Akkurat nå
Philip Manshaus hevder han skjulte sykdomstegn under den første rettsbehandlingen av drapssaken mot ham.
Kortversjonen
- Philip Manshaus er under ny rettsbehandling etter å ha drept sin adoptivsøster og angrepet en moské i Bærum i 2019.
- Hovedspørsmålet er hans strafferettslige tilregnelighet under handlingene. Fem sakkyndige vurderer dette nå.
- Manshaus hevder han skjulte psykiske sykdomstegn tidligere. Han har nå en endret stil og fremtreden, og innrømmer å ha vært opptatt av sitt image.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
I 2019 drepte Manshaus sin adoptivsøster og angrep en moské i Bærum. Året etter ble han dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år. Nå er saken tatt opp til ny behandling.
Hovedspørsmålet denne rettsrunden er om Philip Manshaus var strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket.
Under sin forklaring på rettssakens første dag sa Philip Manshaus (28) at det han har gjort, er utilgivelig og at han angrer.
Torsdag ble den tiltalte 28-åringen spurt ut av aktor om alt fra sykdomshistorikk til stilendring.
I retten denne gangen sitter hele fem rettsoppnevnte sakkyndige som skal vurdere nettopp dette.
Manshaus har endret fremtreden siden forrige gang han var i retten.
Han har grodd ut håret og har nå lange, lyse krøller ned til skuldrene, gredd bakover. Dressen han tidligere har brukt, er byttet ut med jeans, en hvit piquetskjorte og briller på nesen. Tidligere har han vært konservativ og korrekt i språket, nå er talen mer uformell, og banneordene sitter løst.
Tok opp utseendeendring
Statsadvokat Trude Antonsen adresserte også stilendringen.
– Du ser veldig annerledes ut nå. Du kler deg veldig annerledes, prater veldig annerledes. Var du bevisst på hvordan du fremsto der, hvordan du så ut?
– Jeg var jo helt besatt av å ha et image. Jeg har slitt med å si det selv, men det gir jo åpenbar assosiasjon til andre saker.
– Er det Breivik du tenker på da, eller?
– Ja.
Språkbruken, sier Manshaus, er et resultat av at han har sittet lenge i fengsel, og at andre innsatte og sjargongen kan ha påvirket dette.
Blir konfrontert med videoopptak
Statsadvokaten konfronterte ham med uttalelser, nedskrevne notater og rapporter fra fengselet.
I et notat fra 2019, kort tid etter at han var pågrepet, skrev Manshaus en slags erklæring på et ark. Han skrev at han gjorde handlingene for å redde den hvite rasen fra overtagelse fra innvandrere, som han beskrev som et pågående folkemord.
Han ble også konfrontert med opptak fra hovedforhandlingen i Asker og Bærum tingrett. Der snakket han om at han forsøkte å overbevise sine brødre om sitt syn på verden og sin ideologi. Mens opptaket gikk, ristet Manshaus på hodet. Han fnyste, pustet tungt og gned seg i ansiktet.
– Det er fullt forståelig at folk får et lite sympatisk forhold til en fyr som det der. Jeg tenker at jeg var helt besatt av å fremstå som noe annet enn det jeg var, sa han etter at opptaket var spilt.
Hadde ikke vært psykisk syk før angrepet
I dag hevder Manshaus at han var psykisk syk før og under handlingene.
Under sin frie forklaring rettens første dag fortalte han blant annet om at han var overbevist om at det skulle komme en invasjon av romvesener.
– Var det et aktivt valg å skjule hvordan du egentlig hadde det for å fremstå som en som hadde ekstrem ideologi, spurte statsadvokaten.
– Ja, svarte Manshaus.
– Jeg tenkte da at hvis jeg blir kjent utilregnelig, vil jeg bare være en gærning, sa han også.
Antonsen spurte om Manshaus noen gang før angrepet har hatt noen diagnose på psykisk sykdom, eller om han har gått på antipsykotiske medisiner.
Det har han ikke, svarer han.
Så spurte hun om noen i Mannshaus’ familie tok opp med ham at de var bekymret for hans psykiske helse. Manshaus svarer at stemoren ville kontakte politiet.
– De bekymringene som for eksempel stemor hadde om deg. Gikk det på din psykiske helse? Eller gikk det på, for eksempel, at hun fant utklipp fra massakre hengende på veggene inne på rommet?
– Hundre prosent.
– Hundre prosent hva?
– Det gjør jo folk bekymret når de ser sånne ting.
- Slik ble Philip Manshaus radikalisert. Hør podkastserien Noen å hate: