Onsdag lanserer Telenor sin årlige sikkerhetsrapport med en klar beskjed til myndighetene: Norge må ta et krafttak for å sikre strømforsyningen.
Rapporten viser hvordan strømbrudd kan få alvorlige konsekvenser for mobildekning, internett, helsevesen og samfunnskritiske funksjoner.
Den viser også at Norge mangler tilstrekkelig beredskap for å håndtere lengre perioder uten strømforsyning.
– Man ser ikke hvor avhengig man er av strøm før den blir borte, sier Christina Celeste Valstad fra Ringerike.
Hun var en av rundt 150.000 som mistet strømmen i uværet «Amy» i slutten av september.
Storfamilien på syv var uten strøm i 16 timer, og de måtte lage middag til alle på ett primusbluss.
Etter erfaringen med 16 timer uten strøm i uværet har hun tenkt mye på hvordan det kunne gått dersom strømbruddet hadde vart i flere dager.
– Vi har bare elbil. Den kan jo ikke lades da, så man blir veldig låst. Mobiltelefoner kan heller ikke lades. Maten i kjøleskap og fryser må kastes etter hvert. Men det er enda verre for dem som er avhengige av strøm for å få vann inn i huset. Slik er det der jeg jobber. Vannet ble borte fordi det kommer inn i huset via en elektrisk pumpe, forteller hun.
– Vi trenger et krafttak for strøm, et helhetlig grep for å sikre robust strømforsyning. Regjeringen må komme sterkere på banen, for uten strøm stopper alt, advarer Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.
Men ifølge energiminister Terje Aasland står det ikke så dårlig til med strømforsyningen.
– Vi har et sterkt og robust kraftsystem i Norge, med en nasjonal leveringspålitelighet på 99,985 prosent, skriver han i en e-post til VG.
Administrerende direktør i Telenor Norge
Birgitte Engebretsen i Telenor peker på at kommunikasjon, helse, finans, vann og avløp – kort sagt alt vi tar for gitt i vårt moderne samfunn – er avhengig av stabil strømforsyning.
Og at ekstremværet «Amy» i slutten av september ga et forvarsel om hva som kan skje.
VG skrev om titusener av nordmenn som var uten strøm på grunn av uværet i slutten av september.
Blant dem var turisthytten i Bergen som måtte kaste frysevarer verdt 50.000 kroner. Og 75 år gamle Erik Øverby fra Tynset som var uten mobildekning i 13 timer på grunn av strømbruddet.
– Det går på sikkerheten løs for de mest sårbare, sa Øverby til VG da.
Når batterireservene dør
Telenor har 8900 basestasjoner som sikrer mobildekningen i Norge. Alle er drevet av strøm, og ved strømbrudd slår batterireserver inn.
I henhold til krav fra myndighetene har basestasjonene to til fire timer batteribackup. Noen holder litt lenger. Men når batteriene er tomme, forsvinner mobildekningen.
Under ekstremværet «Amy» mistet rundt 150.000 husstander strømmen, noen i flere døgn. Strømbruddet påvirket også Telenors nett betydelig.
– På det meste var rundt 600 av våre 8900 basestasjoner ute av drift, noe som gjorde at mange kunder mistet mobildekningen, forklarer Birgitte Engebretsen.
Strømbrudd påvirker ikke bare mobildekningen, men hele samfunnets kritiske funksjoner. Når strømmen forsvinner, rammes helsevesenet, finansielle tjenester, vannforsyning og andre samfunnskritiske systemer, påpeker Telenors siste sikkerhetsrapport.
Dette er også noe menge nordmenn er bekymret for. En undersøkelse YouGov nylig har gjort for Telenor viser at tre av fem er redde for å miste strøm over lengre tid, og like mange er redde for å miste vanntilførsel.
Dette er nordmenn bekymret for
- Å miste tilgang til strøm over lengre tid (24 timer) – 62 prosent
- Å miste tilgang til vann over lengre tid (24 timer) – 62 prosent
- Å miste tilgang til mat over lengre tid (24 timer) – 44 prosent
- Å miste akutte helsetjenester – 41 prosent
- Å miste internett og mobildekning – 33 prosent
(Flere valg var mulig)
Kilde: Spørreundersøkelse gjort av YouGov for Telenor
Energiminister Terje Aasland uttrykker ikke like stor bekymring.
– Kraftforsyningsberedskapen i Norge er god, og nettselskapene var godt forberedt på ekstremværet «Amy.» Det ble mobilisert raskt og arbeidet systematisk med feilretting, skriver han til VG.
Han påpeker at nettselskapene er trente på å håndtere uvær, og selv om opp mot 150.000 mistet strømmen da uværet «Amy» sto på som verst lørdag, var tallet nede i 6000 allerede søndag kveld.
Likevel:
– Regjeringen, NVE og nettselskapene evaluerer konsekvensene og håndteringen av ekstremværet grundig, slik at vi er best mulig sikret neste gang uværet inntreffer, skriver energiminister Terje Aasland til VG.
Les hele svaret fra Aasland her
Vi har et sterkt og robust kraftsystem i Norge, med en nasjonal leveringspålitelighet på 99,985 prosent.
Kraftforsyningsberedskapen i Norge er god, og nettselskapene var godt forberedt på ekstremværet Amy. Det ble mobilisert raskt og arbeidet systematisk med feilretting. Ekstremværet Amy spredte seg over et gigantisk område, fra Nordland til Sørlandet. Da ekstremværet sto på som verst var det opp mot 150.000 som hadde mista strømmen, men allerede søndag kveld var tallet nede i 6.000. Nettselskapene er trente på å håndtere uvær, og har ansvar for drift og gjenoppretting.
Kraftforsyningen er kritisk infrastruktur og bransjen er gjennomregulert. Det er blant annet strenge krav til sikkerhet og beredskap gjennom kraftberedskapsforskriften. I tillegg har nettselskapene sterke økonomiske incentiver til å unngå avbrudd og til å gjenopprette strømforsyningen raskt dersom avbrudd oppstår. Nettselskapenes tillatte inntekt blir redusert i takt med de samfunnsøkonomiske kostnadene av strømbrudd, som gjør det lønnsomt for selskapene å opprettholde høy leveringspålitelighet.
Regjeringen, NVE og nettselskapene evaluerer konsekvensene og håndteringen av ekstremværet grundig, slik at vi er best mulig sikret neste gang uværet inntreffer.
NATOs krav
NATO har vedtatt syv mål for motstandsdyktighet. To av dem handler spesifikt om robust kraftforsyning og robuste sivile kommunikasjonssystemer, skriver Telenor i sikkerhetsrapporten.
Disse sektorene er tett knyttet sammen og avgjørende for nasjonal sikkerhet.
– NATOs medlemsland har forpliktet seg til å bruke fem prosent av BNP på forsvar, hvorav 1,5 prosentpoeng kan gå til totalberedskap, inkludert sivil infrastruktur. Dette gir Norge en historisk mulighet til å investere i sikkerhet på tvers av sektorer, påpeker Engebretsen.
Regjeringen la tidligere i høst frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.
– Denne er et veldig godt utgangspunkt og det er på høy tid at Norge får en langsiktig plan som setter robuste digitale nett på dagsordenen, mener Engebretsen i Telenor.
aJabNeicLitt
Forsterket ekom
Regjeringen har en plan om å doble utbyggingstakten for forsterket elektronisk kommunikasjon (ekom)
. Dette systemet gir enkelte basestasjoner reservekraft for opptil 72 timer.102 kommuner er allerede omfattet av ordningen, og 100 nye skal få forsterket ekom innen 2030.
– Dette er bra, selv om vi gjerne skulle sett at planen favnet enda bredere, sier Birgitte Engebretsen, og viser til Sverige hvor de har satt av 6,75 mrd. SEK til å styrke elektronisk kommunikasjon fram til 2030.
Lærdom fra krig og krise
Telenors sikkerhetsrapport trekker lærdom fra Ukraina, der mobiloperatører har klart å opprettholde nettverk under krig.
Rapporten ser også på erfaringer fra Spania, der et strømbrudd i april 2025 lammet samfunnet i ti timer. «Til og med det å kjøre bil og gå på do ble en utfordring», skrev VGs kommentator da.
Disse eksemplene viser både hvor sårbare moderne samfunn er for strømbrudd, og at det er mulig å bygge mer robuste systemer som tåler kriser, påpeker Telenor i sikkerhetsrapporten.
– Vi må ruste oss for det utenkelige. Robust strømnett er ikke bare en teknisk utfordring, det er en strategisk nødvendighet, sier Birgitte Engebretsen.
Telenor-rapporten slår fast at Norge står overfor et skjerpet trusselbilde med økt geopolitisk spenning, ekstremvær og digital avhengighet. Samtidig blir samfunnet stadig mer avhengig av stabil strøm- og kommunikasjonsinfrastruktur.
Deres budskap er klart: Norge trenger et krafttak for å sikre robust strømforsyning og kommunikasjonsinfrastruktur. Uten dette kan hele samfunnet stoppe når krisen kommer.