagt at han mener Matapours handlinger kan ha blitt fremprovosert av Etterretningstjenesten.

– Har staten virket inn på gjerningen på en måte som vi ikke kan akseptere, en politiprovokasjon? Har Etterretningstjenesten foranlediget eller provosert frem gjerningen? Spurte han retten i innledningsforedraget sitt.